Gangnam style

I Seoul har hver femte kvinne utført et eller flere kosmetiske inngrep

Stål og gull: Plastikklinikken PS Beauty Clinic i Gangnam i Seoul består stort sett av klinisk stål, men rundt halsen på doktor Jang Hyuk Lee glinser 24 karats gull lang vei. Han forteller at legeyrket er betalt dårligere enn å være privat klinikkeier når etterspørselen er så stor som den er i dag. (Foto: Danby Choi.)
Stål og gull: Plastikklinikken PS Beauty Clinic i Gangnam i Seoul består stort sett av klinisk stål, men rundt halsen på doktor Jang Hyuk Lee glinser 24 karats gull lang vei. Han forteller at legeyrket er betalt dårligere enn å være privat klinikkeier når etterspørselen er så stor som den er i dag. (Foto: Danby Choi.)
Vi besøkte distriktet med den tetteste forekomsten av plastiske kirurger i hele verden. Dette er Gangnam-stilen.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Den virkelige Gangnam-stilen.

Tysklandsimporterte SUV-er suser forbi langs firefeltsveiene og splitter distriktets høyblokker i to. Vi er i Gangnam, et av verdens viktigste områder for populærkultur og underholdning, men også plastikkmekkaet i landet der det utføres flest kosmetiske inngrep i verden.

Sør-Korea har verdens syvende største film- og musikkindustri, «Hallyu», og konkurrerende underholdningshus strekker seg opp mot himmelen. Det snobbete distriktet huser arbeidsplasser til flere hundre tusen mennesker, hjemmene til en halv million innbyggere, shoppinggater med mange millioner besøkende og spisesteder til hver og en av dem. Og sist, men ikke minst: Over fem hundre skjønnhetsklinikker.

Vi er å vei opp til niende etasje, bare en tredjedel på vei til toppen i en av de mange tusen høyblokkene i Gangnam-distriktet, for å besøke plastisk kirurg ved PS Beauty Clinic, Jang-Hyuk Lee.

Gangnam er et distrikt i Sør-Koreas hovedstad, Seoul, kjent for pengesterk befolkning, uteliv og verdens tetteste forekomst av plastikk-klinikker. (Foto: Danby Choi.)

– Oso oseyo!

Annonse

Sju ansiktssymmetriske kvinner ønsker oss velkommen i kor. De kaller meg journalisten og trekker smilebåndene litt for langt ut i ansiktet. Lokalene er nobel chic: Store, sorte skinnsofaer og gulltapetserte vegger tar oss imot. Vi har en avtale med Doktor Lee, som nå er opptatt med en pasient inne i det hvite rommet.

– Han er her snart. Har du spist lunsj?

– Ja, ljuger vi.

Innrammet langs veggen bak oss er en rekke før- og etter-bilder av vellykkede operasjoner. Trolig operert her, men hvem vet. De sju kvinnene styrer med hvert sitt. De er alle lyse i huden, med store øyne og rette neser. Er de født med dette utseendet?

Tviler litt, må innrømme.

Kirurg Jang Hyuk Lee med hans sju assistenter byr på lunsj. (Foto: Danby Choi.)

– Har noen av dere gjort noen plastiske inngrep selv?

De fniser og peker mot resepsjonisten.

Hun nikker.

Så klart. Hun er jo ansiktet utad.

Og det speiler statistikken ganske godt: En av fem kvinner i Seoul har gjort ett eller flere kosmetiske inngrep, men merkelig nok bare hver syvende kvinne som jobber ved en tilfeldig skjønnhetsklinikk. Eller er det tabu å snakke om?

Stadig mindre, ifølge kirurgen vi snart skal møte.

REKLAME: Gangnam metrostasjon prydes av vellykkede skjønnhetsoperasjoner der modeller holder bilder av en eldre utgave av «seg selv». (Foto: Danby Choi.)

Medisinsk turisme

Det er populærkulturen som holder liv i plastikk-industrien i Sør-Korea. Det er ikke tilfeldig at den medisinske turismen til Seoul har tidoblet seg de siste seks årene. Ny statistikk viser at Sør-Korea er landet med flest plastiske operasjoner per innbygger, og i 2010 ble det utført 770.000 inngrep i Gangnam.

Etter en bratt økning i koreansk kultureksport popper hoteller i området opp med tilbuds-pakker kalt «The Gangnam Style», før de hugges ned igjen i møte med opphavsretten. For den økende turismen skyldes ikke Psy alene: I pakken er det gjerne iberegnet en ansiktsoperasjon.

Seoul har lenge vært en medisinsk hovedstad, og ifølge BBC er medisinske årsaker én av topp fem grunner folk har for å besøke den sørkoreanske hovedstaden. I 2015 reiste i overkant av 200.000 turister til Seoul med medisinsk formål, som de siste tiårene har skapt en helt ny og betydelig turisme for Sør-Korea.

Uvanlig stort skjønnhetspress: I Sør-Korea finner du før- og etter-bilder av vellykkede plastiske inngrep hvor som helst, men særlig i Gangnam. (Foto: Danby Choi.)

Verden som marked

Kirurgene er dyktige, og prisene er lavere enn i andre deler av verden, noe som sørger for at en stigende besøksstatistikk. Og det holdes ikke hemmelig i Gangnam: Plastikk-industrien regjerer Gangnams store metro-stasjoner og undergrunnsshoppingsentre med sine bannere.

Myndighetene sender budskapet gjennom ambassader og bruker millioner på markedsføringen av koreansk kirurgi. Nylig lanserte Sør-Korea en nettside på fire forskjellige språk om landets medisinske turisme.

– Danby-nim!

Kirurgen kommer ut en dør, bukker og ønsker meg velkommen. En kvinne ligger fortsatt på operasjonsbenken, hun har akkurat gjennom-gått en av de mindre neseoperasjonene. Jeg får bare et raskt overblikk før kirurgen drar meg inn i et sideliggende rom, mens enda flere kvinner bretter pleddet av pasienten.

– Det finnes ingen svar i plastisk kirurgi

– Er hun ferdig nå?

– Ja. Nå skal det bare tørkes blod før hun vekkes, så skal vi presentere henne for speilet, sier han.

– Hva hvis hun blir misfornøyd?

– Heldigvis er det stort sett bare positive reaksjoner, og det er noe av det mest motiverende i min jobb.

– Stort sett?

– Ja, det kan skje enhver kirurg at det kommer inn en klage i etterkant. Det finnes ingen svar i plastisk kirurgi, sier han.

Etter hvert kan vi høre i bakgrunnen at kvinnen har våknet. Hun snakker høyt etter å ha ligget bedøvet i flere timer.

– Det blir bedre, sier en av damene, og fortsetter:

– Ansiktet er ganske hovent akkurat nå, men du skal få legge deg og slappe av i et par timer, fortsetter hun, mens de går forbi vårt rom med pasienten assistert i to albuekroker.

Stål og gull: Klinikken består stort sett av klinisk stål, men rundt halsen på doktor Jang Hyuk Lee finner vi 24 karats gull. Han forteller at legeyrket er betalt dårligere enn å være privat klinikkeier når etterspørselen er så stor som den er i dag. (Foto: Danby Choi.)

Et utbredt skjønnhetsideal

Et tydelig skjønnhetsideal er utbredt blant koreansk ungdom. Det kan oppsummeres i én setning, ifølge Dr. Lee:

– Proporsjonert ansikt med store øyne, høy nese og et lite fjes.

Dette gjelder både menn og kvinner. Men hvilken type operasjon er mest etterspurt?

– Uten tvil «double eyelid surgery», sier kirurgen.

I vesten er alle født med doble øyelokk, mens bare halvparten av koreanerne er det.

– Operasjonen er veldig enkel og billig, så mange velger å gjøre dette inngrepet, sier doktor Lee.

– Kjøpekraften i Sør-Korea er sterkere enn i Norge. Altså får en koreaner mer for en vanlig årslønn i Korea enn det vi er vant med, når man trekker fra de gjennomsnittlige avgiftene. Dobbel øyelokk-kirurgi koster mellom fem og åtte tusen norske kroner i Seoul, og er en av de mindre ansiktsinngrepene man kan gjøre. Det skjæres og omplasseres hud mot cirka en tredjedel av en månedslønn for en gjennomsnittlig koreaner i arbeid.

– Vil koreanere se ut som europeerne?

– Det vil jeg ikke si. Det er det sjeldne ved doble øyelokk hos koreanerne som gjør det ettertraktet. Doble øyelokk har vært et symbol på vakre øyne hos koreanere i tusenvis av år, svarer  Lee.

Ønsker å bevare identiteten

– Men synes du ikke at det er trist alle ønsker å se prikk like ut?

– Jo, og vi kirurger tar det svært alvorlig. Vi har et etisk rammeverk som respekterer unikhet.

– Hva vil det si?

– At vi kirurger er enige om at det ikke gavner samfunnet å fjerne ansiktenes karakteristiske trekk, selv om noen selvsagt ønsker det. Vi er driver jo kommersiell virksomhet, innrømmer han.

– Kan du få folk til å se prikk like ut, om du vil?

– Tja. Men det er ikke ønskelig. Vi forsøker å bevare pasientens identitet, selv om vi endrer det til noe vakrere, sier han.

Miss Korea-finalistene fikk mye oppmerksomhet i 2013 for å ligne.

Miss Korea

I 2014 florerte en kollasje av årets Miss Korea-finalister. Memen gikk viralt fordi at missene lignet hverandre på en prikk — bare frisyrene ser ut til å endres fra bilde til bilde.

– Har alle de koreanske missene operert seg med et ønske om å få et mer proporsjonert ansikt med store øyne, høy nese og lite fjes?

Han ler.

– Jeg har sett den, men er ikke enig i at de ligner.

– Hæ, de er jo helt like.

– Ja, men så er jeg jo trent til å se det unike i hvert ansikt. Den kollasjen er heller misvisende, og jeg tror den er redigert for at budskapet om at de ligner litt skal komme tydeligere frem. Dessuten ligner jo koreanere mer på hverandre generelt, enn vestlige. Alle koreanere har sort hår og sorte øyne, mens hår- og øyenfarge i vesten varierer mye, sier han.

Godt betalt

Med myndighetenes økte markedsføring av den sørkoreanske ekspertisen internasjonalt, med mål om en mangedobling av den medisinske turismen, kommer en rekke utfordringer. Dr. Lee mener koreansk ungdom allerede er utsatt for skjønnhetspress, og foretrekker de middelaldrende turistene som pasienter.

– Hvorfor ble det slik at Sør-Korea ble fremst på plastisk kirurgi?

– De sier at koreanere er dyktige i kosmetisk kirurgi fordi vi i motsetning til andre asiatiske land bruker spisepinner i metall, sier kirurgen og ler.

Sørkoreanere spiser kimchi og bulgogi med spisepinner av metall, i motsetning til kinesere og japanere som tradisjonelt har brukt spisepinner av tre. Det har visst med hygiene å gjøre, viser et raskt Google-søk.

Og i PS Beauty Clinic består også alle verktøy av klinisk metall. Med unntak av halskjedet på klinikkeieren, som glinser 24 karats gull lang vei.

Lee forteller at et vanlig legeyrke er dårligere betalt enn å være privat klinikkeier når etterspørselen er så stor som den er i dag. Derfor velger mange koreanske kirurger nettopp denne næringen.

– Nesten et must

Kjøpte vi akkurat en vits som forklaring på at sørkoreanere var blitt gode i plastisk kirurgi?

Vi må spørre igjen.

– Hvorfor er sørkoreanere blitt verdensmestre i plastisk kirurgi?

– Økonomien har skutt rett til værs, og den store popkulturen handler så mye om shopping og det å se pen ut, sier Dr. Lee.

– Men har alle råd til det?

– Det har nesten blitt et must. Det er i hvert fall på vei til å bli det. Så folk sparer oppi månedsvis, sier han.

Plastisk kirurgi har eksistert i Sør-Korea siden 60-tallet, men det er først det siste tiåret det har blitt virkelig populært.

Dr. Lee hevder den teknologiske utviklingen innen kosmetisk kirurgi har kommet lengst i den sørkoreanske industrien, og at utviklingen vil fortsette å gå raskt.

– Snart tror jeg vi kan endre genene, og da trenger man ikke meg lenger, sier kirurgen.

En koreansk kvinne har nylig blitt operert i Gangnam til den nette sum av en halv månedslønn. Hun, som mange andre, valgte en enkel øyelokksoperasjon for å få «doble øyelokk». (Foto: Danby Choi.)

Opplever skjønnhetspress

Dag to.

Assistenten fører oss inn til en nyoperert og vekket pasient, som ligger alene i en seng i enda et sideliggende rom. Interiøret likner på alt annet enn i et sterilt sykehus. Det eneste som er hvitt, er frakken assistenten har på seg. Veggene er sorte med innslag av gullelementer. Det er flere speil og enda en skinnsofa for besøkende.

– Gratulerer så mye! Er du fornøyd?

– Jeg tror det! Det er ikke så lett å se nå, snøvler hun.

Hun har vært gjennom en «mindre» operasjon, skjæring i nesebrusken for å gjøre den smalere.

– Jeg er klar over at det alltid er en risiko knyttet til plastiske inngrep, og du vet aldri hvordan resultatet blir. Men jeg ble trygg på kirurgen, og nå er jeg glad for at jeg turte, sier hun.

Hun mener hun lenge har vært plaget av sitt utseende, men nekter ikke for at hun har blitt motivert av popstjerner på tv- og dataskjermer.

– Opplever du et skjønnhetspress?

– Ja, selvsagt. Samtidig forstår alle innerst inne at ikke alle kan være pene. Jeg gjorde dette aller mest for meg selv, jeg var så lei av å hate min egen nese, sier hun.

Hun har tidligere operert øyelokkene, og anbefaler kosmetiske inngrep til andre i samme situasjon, for å heve selvtilliten.

– Det føles som å fjerne en en stor plage. En fysisk endring på kroppen gjør svært mye for en, psykisk også, sier hun.

Halvparten av sørkoreanerne bor i hovedstaden Seoul.

Ikke lenger tabu

Kirurgen Jang Hyuk Lee forteller også at tabuet knyttet til plastisk kirurgi har forsvunnet.

– Det blitt så populært at man ikke bryr seg, sier han.

På den andre siden av veien står taxien jeg skal reise tilbake til hotellet i. Du vil ikke stå på feil side: Nærmeste usving er en evighet unna.

Jeg forteller sjåføren at jeg akkurat har intervjuet en plastisk kirurg og en pasient til et norsk medium om medisinsk turisme til Seoul. Han mente mye om saken.

– Hvorfor må koreanerne stå i kø for å reise opp til himmelen etter døden, spør han.

– Vet ikke?

– Fordi englevaktene bruker så lang tid på å sjekke ansiktene opp mot passbildene deres.

 

Subjekt i verden

16. til 22. oktober 2017 er det verdensuke i Subjekt. Klikk her eller på bildet under for mer spennende innhold fra ganske mange land.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar