– Jeg begynte å male for alvor da jeg var tretten år

Boris Windmeijer
Boris Windmeijer
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

21 år gamle Erlend Evensen droppet ut av videregående for å male, tok diplomet som privatist og kom rett inn på Det kongelige kunstakademiet i Haag som nittenåring.

UKAS KUNSTNER: 21 år gamle Erlend Evensen fra Kristiansand er den yngste kunstneren Subjekt har intervjuet så langt. Han er også den yngste kunsteren Agder Kunstsenter har hatt separatutstilling med, og har fått skryt av blant andre kunstneren Leonard Rickhard. Han er ukas kunstner fordi han er et talent som rett og slett lager noe helt annet enn all annen kunst vi ser i dag, og et kunstnerskap vi tror det er verdt å følge med på.

Maleri av Erlend Evensen. Foto: Anna Zychowicz

VI MØTER Evensen på Skype fra Haag. Utstillingen hans “Forsvinningspunkter”, som åpnet 31. august i år på Agder Kunstsenter er nettopp over, og han er tilbake i Nederland og igang med tredjeåret på kunstakademiet der.

I utstillingsteksten som fulgte med “Forsvinningspunkter” kunne man lese om en verden av drømmer – en verden hvor det kjente og det ukjente opptrer om hverandre:

“Selv om du kjenner igjen ditt eget hus, din egen familie eller stedet du bor på i drømmen, er det noe rart ved det, noe som ikke stemmer, noe skjevt og skakt som forteller deg at noe har forskjøvet seg og du må skyve det på plass igjen.”

Annonse

For litt slik er Evensens malerier. Med sterke farger, og en uvanlig teknisk ferdighet for en som ikke er ferdigutdannet viser han verk som til tider er urovekkende, til tider veldig vakre, men som uansett vekker følelser.

– Jeg har i mange år ansett meg selv som maler, og malt store oljemalerier. Jeg begynte å ta det veldig alvorlig da jeg var tretten år, og ble med det mer og mer sugd inn i det universet. Jeg eksperimenterer med estetikk fra alt fra kunsthistorien til filmhistorien og er opptatt av å lage vakre ting, ting som ikke bare blir intellektuelle, men som virkelig kan røre folk på et mer følelsesmessig plan, sier Evensen.

Maleri av Erlend Evensen. Foto: Anna Zychowicz

Nå sitter han på atelieret sitt på skolen, og jobber han med alt annet enn maleri.

– Da jeg begynte på skole her ble jeg fortalt at jeg liksom ble nullstilt, jeg var ikke noen maler eller mester, og jeg gikk litt i alle retninger. Jeg prøvde foto og skulptur, som ikke var helt for meg, men også performance og video. Jeg begynte å skrive en del, og akkurat nå jobber jeg litt i alle retninger.

– Vurderte du noen gang å studere noe annet enn kunst?

– Jeg hadde ikke lyst til å studere i det hele tatt. Jeg likte aldri skolen, og jeg sluttet på videregående for å male, og tok diplomet som privatist. Egentlig håpte jeg på å ikke bli akseptert på noen skole og heller reise verden rundt, men så kom jeg inn her. Men det å være under en institusjon trigger en rebell i meg, og det tror jeg er bra for kunsten min. Men det er en evig angst og undring over hva jeg driver med.

– Alle barn er kunstnere når de leker

“Energisk malertalent!”, skriver kunstanmelder Frida Forsgren i Fædrelandsvennen om utstillingen. “Han er en talentfull, sympatisk og engasjert ung mann”, sa den kjente norske maleren Leonard Rickhard om han. Og Agnes Repstad, daglig leder ved Agder Kunstsenter fortalte til samme avis at da de besøkte Evensens atelier for to år siden bestemte de seg med en gang: “Vi ville lage en utstilling med han”.

Maleri av Erlend Evensen. Foto: Anna Zychowicz

– Hvordan har du det i Haag?

– Akkurat nå er jeg på en low, og er ikke så motivert. Jeg er ikke så akademisk av meg, så det å passe inn i en struktur er ikke det som passer meg best. Jeg kom litt sent i år, og nå sitter jeg og animerer noen avokadoer som skreller seg selv. Jeg er veldig på animasjon for tiden, og opptatt av alkymi og svart magi, og prøver å anvende disse ideene om å gi liv til noe dødt i animasjonene.

– Hvor kommer interessen for kunst og talentet ditt egentlig fra?

– Jeg har hatt interessen så lenge jeg kan huske. Jeg tegnet og lekte mye som liten – faktisk er jeg fortsatt opptatt av leker, sier han og viser fram en Playmobil-leke han har på skrivebordet.

– Jeg tror alle barn er kunstnere når de leker. Det er ikke et veldig stort gap mellom å leke med lego eller pinner til å lage malerier. Og så var min mor veldig opptatt av å vise meg og søsteren min kunst og film, og tok oss alltid med på utstillinger, sier Evensen.

Maleri av Kristiansand av Erlend Evensen. Foto: Anna Zychowicz                                                                                                                                                                                                                        ‘

Mytologiserer virkeligheten

Utstillingen på Agder Kunstsenter bestod av rundt femti verk, med blant annet scener fra kjente steder i Kristiansand og portretter av sørlandske kulturpersonligheter som Karl Ove Knausgård. Sørlandet – portrettert på en til tider kaotisk måte.

“Jeg spiser Kristiansad og spyr det utover lerretet”, sa kunstneren om utstillingen i et intervju i Fædrelandsvennen.

– Hvilken tematikk er du opptatt av i kunsten din?

– Mytologiseringen av virkeligheten, forholdet mellom ytre og indre sinnsstemninger, og god gammeldags ekspresjonisme. Jeg er veldig opptatt av estetikk, og det å uttrykke ideer man ikke kan uttrykke i ord, eller filosofisk – altså hvordan farger og former som står sammen sier ett eller annet.

Møllepuben i Kristiansand av Erlend Evensen. Foto: Anna Zychowicz

– Og hva med utstillingen i Kristiansand, hva ville du si i denne?

– Kristiansand var temaet, og jeg ville vise byen gjennom alle disse perspektivene. Serien jeg laget av siloen, som skal rives, malte jeg for eksempel akkurat som den er, som en studie av historie og struktur, mens jeg også har med demoner og slikt på den andre siden – og så det er en del ting som befinner seg et sted imellom der.

– Hvilke reaksjoner har du fått?

– Det har vært interessante reaksjoner. De dagene jeg var innom merket jeg at enten det var kunstkjennere eller andre som stod foran bildene så stod de lenge og stilte spørsmål. Jeg tror folk ser veldig forskjellige ting, og at bildene åpnet noe i folk.

Maleri av Erlend Evensen. Foto: Anna Zychowicz                                                                                                                                                                                                                    ‘

Liker å være annerledes

Agnes Repstad ved Agder Kunstsenter forteller at nesten alle bildene i Evensens utstilling i sommer ble utsolgt, og at antall besøkende var det dobbelte av det som er vanlig under en utstillingsperiode.

Hvordan føles det å være den første uten kunstutdannelse som stiller ut på Agder kunstsenter?

– Det føles bra. Jeg liker å være annerledes og gjøre noe som ikke er gjort av alle andre. Og å bare være ærlig mot den jeg er.

– Men her på akademiet føler jeg meg liten og svak. Jeg opplever en del vås rundt meg, det er mange dårlige verk som får så mange unnskyldninger. Selv prøver jeg å ikke si så mye i ord, men heller si det med bildene mine, men mange gjør motsatt. Jeg blir noen ganger litt grilla og nødt til å svare på ting jeg ikke vil.

– Så det er mye dårlig kunst?

– Altså, det er mange dyktige her, men er jeg bare litt lei av en viss type. Det skal være så utrolig mye filosofi, og  jeg forstår ikke om det kommer fra et indre punkt eller ikke. Men det er stimulerende her, og mange flinke å samarbeide med, og med det løfte hverandre fram.

Evensen foran sitt maleri. Foto: Anna Zychowicz                                                                                                                                                                                                                    ‘

En plass for det som ikke passer inn

Evensen er opptatt av kunsthistorien. Han forteller at han henter inspirasjon fra barokken, og liker blant andre Carvaggio, Francis Bacon, Van Gogh og Hieronymus Bosch, og er veldig inspirert av film.

– Særlig italienske bilder fra 60-tallet som Fellini. Jeg kunne holdt på veldig lenge hvis jeg skal nevne alle.

– Ser du mye på kunst?

– Nå ser jeg mye på animasjon, og på ting som ikke er kunst. Men jeg vil vel si at jeg har vært igjennom hele kunsthistorien før jeg kom hit. Jeg synes alt er like relevant fortsatt. Renessansen, middelalderen, og så videre – hvis det er bra er det like sterkt nå.

– Hva synes du om dagens kunst, samtidskunsten?

– Jeg vet ikke helt hva det er for å være helt ærlig. Det er mye skikkelig dårlig og masse inspirerende. Jeg var i Kassel på kunstfestivalen Documenta for noen uker siden, og der var det mye dokumentar og mye politisk som reflekterer en kald ånd som jeg ikke klarer å gå inn i. Jeg tror kunstnere jeg forholder meg til ikke passer helt inn i dag. Det som skjer på den store kunstscenen er ikke så spennende, men det man kan finne under er litt mer fritt og mindre påvirket av en status- og konkurransekultur.

Nærbilde av Evensens maleri av Kristiansand. Foto: Anna Zychowicz

– Det du lager er jo veldig annerledes fra mye annet man ser i dag. Føler du at kunsten din ikke passer inn?

– Jeg tenker at det er en egen plass for det som ikke passer inn – og der passer min kunst inn. Det er mange som ikke passer inn i status quo, men alt går i bølger, folk begynner å bli lei av konseptuelle ting og går framover til noe annet.

– Så kanskje du er forut for din tid?

– Tja, jeg tror begge deler er forut for sin tid.

Maleri av Erlend Evensen. Foto: Anna Zychowicz                                                                                                                                                                                                                   ‘

Altfor mange ideer

– Hvordan ser framtiden ut?

– Veldig usikker og mystisk. Mye skaping forhåpentligvis. Jeg ser for meg å jobbe mer med animasjon og med materialer som ikke har verdi, som søppel, rust og gamle leker.

Med søppel?

– Jeg jobbet som søppelmann noen år, og det likte jeg veldig godt. Jeg trengte ikke å tenke så mye, og ofte fant jeg ting, som i parker hvor jeg fant uåpna halvlitere pils, en fin hatt og masse verktøy. Men også ren søppel, som rust og gamle maskiner som jeg fant en del estetikk i.

– Ellers vil jeg jobbe med universet og mytologien som jeg har inni meg. Vi får se. Jeg har altfor mange ideer, jeg skal jobbe med grafikk og har skrevet en ganske alternativ bok som jeg skal trykke. Men akkurat nå skal jeg jobbe videre med denne avokado-tingen her.

Deler av Evensens utstilling “Forsvinningspunkter” skal også vises i Risør og Mandal i 2018.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar