Samler personlige historier om møtet med offentlige kunstverk

Hvordan opplever folk kunstverkene som står i det offentlige rom? Det er KORO som spør, i en ny kampanje for å fremme nettopp denne kunsten.

Kunst i det offentlige rom (KORO) er et statlig fagorgan som har som hovedoppgave å sikre at flest mulig skal kunne oppleve kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom over hele Norge.

KORO produserer, forvalter og formidler kunstprosjekter ved blant annet skoler, universiteter, politiske institusjoner, rettslokaler, asylmottak og andre offentlige annlegg.

I deres nye kampanje, «Mitt kunstverk», samler de nå sammen folks historier om kunstverk, og oppfordrer folk i hele Norge til å sende inn bilder og egen tekst om offentlig kunst som betyr noe for dem.

Vi håper at «Mitt kunstverk» bidrar til at folk snakker sammen og at man får en dialog om kunsten som er der hvor folk ferdes. Det finnes også mange verk i det offentlige rom som mange ikke vet om, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier Ellen Marie Fodstad, formidlingsansvarlig i KORO. 

«Historja» av Britta Marakatt-Labba på UiT. (Foto: Monica Grini)
«Historja» av Britta Marakatt-Labba. (Foto: Monica Grini)                                                                                                                                                                                                          ‘

Kunst på universitetene

Monica Grini er en av de som har sendt inn sin historie, og skriver om sitt forhold til verket «Historja» av Britta Marakatt-Labba på Universitetet i Tromsø.

Verket består av broderi som viser ulike scener fra samisk historie, mytologi og hverdagsliv på et 24 meter langt lin-klede.

Både verkets størrelse, detaljrikdom og det tidkrevende arbeidet som ligger bak, er av imponerende skala. Likevel virker verket aldri dominerende, skriver Grini.

– Samisk historie har aldri tatt opp stor plass i de nasjonalstatlige historiefortellingene, slik heller ikke broderiet som kunstform har opptatt stor plass i kunsthistoriebøkene. Maleri, og særlig storskala historiemaleri, har vært i toppen av sjangerhierarkiet det meste av tiden. På lavmælt vis påpeker og utfordrer Marakatt-Labba ulike lag av dominerende strukturer, i et verk som har vært en viktig daglig påminning for mitt eget arbeid som kunsthistoriker ved UiT.

LES MER:Dette er den beste offentlige kunsten i Oslo

– Skulpturene «lever»

Cerebellum av Christian Sunde. (Foto: )

KORO har det overordnede forvaltningsansvaret for statens samling av kunst i offentlige rom, som omfatter cirka 7000 verk på til sammen 920 ulike steder i Norge og ved norske ambassader og konsulater i utlandet. Et av disse er «Cerbellum» av Christian Sunde, som står i Langgata i Sandnes.

– Denne skulpturen går jeg forbi hver dag til og fra jobb, skriver Janne Weisser, om kunstverket.

Verket er en del av flere skulpturer, som består av et abstrahert, menneskelignenede hode i pleksiglass, plassert på en søyle

– Hodene har integrert lys i hvitt og rødt – som styres av bevegelsessensorer. Dette gjør at skulpturen «lever» og endrer seg etter hvilken tid på døgnet en passerer dem – om det er sol eller mørke. Jeg synes skulpturene er svært vakre og underfundige – og jeg ser noe nytt i de hver dag, skriver Weisser.

LES MER: Dette er den beste offentlige kunsten i Kristiansand

Hvorfor er kunst i det offentlige rom viktig?

– Den offentlige kunsten er tilgjengelig for svært mange siden den befinner seg på fellesarenaene hvor folk ferdes og oppholder seg. Man trenger ikke betale inngangsbillett eller forholde seg til åpningstider, sier Fodstad.

Hun mener at det er svært viktig å skape dialog og formidle kunsverkene for at de i tillegg til å være tilgjengelige, skal gi mening for flest mulig.

– Kunst i offentlige rom kan gi stemme til andre enn de som vanligvis blir hørt i offentligheten og synliggjøre mangfoldet av ytringer og uttrykk som preger samtidskunsten, sier Fodstad. 

KORO har fått en rekke bidrag til kampanjen «Mitt kunstverk», fra ulike deler av landet, men ønsker flere.

– Mange sender inn på impulsen når de ser et verk, mens andre bruker lang tid på å formulere hvorfor akkurat det verket treffer dem. Vi har allerede fått mange bidrag, men ønsker flere fra hele Norge, sier Fodstad.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2017 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.