I samarbeid med Red Bull Music

– En god DJ tør å utfordre dansegulvet

Han utgjør den ene halvdelen av to ganger Spellemannominerte Mungolian Jetset og har spilt musikk på statskanaler og undergrunnsklubber i Oslo siden tidlig 90-tall. Pål Nyhus, bedre kjent som Strangefruit, er første DJ ut i Subjekt og Red Bull Musics nye DJ-program: Subjekt Sets. (Se DJ-settet nederst i artikkelen.)

«EN LEVENDE LEGENDE», skriver Øyafestivalen om Strangefruit. Produsenten og DJ-en har i hvert fall vært en sentral figur for den norske dansemusikkscenen siden 1991.

Pål «Strangefruit» Nyhus har spilt på statskanaler og undergrunnsklubber siden tidlig 90-tall. (Foto: Danby Choi.)

Fra 1997 til 2002 hadde han sitt eget lørdagsprogram for elektronisk musikk på NRK P3, og det ble furore da programmet ble kuttet etter fem års sendetid. Samme året vant han Natt&Dags tittel «Årets beste DJ», og siden har han holdt det gående som den ene halvdelen av den to ganger Spellemannominerte produsentduoen Mungolian Jetset og hatt en aktiv karriere som DJ.

Foruten musikken er han deltidsansatt på Sagene Aktivitetsskole, hvor han jobber med det han kaller for «et herlig sammensurium av Oslos fremtidige multikulturelle østkantselite.»

– Det er forøvrig en jobb som ikke er helt ulik utelivsbransjen, sier han.

– Hvorfor det?

– Uten å fornærme unga, krever jo for eksempel matservering av første- og andreklassinger den samme typen vakthold og håndtering av klientellet som på et populært utested. Særlig når det er risgrøt som serveres.

– Dead. Hvor gammel er du?

– Man spør ikke ei kjerring i overgangsalderen om slikt.

Det forblir et mysterium, men vi kan avsløre at Pål Nyhus er fra Stavsberg, ei lita grend utenfor Hamar, og at han flyttet til Oslo i 1992.

– Var alt bedre før?

– Nei, overhodet ikke. Men DJ-ene, klubbene og tilsvarende musikk i tidsrommet 1978-84 var nok det. Lett for meg å si, da, som var mellom 10 og 12 år den gangen. Men, det var usedvanlig mye nytt som smeltet sammen på den tida.

Pål «Strangefruit» Nyhus i hans nærområder på Grünerløkka, hvor han har bodd de siste 15 årene. (Foto: Danby Choi.)
Pål «Strangefruit» Nyhus i hans nærområder på Grünerløkka, hvor han har bodd de siste 15 årene. (Foto: Danby Choi.)

– Som hva da?

– På den ene siden, kom det et hav av nye instrumenter, spesielt synther. Minimoogen, Roland 303, SH-1, Juno, Linn Drum, 808- og 909-trommemaskinene, Prophet 5, og så videre. Alt dette ble lansert sånn roughly i samme tidsrommet.

Og med en haug av uprøvde instrumenter kom også en helt ny, prøvende og for noen kanskje et «amatørmessig» lydbilde med banale melodier og prøvende stil.

– Musikere og produsenter eksperimenterte med nye instrumenter uten å ha noe annet enn ren lekelyst å forholde seg til. Jeg tror at det var med på å åpne opp kreativiteten uten at det var låst til stil, form og «farge».

Ut av det kommer det Strangefruit mener var en peak for klubbmusikken.

– Musikken var leken og gjerne noe naiv i fremtoningen. Men den var også uhyre original og innovativ, gjerne uten at man egentlig visste det.

Pål Nyhus har hele sin vinylsamling hjemme i egen leilighet på Grünerløkka, men de siste årene har han for det meste spilt digitale filer, ofte spiller han inn sine vinylskiver. (Foto: Danby Choi.)

Fra gutterommet til Paradise Garage

Nyhus’ første klubbminne var egentlig bare en illusjon. En forestilling av hva det kunne være å klubbe, ved å lese om Paradise Garage i musikkblekka New Musical Express i 1983.

– Det var jo på nogenlunde samme tiden at interessen for klubbmusikken kom. Jeg slukte det jeg kom over av synthpop, tidlig rap, Minneapolis-funk, postpunk, italodisco, kunstpop, og så videre, alt som på sett og vis er opphavet til mye av det vi kjenner som house eller techno i dag.

– Hva er din beste klubbopplevelse, og hvorfor?

– Jeg er egentlig ikke en sånn «beste opplevelse, livsrett eller favorittfarge»-fyr, men jeg …

– Sorry. Subjekt sjæl.

– Men minnet som stiller sterkest er min første tur til New York. Jeg var heldig å få med meg Francois K, Danny Krivit og Joe Clausell på «Body And Soul» i sin peak, og det ga meg nok en tilnærmet religiøs klubbopplevelse. Det å kunne få delta i etterdønningen av Garage-kulturen er nok det nærmeste kirka jeg kom.

– Hva skjedde der?

– Her danset jeg med sekstiårige danseakrobater som talkumpudret gulvet, queens i alle fasonger, samt tyske, britiske og japanske turister, alle i en innlevelse som føltes dypt menneskelig og spirituell. I tillegg hørte jeg for første gang klubbklassikere som «Equitoreal» (Dubtribe), «Beau Mot Plage» (Isolee) og «Groove La Chord» (Aril Brikha) mikset sammen med gammel soul, funk, jazz og discoklassikere gjennom et høyttalersystem jeg ikke hadde hørt maken til. Bedre enn det tror jeg ikke det blir.

Her på det lokale Posten-kontoret på Grünerløkka, for å hente noen vinylplater han har bestilt fra Discogs. (Foto: Danby Choi.)
Her på det lokale Posten-kontoret på Grünerløkka, for å hente noen vinylplater han har bestilt fra Discogs. (Foto: Danby Choi.)

Elektronisk kutt i P3

I 2002 kuttet NRK P3 «brutalt» i satsningen på elektronisk musikk-programmer. Pål Nyhus’ lørdagsprogram, som hadde gått på lufta i fem år fra 1997 til 2002 ble kuttet, og et par år senere også Olle Abstract sitt. Den gang ble det en opphetet debatt om kuttingen, men også da DJ Friendly sitt house-program ble kuttet fra den statlige ungdomskanalen senest i fjor.

– Jeg tenker at det er urimelig forutsigbart. Men NRK P3 tror nok at elektronisk musikk er mer enn nok dekket ved å spille noen EDM-vennlige hits gjort av Kygo, Kagu og Kibb.

– Holder ikke det da? Hvorfor skal man høre på sånn derre gammeldags house-musikk når vi har Kygo, «Kagu» og «Kibb»?

– Kygo er ikke en erstatning for noe. Det er bare superkommersiell musikk av nutiden. Ikke at det i utgangspunktet er noe spesielt galt med det, da jeg ikke har et vondt ord å si om Kygo. Han virker som en trivelig og flink fyr.

– Dessuten likte jeg jo den tiden mye av det beste som ble laget var preget av en slags «art by accident»-holdning. Tar man eksempelvis tak i deler av dagens kunstmusikk eller eksperimentelle scene, vil man høre at den kan fortone seg som rimelig utstudert i forhold. Sånn sett må jeg faktisk gi kred til den nye popmusikken (kanskje ikke akkurat Kygo), da den også virker i å kunne virvle seg inn i en slags «alt er lov»-tilværelse igjen.

– Så hva er egentlig problemet?

– Statskanalen bør kanskje bli dyktigere på å vise frem mangfoldet innen såkalt elektronisk musikk, da det etter hvert har blitt en rimelig bred kultur av mange sjangre. Kanskje altfor mange sjangre?

– Kanskje?

– De var veldig flinke på å vise bredden, men så bestemte de seg for å bli mindre flinke på det, virker det som. Problemet med NRK er jo at det har vært en veldig intern gjeng som har styrt der i alle år.

– Ja, det var tema i ‘praten her om dagen. Den nye platepraten, altså. Men til Ballade sa du i 2002 at «Jeg tviler på at de har hørt på programmene mine før de sparket meg». Det er ganske drøyt å melde. Hørte du på ledelsens begrunnelse for kutting av programmet?

– Jeg sa det som en reaksjon på et utsagn fra ledelsen. Jeg husker det riktignok ikke ordrett, men de begrunnet utskiftningen av meg med Elin Vister med noe sånt som at «nå er det på tide med en mer eklektisk stilretning i dj-programmene, fremfor den rigide taktfaste formen vi har hatt», noe som for meg føltes rimelig avslørende.

– For ditt program var?

– Eklektisk, allsidig og rimelig frittflytende sjangermessig.

Pål «Strangefruit» Nyhus i hans nærområder på Grünerløkka, hvor han har bodd de siste 15 årene. (Foto: Danby Choi.)
Pål «Strangefruit» Nyhus i hans nærområder på Grünerløkka, hvor han har bodd de siste 15 årene. (Foto: Danby Choi.)

– Utviklingen er homogen

Nyhus mener at utviklingen på DJ-fronten på et globalt plan er homogen i forhold til hva befolkningsblandingen tilsier.

– I hvert fall dersom man velger å bruke det fotografiske DJ-portrettet som mal. Der kan det se ut som det til og med er samme mann og kvinne som går igjen blant utøverne. Han eller hun er en usedvanlig alvorlig og humørløs skapning, gjerne iført piggsveis og brunkrem med et insisterende nesten anklagende blikk. Mon tro om det rett og slett er en avatar av et slags supermenneske.

– Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er å ta DJ-ing litt for langt. Ellers sier jeg som jeg alltid har sagt: Man er ikke nødvendigvis allsidig selv om man spiller både deep house og Berliner-techno.

– Lol! Vinyl eller USB?

– Som format i seg selv er jo vinylen uslåelig. Jeg må si at gammel vinyl ofte står seg best.

– Men du spiller gjerne USB?

 Jeg har nesten nærmest gått over til å spille med det. Er det en ting jeg ikke savner, så er det å bære på alle platene.

Men han kjøper fortsatt en hel del plater, og ofte spiller han dem inn før han tar dem med ut på klubbene for å spille dem via USB-minnebrikken.

– Jeg er forøvrig pro-digital og åpen for filer fra 16 bits og oppover, og under hvis jeg må. Det er ikke en kjensgjerning at en digital remaster blir bedre på en analog 180 grams vinyl, men altså, som DJ er jeg sjeleglad for USB-en sitt inntog. Ikke minst fordi at jeg og kan pakke sticken inn med vinyler rippet i glorious 24 bits-format, og heller la skivene stå og skinne i hylla. En real vinn-vinn, det der.

Pål «Strangefruit» Nyhus i hans nærområder på Grünerløkka, hvor han har bodd de siste 15 årene. (Foto: Danby Choi.)

Teft, musikalitet, teknikk, timing og originalitet

Disse ordene bruker Pål Nyhus for å beskrive en god DJ.

– Det kan være mye, men først og fremst det. En god DJ må selvfølgelig kommunisere med gulvet og vite nærmest intuitivt hvordan å styre det, men de aller beste er jo gjerne de som også tør å utfordre det, tømme det, for så å fylle det.

Han legger til at kunsten å kunne varme opp (for en annen DJ) er en egenart.

– Hos noen DJs virker denne essensielle kunsten nærmest fraværende, men som gjerne skiller den virkelige musikkinteresserte DJ-en fra den mer populistiske.

– Helt sant, tror jeg! 

– Man skal heller ikke glemme at forskjellige stilarter krever forskjellige teknikker, hvor man i de mer upbeat-vennlige lett kan bli fanget i beatmiks-fella. En god DJ er vel således kanskje først og fremst en DJ som klarer å levere og binde sammen lange interessante sett, i variert tempo, form og innhold.

– Har du noen tips til aspirerende unge DJs?

– Les og hør historien, vær aktsom, respekter de eldre hærførerne av diskodronens flamme. Nei, altså, i dag er det nok like «lurt» å prøve å finne et eller annet i virvaret av teknologiske hjelpemidler for så å gjøre et eller annet som er helt åpenlyst, men som ingen så kunne gjøres.

– Samtidskunst, i følge noen: «I could’ve done that» + «bu you didn’t».

– Unge folk i dag har en annen teknologiføling enn hva for eksempel jeg har, og jeg vil tro at de beste nye DJ-ene vil kunne klare å improvisere frem nye uttrykk, der som for eksempel jeg ikke kan se komme.

– Som en noe eldre «konnosør» av den mer tradisjonelle DJ-formen, vil jeg også gå tilbake til første svaret. For i motsetning til hva jeg opplevde på begynnelsen av åttitallet, er jo ikke klubbkultur siste nytt, så det å sette seg inn i historikken og utviklingen av den, er noe jeg anbefaler.

– Hva skjer på Mungolian Jetset-fronten?

– Det har vært stille, men vi reiser faktisk til Spania i morgen, hvor vi skal bruke en uke på å forske oss frem til noe som forhåpentligvis blir til ny musikk i 2018.

– Flamenco-rave?

– Ikke nødvendigvis.

Hør og se ham spille i kveld

Strangefruit er første DJ-en ut i Subjekt Sets, et musikkprogram presentert i samarbeid med Red Bull Music. I kveld kringkaster vi direkte til våre Facebooksider kl 20.30.

– Hva kan vi forvente av settet ditt i kveld?

– Det er et godt spørsmål. Her må jeg nok bare svare at den som lever får høre.

Subjekt sets er et nytt samarbeid mellom Subjekt og Red Bull Music. Frem til sommeren 2018 skal vi sende 60 minutter lange DJ-sett, direkte og hjem til bussturen, vorset eller kveldsskiftet ditt. I kveld spiller Strangefruit det første DJ-settet, og du kan få det med deg direkte fra kl. 20.30 på våre Facebooksider. Husk å like siden for å få en varsling når det skjer!

Oppdatert 28/11/17 kl. 23.38: Se Strangefruits Subjekt-sett i videoen under.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2017 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.