Marokko

Den tredje veien

I vesten fremstilles ofte religion og feminisme som to motpoler, men i Marokko har dette blitt løsningen.

KAPITTEL 2/3: – Mellom modernitet og tradisjon finnes det kvinner som både er muslimer, og samtidig kritiserer religionens patriarkalske tolkning. Stemmen til disse arabiske kvinnene ble tidligere ikke hørt, sier professor Asma Lamrabet ved The Center for Women’s Studies in Islam i Rabat.

Les også: Den muslimske feministen (Kapittel 1/3 om muslimsk feminisme i Marokko)

Lamrabet forteller at det er mer populært å være religiøs i dag enn før blant unge marokkanere. Flere kvinner bruker hijab i de urbane storbyene enn for tretti år siden. Dermed har det utviklet seg en ny type feminisme i Marokko — en retning som ønsker å være tro til landets kultur, men samtidig føre det videre i nye retninger.

Asma Lamrabet. (Foto: Maria Lokna)

Disse kvinnene ønsker å diskutere feminisme ut ifra sin egen muslimske identitet, og professoren kaller deres stemme for «den tredje veien». Den tredje veien er en alternativ forståelse av likestilling som fremmer kvinners rettigheter i takt med islam.

– I alle land eksisterer diskriminering mot kvinner, og alle forsøker å finne løsninger basert på sin kontekst. I Marokko er religion vår historie, vårt liv og våre minner. Islam er vår kontekst, og vi må finne en løsning basert på det, forklarer hun.

Børster støv av hellige skrifter

Å bruke tusen år gamle religiøse skrifter for å jobbe mot et moderne samfunn kan virke paradoksalt. I hvert fall sett fra et land som Norge hvor stat og kirke er relativt adskilt. Men i Marokko blir det stadig mer vanlig å forsvare kvinners rettigheter fra et islamsk ståsted.

En av de som gjør det er Youssef Gherradi. På takterassen til et av Rabats mest fancy hoteller viser mannen bak FN-kampanjen «Without She I Would Never Be A He» frem notatboka si. I den har han skriblet ned sitater om kvinner fra de såkalte hadithene — fortellingene om profeten Mohammeds liv.

Youssef Gherradi. (Foto: Maria Lokna)

– Islam har lært meg å respektere kvinner og snakke til dem med godhet. I en av hadithene står det skrevet: «Som datter åpner hun døren til paradis til hennes far, som kone fullfører hun halve veien til paradis for sin mann, og som mor ligger halve paradis under hennes føtter», forklarer feministen.

Han blar videre og finner frem fortellingen om profeten Mohammeds første kone Kadidja. Hun har tidligere ikke vært snakket om fordi hun var eldre enn profeten, og ikke jomfru da de giftet seg. Tabu til tross – Youssef mener at historier som disse bør børstes støv av.

– Det er viktig å tørre å se på Koranen og de hellige skriftene med nye øyne. De som har tolket islam de siste tusen årene har bare vært menn. Nå er det på tide at menn og kvinner jobber sammen for å rette opp i et skjevt perspektiv.

Skolejenter i Marokko. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                        ‘

Tar tilbake teologisk kunnskap

Tredje vei-feministene mener at islam stadig har vært i endring. Da religionen startet som en radikal vind på 600-tallet, gikk kvinner i lære og var selv lærere for muslimer.

500 år senere ble de utestengt, marginalisert og frarøvet sin teologiske kunnskap. Men nå mener Lamrabet at situasjonen er i ferd med å snu igjen.

– Sakte men sikkert tar muslimske kvinner tilbake sin teologiske kunnskap, og konstruerer nye tolkninger av Koranen. Dette gjør at vi kan argumentere bedre, og i større grad konfrontere patriarkalske mannlige teologer, avslutter hun.

Kapittel 3 og 4 publiseres fredag 20. oktober. Artikkelen ble først publisert i Aftenposten Innsikt, men er gjengitt etter avtale.

Subjekt i verden

16. til 22. oktober er det verdensuke på Subjekt. Klikk her eller på bildet under for mer spennende innhold om og fra ganske mange land.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2017 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.