– Man kan ikke bla opp en gammel utstilling og oppleve den med dagens øyne. Det kan man med en kunstbok

Billedkunstner og forlegger Christian Tunge er aktuell med slipp av fem kunstbøker på eget forlag.

Da Christian Tunge (27) studerte ved Kunstakademiet i Göteborg i 2014, følte han at mange av de fotografiske arbeidene han jobbet med passet bedre i bokform enn på veggene. Da flere av hans medstudenter følte det samme, tettet han hullet ved å bli redaktør og forlegger for Heavy Books. Siden den gang har han utgitt 14 kunstbøker, fem av dem nå nylig på Los Angeles Art Book Fair, en av verdens største kunstbokmesser. Fredag lanseres bøkene i Oslo, nærmere bestemt på Melk galleri, et kunstnerdrevet visningsrom der han selv er et av hodene bak.

– Hvordan var LA?

– Det var over 40 000 besøkende på fire dager. De nye publikasjonene ble tatt godt i mot, og jeg fikk startet dialoger om nye Heavy-prosjekter i tiden framover.

Omslagsfoto av kunstboka «Manoeuvres» av kunstner Flemming Ove Bech, utgitt på Heavy Books. (Foto: Christian Tunge.)

– Høres litt ut som en rapport til en sponsor. Fortell om noe som gikk dårlig?

– Det gikk jo helt perfekt!

– Noe morsomt?

– Jeg badet i badekaret til Val Kilmer.

For ordens skyld. Kunstneren og undertegnede er gode venner. I gjengjeld lover vi i det minste tilsynelatende undersøkende spørsmål.

– Hva er en kunstbokforlagsredaktørs vanskeligste oppgaver?

– Mange, også flere av kunstnerne jeg gir ut, ser på boka som et slags punktum — et lengre kunstnerisk prosjekt skal ferdigstilles og bli til en publikasjon. Jeg er altså redaktør på et arbeid som har stor affeksjonsverdi og gjerne har tatt flere år å produsere. De vanskeligste valgene tas derfor når man som redaktør må ta grep som på en eller annen måte går på kompromiss med kunstnernes prosjekter, av praktiske, økonomiske eller faglige grunner.

– Gi oss en faglig begrunnet kompromissinngåelse mot en kunstner.

– Det kan for eksempel dreie seg om å kutte ut bilder som ikke fungerer i bokformatet, eller å bruke andre teknikker for å gjengi bildene. Det sier seg selv at en mørkeromsprint laget av kunstneren selv vil se mye bedre ut enn det et boktrykkeri kommer til å få til.

Foto av kunstboka «Manoeuvres» av kunstner Flemming Ove Bech, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)

– Så hva er egentlig forskjellen på en kunstbok, bokkunst og «coffee table book»?

– Jeg eier ikke en eneste «coffee table book», og det blir kanskje å blande epler og pærer i denne sammenhengen. En coffee table book har jo veldig strenge rammer for hvordan den skal se ut og oppføre seg. Rammer som skal forsvare høy produksjonsverdi og stort opplag, fordi at den skal selge. Med Heavy Books prøver jeg å gi ut ting der det kunstneriske prosjektet definerer rammene til hvordan boka skal se ut, ikke omvendt. Selv om man putter en bok på en pidestal får den ikke skulpturell verdi.

Av de 14 utgitte kunstbøkene på Heavy Books, er tre av dem Christian Tunges egne. Han har dessuten vist arbeider på Göteborgsbiennalen, Röda Sten Konsthall, Fotogalleriet og Entrée, i tillegg til at han nå er aktuell med gruppeutstilling på Blomqvist senere denne måneden.

– Når får du tid til å pleie din egen karriere som billedkunstner?

Omslagsfoto av kunstboka «Fade to Black» av kunstneren Kristian Skylstad, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)

– Det er litt derfor vi lanserer fem på en gang. Jeg har jobbet intenst over en kortere periode, og får dermed tid til andre prosjekter. Og bedre vilkår hos trykkeriene, samt større lanseringsfest.

– Hvor er kunstbokformatet på vei?

