Musikere du bør kjenne til

Udødelige blåtoner fra ørkenen

Presse
Presse
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Da radikale jihadister overtok nordlige deler av Mali i 2012, ble musikk forbudt med tortur som straff for utøverne. For mange var dette tiden for å legge fra seg instrumentene, men for Songhoy Blues ble det tiden for å forme et band.

Det maliske ørkenbluesbandet Songhoy Blues har nylig sluppet første singel fra det etterlengtede albumet «Résistance». Hør den lengre nede i saken.

Songhoy Blues (Foto: Presse.)

GARBA TOURÉ LEVDE et normalt malisk liv som gatemusikant, og med sin gitar var han blitt et vanlig syn i gatene av Diré, nord for Timbuktu i Mali. Men da radikale jihadister tok væpnet kontroll over nordre Mali, visste han at det var på tide å flykte.

Opprørske rebeller konfronterte hverandre i flere måneder, og i mars 2012 ba jihadistene om uavhengighet fra Mali. Konflikten omtales ofte som Malis borgerkrig.

I det nordlige området, også kjent som Azawd, ble straffen for å høre på musikk offentlig pisking eller fengsling. Gitarister risikerte avkuttede fingre, vokalister avkuttede tunger, i visse tilfeller henrettelse.

Annonse

Som tusenvis av andre flyktninger, tok Garba Tourés reise sørover mot Malis hovedstad, Bamako. Hans far, Oumar Touré, som spilte conga for gitarlegenden Ali Farka Touré, fulgte flukten.

For mange ble dette tiden for å legge fra seg musikken. Men for Garba Touré var tiden inne for å forme Songhoy Blues.

Slik ble Songhoy Blues historien om noen musikere som risikerte sine egne liv for å kunne spille musikk, og som uttalte at de måtte drepes for å ties. Det ble tittelen på den kritikerroste dokumentaren «They Will Have to Kill Us First», som dokumenterer ørkenbluesens udødelighet gjennom musikere som Songhoy Blues og Khaira Arby.

Trolig er det nettopp derfor at «Résistance» ble navnet på det etterengtede albumet. Slippdatoen er satt til 16. juni gjennom Transgressive Records, i følge en pressemelding.

Albumet er en oppfølger til det kritikerroste debutalbumet «Music in Exile» som høstet 5/5 av blant annet The Guardian.

EN HYLLEST TIL UTELIVET
I følge pressemeldingen er første singel fra albumet, rykende ferske «Bamako», en hyllest til det yrende nattelivet i Malis hovedstad.

Refrenget lyder «Il Ma Fata» som kan oversettes til «La oss dra ut», i følge pressemeldingen. En slik holdning er fortsatt ikke akseptert i nordre deler av Mali.

– Med «Bamako» ønsker vi å skrive noe gøy og positivt om hvor vi kommer fra. Vi ønsker å endre det negative fokuset til noe som alle kan relatere til, nemlig å dra ut på en lørdagskveld, for å vise at Afrika ikke bare er det man leser om på nyhetene. Det er så mye mer enn det, sier Songhoy Blues i pressemeldingen.

Vi vet jo at det er mye mer enn det: Blant annet strømmende og oppløftende blues fra ørkenen av enestående verdenskvalitet, lett gjenkjennelig i Songhoy Blues’ nye singel:

Songhoy Blues er like kjent for sine liveopptredener som sine innspilte produksjoner og høstet 5/5 hos The Guardian for en av deres konserter i London. De er allerede bekreftet til Glastonbury, Afropunk og en rekke andre festivaler i år, lansert i deres turnéoversikt på egne nettsider. Trolig vil de være et navn å finne på festivalplakater verden rundt, forhåpentligvis også i Norge.

Songhoy Blues spilte på Øyafestivalen i 2015.

SAMARBEID MED IGGY POP
Tracklisten røper et samarbeid med Iggy Pop, om låta «Sahara», som ikke er sluppet enda. Det vi vet er låtnavnene:

1. Voter
2. Bamako
3. Sahara (featuring Iggy Pop)
4. Yersi Yadda
5. Hometown
6. Badji
7. Dabari
8. Ici Bas
9. Ir Ma Sobay
10. Mali Nord (featuring Elf Kid)
11. Alhakou
12. One Colour.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar