– Helleland har ikke rikket seg en millimeter til tross for en elendig kunstnerøkonomi

Styreleder i NBK, Hilde Tørdal, forteller hvorfor Kunstnernettverket nå går hardt til verks og arrangerer kunstneraksjon foran Stortinget torsdag.

På torsdag denne uka arrangeres Kunstneroppropet, en markering foran Stortinget mot «en elendig kunstnerøkonomi». Bak tiltaket står Kunstnernettverket — 20 landsomfattende organisasjoner som representerer 29 000 skapende og utøvende kunstnere i Norge.

Blant organisasjonene som arrangerer oppropet finner man Norske Billedkunstnere (NBK). Vi tok en prat med foreningens styreleder Hilde Tørdal.

FIKK ARBEIDSSTIPEND: Edvard Munchs «Skrik» (1893) har blitt symbol for Kunstneroppropet. – Munch fikk reisestøtte, arbeidsstipend, muligheten til å dra til utlandet og ble vurdert av en kunstnerjury, sier NBK-styreleder Hilde Tørdal. (Foto: Wikimedia Commons.)                                                                                                                        

– Hva skjer på torsdag?

– Da er det kunstneraksjon. Alle er invitert til å møte opp foran Stortinget klokka tre, og det vil bli holdt appeller og markeringer i et par timer. Vi vet at det vil bli holdt appeller fra medlemmer i kulturkomiteen på Stortinget akkurat da. Symbolet for aksjonen er Munchs «Skrik», og vi har oppfordret folk til å klippe ut og lage sin egen «Skrik»-maske som de kan ta med.

Hvorfor Edvard Munchs «Skrik»?

– Alle vet hvem Munch er, og Munch fikk reisestøtte, arbeidsstipend, muligheten til å dra til utlandet og ble vurdert av en kunstnerjury – for eksempel da han ble tatt inn på Høstutstillingen med verket «Syk pike». Det var avgjørende for hans karriere og suksess. Hans kunstnerskap tjener som  et eksempel på hvilken kunstnerpolitikk som faktisk fungerer for kunstnerne. «Skrik» oppsummerer de fire punkene vi kjemper for. Han er en del av verdensarven, og er et eksempel på at våre forslag vil nytte.

– Tror du oppropet vil ha en effekt? Vil regjeringen høre på dere?

– Hvis ikke vi trodde det, ville vi ikke gjort det, men Helleland har ikke rikket seg en millimeter på tross av bevis for en elendig kunstnerøkonomi og ikke tatt kunstnernes innspill på alvor. Nå vil vi ha med oss alle de andre partiene på Stortinget og da vil regjeringen måtte gi seg, for de er i mindretall nå.

– Jeg håper at politikerne vil ta kunstnerøkonomien på alvor og prioritere den. Det holder ikke at det ble skapt kunst i Norge for hundre år siden. Kunstnerne krever bedre rammebetingelser som gjør det mulig å skape nye verk og utøve kunst, nå og i framtida.

Munchs «Det syke barn» (også kalt «Syk pike»), som ble tatt inn på Høstutstillingen i 1886. (Foto: Wikimedia Commons.)                                                                                                                                                                                                                  ‘

Vil ha høyere kunstnerstipender

– Hva krever kunstneroppropet?

– Kunstnere har i kulturpolitikken blitt ignorert av denne regjeringen. Det er fint at den treårige lønnsreformen for kunstnerstipend har fått tilslag for to av årene, gjennom budsjettforliket med KrF og Venstre, men det trengs større grep for å bedre kunstnerøkonomien i Norge.

– Vi har samlet oss om fire krav, som direkte vil bedre de kunstneriske inntektene. Regjeringen har gjort en skivebom med statsbudsjettet når de sier at de har styrket kunstnerøkonomien — vi mener at deres forslag bidrar til å styrke næringene omkring kunstproduksjonen, ikke selve produksjonsleddet, som er kunstnerene selv. Kunstnerne må høres; derfor dette oppropet. 

Tørdal forteller at øverst på lista over krav står en treårig lønnsreform for kunstnerstipendene, som har som mål å kompensere for nedgang over flere år.

– Mens et arbeidsstipend i 1963 lå på 82 prosent av et normalårsverk, lå det i 2014 på 41 prosent av en gjennomsnittlig heltids årsinntekt i Norge. Det er et dramatisk kutt. Reformen skal løfte stipendene opp tilsvarende 50 prosent gjennomsnittlig årsinntekt, og vi vil at det skal bli flere stipend på sikt.

Mener regjeringens forslag er udemokratisk

Den neste kravet er oppnevningsretten for stipendkomitéene. I dag er det 29 000 organiserte kunstnere som gjennom demokratisk valg velger hvilke kunstnere som skal sitte i komiteene for å vurdere søknader, men regjeringen vil la oppnevningsretten gå til et utvalg på fem personer i Kulturrådet som skal avgjøre sammensetningen. 

– Det er 24 stipendkomitéer som skal oppnevnes, og vi tror regjeringens forslag fører til en svært uheldig maktkonsentrasjon i norsk kunstliv. Dagens ordning sørger for en sunn maktspredning og bør ligge hos kunstnerne slik den alltid har gjort.

– Hvorfor?

– Fordi det er kunstnerne som har skaffet til veie disse pengene, gjennom å være pådrivere for statlige stipendordninger. Det er ikke våre penger, men vi har sterkt eierskap til dem. Vi deler også ut andre midler avsatt til stipend, og de vurderes under ett.

– Tar du oppnevningsretten bort fra kunstnerne får du kanskje to stipendordninger og dobbel søknadsrunde. Da må man bruke stipendpenger til å juryere, som i praksis betyr mer byråkrati. Det er sløseri med både kunstnerens tid som søker, komiteens tid for vurdering og sekretariatet som jobber med dette må gjøre dobbelt arbeid.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland. (Foto: Kulturdepartementet)                                                                                                                                                                                                                ‘

– Billedkunstnerne tjener ikke lengre på å lage utstillinger

Det tredje punktet kunstneroppropet kjemper for er en generell økning i Norsk kulturfond, som Kulturrådet forvalter. I fjor var det ingen økning, og i år er det bare foreslått en prisjustering.

– Siden kunstnerøkonomien er så presset trenger vi mer penger inn i institusjonene, slik at disse kan betale kunstnerne både honorar og vederlag. På billedkunstfeltet er det nå sånn at du ender opp med å ikke tjene noen ting når du lager utstillinger, fordi det har blitt så dyrt å produsere, samtidig som inntektene har sunket. Vårt krav er en økning på 50 millioner kroner for alle kunstnergrupper.

Det siste kravet er kuttet i utenriksdepartementet, som går til å fremme kultur i utlandet. Tørdal forklarer at dette for eksempel gjelder reisestøtte når kunstnere skal til utlandet og frakte tunge skulpturer, eller bare reise for å stille ut.

– De mulighetene som finnes gjennom å få en internasjonal karriere er viktig for oss og er med på en profesjonalisering av norske kunstnere, som i økende grad er attraktive internasjonalt. Denne regjeringens politikk har også ført til at vi har mistet vår kulturattaché i London og i Moskva, og den fagkompetansen på ambassadene vil vi ha tilbake.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2017 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.