– Jeg tror at kunst og teknologi følger hverandre tett. Kunstnere åpner dører for ny teknologi, og ny teknologi gjør det mulig for kunstnere å fordype seg i nye teknikker. Innenfor både fotografiet og kunstboka, som er det jeg jobber mest med, er den teknologiske utviklingen enorm. Særlig når det gjelder det rent trykktekniske og hva som er mulig å gjøre med papiret. Eksempelvis i kombinasjon med 3D-printing. Jeg har ingen tro på noen kunstdigibok-revolusjon, og mener at den trykte boka står sterkt.

– Særlig.

– Mitt inntrykk er at boka får en stadig større anerkjennelse som selvstendig kunstnerisk objekt. Samtidig er det mye større ønske fra både kunstnere som tradisjonelt sett ikke lager bøker, gallerier og institusjoner å produsere bøker som utfordrer det trykte mediet. Kulturrådet er også på ballen og har opprettet et eget fond for kunstfaglige publikasjoner.

Foto av spread fra kunstboka «Fade to Black» av kunstneren Kristian Skylstad, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)
Foto av Christian Tunges kunstbok «Two Tides» utgitt på Tunges egne forlag, Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)
Omslagsfoto av «Lyra» av Kamilla Langeland. Boka er håndlaget og printet av kunstneren selv, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)

De aktuelle kunstnerne som nå slippes gjennom Heavy Books er Kristian Skylstad, Kamilla Langeland, Petter Berg, Flemming Ove Bech og Christian Tunge selv. Kurateringen, det grafiske designet og alt annet knyttet til produksjonen av bøkene, står Christian Tunge alene for.

– Hvilke kunstnere velger du ut, og hvorfor akkurat disse?

– Jeg velger enkeltprosjekter foran enkeltkunstnere og prøver å velge prosjekter jeg mener kan oversettes til bokformatet. I tillegg bør kunsten ha potensiale til å utvikles og få mer «verdi» i trykt form.

Omslagsfoto av «Globality» av Petter Berg, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)

– Og hvilke verdier ligger egentlig i kunstboka som kunst?

– For enkelhetens skyld, tror jeg det kan være lurt å skille mellom «artist book» og «art book», der førstnevnte i større grad er et selvstendig kunstnerisk prosjekt, mens en «art book» er en hvilken som helst bok om eller med kunst. En «artist book» har jeg ingen problemer med å se på som et fullverdig kunstnerisk objekt. Den største verdien den har, er muligens at den alltid har aspektet om tiden på sin side: Man kan ikke åpne opp en utstilling fra 2005 i dag og oppleve den med øynene fra 2017. Det kan man med en bok. På den måten får prosjektet en alltid relevant levetid.

– Kamilla Langelands bok koster 1 500 kroner. For ei bok med knytt rygg er det ganske dyrt. Hvorfor skal man som kjøper velge fotokunstboka fremfor et fototrykk til samme pris?

Billedkunstner Christian Tunge har tatt bildene av kunstbøkene som av flere og flere i seg selv anses som kunst. I bøkene: kunstfoto. Alle titlene lanseres på Melk galleri fredag 11. mars. (Foto: Christian Tunge.)

– Jeg synes 1 500 kroner for den boka er veldig billig. Mitt forslag til kunstneren var 5 000. I realiteten består den av over 16 unike, håndprintede, analoge mørkeromskopier. Om man skulle kjøpt disse enkeltvis, ville de kostet mye mer en 1 500 kroner. Likevel tror jeg ikke man skal sette kunst og pris opp mot hverandre på den måten. Man bør kjøpe Langelands bok fordi man har lyst på et unikt skulpturelt kunstverk, som ikke er et fototrykk.

– Ser den, selvfølgelig. Blir det gøy på lansering?

– På fredag vises bøkene for første gang i Norge på Melk på St. Hanshaugen. Vi kjører hyggelige priser på både bøker og øl. I tillegg vises fem nye spesialutgaver montert på aluminium i galleriet, én fra hver kunstner.

Arrangementet er åpent for alle, fredag 11. mars fra klokken sju til ni på kvelden.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2017 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.

Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com