Infografikk og medier

Fra ekstremt kompleks data til ikoniske designmesterverk

Den spanske journalisten og avisutvikleren Javier Errea har designet over 100 internasjonale aviser. Han mener at Facebook og Google kan dra til helvete, og at verden er full av nonsense. Derfor lagde han bok om visuell journalistikk.

Vi ble først nylig kjent med Javier Erreas arbeider, hos en bokhandler i Berlin. Boka «Visual Journalism: Infographics from the World’s Best Newsrooms and Designers» gikk fra å være en bok vi bare så ryggen til, til å bli en to kilo tung baggasje på nesten 300 sider, som vi bare måtte ha med oss hjem til Norge, før vi leste den fra perm til perm og kontaktet redaktøren for å intervjue ham. En sånn bok.

Boka spinner rundt infografikk som visuell journalistikk, og viser til eksempler av den beste infografikken fra de ti siste årene, og med portrettintervjuer med mestrene i faget.

OMSLAG: Javier Errea har redigert «Visual Journalism» (2017) på 286 sider. Boka er utgitt på det tyske forlaget Gestalten. (Foto: Gestalten.)

Fra komplekst til enkelt

Infografikk er datavisualiseringer av kompleks informasjon. Det kan være om alt fra valgresultater og kriger, til miljøspørsmål og andre vitenskapelige funn, og egentlig alt annet.

– Datastrømmen vi blir utsatt for for daglig, blir stadig mer komplisert, sier Errea.

Men infografikken presenterer det forståelig, ved å transformere kompleks informasjon til visuell formidlingskunst.

Slikt blir det tilfredsstillende lesning av, for å bruke de rette adjektivene. Kjedelige tall får form og farge.

– Printmediene bruker infografikken stadig oftere, og slik skal verden forstå mer. Den visuelle revolusjonen viser oss de uendelige mulighetene med ikke-verbal kommunikasjon, sier han.

ERFARNE ERREA: Javier Errea er professor ved University of Navarra, hvor han selv er utdannet i informatikk. (Foto: Errea Communicación, 2017).

– Design må være stille

Javier Errea er utdannet i informatikk fra University of Navarra og University of South Florida, og journalist-utdannet fra The Poynter Institute for Media Studies. Han har lang fartstid som journalist og redaktør i flere regionale spanske aviser.

I dag er han professor ved University of Navarra, i tillegg til å ha en verv som president og direktør for forskjellige nyhetsdesign-samfunn og -konferanser. Men i hovedsak er han sjef for sitt eget konsulentfirma, Errea Comunicación, som jobber med nyhetsdesign og journalistikk, fra Pamplona i Spania.

Og kundelisten er lang. Errea Communicacion har designet eller redesignet et hundretalls aviser, magasiner eller nettsteder i verdens fem kontinenter, inkludert The Independent i 2011, og Bergens Tidende i 2013.

– Vi tok en dypdykk i Schibsted-avisa, og ønsket å gjøre den mer lesbart og tiltrekkende. Da snakker man ofte om innholdsflyt, struktur og skrifttyper, sier han.

– Og The Independent?

– Ja, vi gjorde om hele avisa. En ny redaktør ble utnevnt etter Simon Kelner, og nestlederen ba oss om å raskt foreslå en ny modell. Vi jobbet tett sammen og skapte den energiske og sterke stemmen, ved å blant annet radikalt endre logoen, headeren og introdusere noen triks fra tabloidverdenen, men på en mer sofistikert måte. Det er et av mine favorittprosjekter noensinne, men det har også vært mye kritisert av kolleger.

– Så hva er egentlig god avisdesign?

– Det har respekt og sammenheng. Du må søke i historien og lytte til avisens stemme eller ånd. Design må alltid være naturlig og stille. De beste avisdesignprosjektene er de som ikke er utformet for å vinne utmerkelser.

Errea er også forfatteren bak boka «Avisen eller livet. Et forsvar for aviser og journalistikk» (2015) — i tillegg til å ha gitt ut flere bøker på internasjonale forlag.

Vi ber ham forklare infografikk på bare en nesten infografisk måte:

– Komplisert informasjon som formidles klart, visuelt, engasjerende og journalistisk.

– Hva er typisk for god infografikk?

– «Typisk» er et veldig abstrakt ord, mens infografikk må være veldig presist! Men jeg ville sagt to nøkkelfaktorer er strenghet og orden. Det innebærer at det arbeides med ordentlig og faktasjekket data og informasjon, samt at den er tydelig og klart fremstilt.

KONFLIKTHISTORIE: Denne «spreaden» fra side 37 og 38 viser Ole Hatzschels arbeide for Die Zeit, og heter «Kriegsjahre» (2012). Den viser antallet væpnede konflikter som har tatt plass i verden mellom 1946 og 2011. Visualiseringen er like enkel som kraftfull: Hver konflikt er representert av et hull på siden — ergo var det trykket på perforert ark (ark som er hullet). Slik kan man enkelt både se og føle på utvikling i konflikter, og svært presist og enkelt så hvilke år som har vært mest konfliktfulle. (Foto: Gestalten).

Infografikk har «alltid» eksistert

– Man finner infografikk i den fjerneste presedensen av visuell kommunikasjon, sier han, og fortsetter:

– Som i eldgamle graver. Dessuten har ikonisk språk blitt brukt av enhver sivilisasjon. Det er vanskelig å si konkret akkurat når den journalistiske infografikken kom, for i det hele tatt er det ikke engang klar enighet om når den første avisa faktisk oppstod. Selve konseptet «avis» er jo til og med uklart. Men jeg vil si at den første journalistiske infografikken kom på 1700-tallet.

– Sammen med avisa, altså. Hva slags infografikk var dette?

– London Times, som var den første daglige avisen, brukte regelmessig å inkludere grafikk på forsiden. Ofte var det kart. Åpenbart.

FAVORITT: På sidene 47 og 48 vises en infografikk om hvor mange som var på jobb under en fotballkamp på Allianz Arena i Tyskland med 69 901 tilskuere. De nesten 70 000 er visualisert foran arenaen i den største folkemengden, og de 11 000 parkerte bilene øverst til venstre. Foran er tegninger av et nøyaktig antall mennesker som er på jobb den dagen, fra 11 Bayern Münich-spillere (fotballag) og deres ballgutter, til 70 pressefotografer og «Berni the bear» — maskotten til Gegner (motspillerlaget). Infografikken heter «The Stadium of Superlatives» og er laget av Jan Schochow i Golden Graphics. (Foto: Gestalten.)

En hyllest til journalistikk

Errea er formann i den største nyhetsgrafikk-konferansen i verden, Malofiej World Infographics Summit, som arrangeres årlig i Pamplona i Spania. Han mente at bransjen trengte en bok om infografikk, fordi at det fantes mange bøker om datavisualiseringer, men ikke noen som tok utgangspunkt i at journalistikken var grunnen til det.

– Jeg mener at journalistikken skapte grafikk-trenden. Journalistikken står i hvert fall bak boomen av big data. Mens grafikk ofte blir presentert som design, eller noe estetisk, i bøker, mener jeg nyhetsgrafikk har en helt annen journalistisk tilnærming.

– Hvordan?

– Infografikken skal først og fremst være nyttig i å få folk til å forstå. Vi er ikke kunstnere, og derfor er denne boka er i grunn en slags tribute til journalistikk.

LIFE HACKS: Denne infografikken fra side 60 og 61 i boka viser hvilke triks som 22 forskjellige dyr kan benytte seg av i sine liv. Fra å bære objekter, til å riste noe, til å klatre, til å skjære i objekter. Visse dyr kan skyte vanndråper fra munnen for å fange insekter, og overlever med det. Mens visse aper kan og benytter seg av opptil 22 «life hacks». Hver farge viser forskjellige triks, og nederst i infografikken ser man tomrom som viser unntakene i den nesten kronologiske utviklingen. Øverst ser man at apene kan alle triksene innover i infografikken. Infografikken er laget av Alberto Lucas López, for National Geographic. (Foto: Gestalten).

– Ikke kunst eller design

– Introduksjonsvis skriver du at «Dette er ikke en bok om vakre datavisualiseringer». Du sier også at infografikk ikke er kunst. Hvorfor tar du avstand fra slike fine ord?

– Vi har alle blitt eksponert for dumme og forstyrrende visuelle uttrykk som ikke informerer om noen ting. Mange av dem er bare egosentriske arbeider som lovprises. Journalistikk vil ikke være kunst.

– Men?

– Nøyaktig det motsatte. Infografikken skal fokusere på mening og fortelle hva som foregår i verden, og hvordan ting utvikler seg.

– Hva synes en som mener at alt skal gi så mye mening, om coffee table-bøker? 

– Jeg synes de er først og fremst pene. Der stopper det for fullt. Men alle, selv jeg, har coffee table-bøker i stua. Som oftest er de der bare for dekorasjon. Slik er det også med mange magasiner. Jeg synes, og nå snakker jeg fra levra, at vi trykker og deler tonnevis med nonsense.

– Og hvis infografikk er det motsatte: Hva skal man lære etter å ha lest boka?

– Det er vanskelig å gi et klart svar på, men jeg har forsøkt å samle de beste eksemplene på nyhetsgrafikk fra de ti siste årene. Grafikk som på en eller annen måte setter en standard, eller som har utviklet måten vi utforsker på.

– Så med boka har jeg invitert lesere til å sette pris på hvor mye aviser har gjort for samfunnene vårt, før de ble avslått.

– Før avisene ble avslått?

– Jeg prøver si at aviser har vært avgjørende i våre demokratier. Og at de siste avisene er sterkt kritisert på grunn av noen svakheter eller dårlig praksis, men dette handler ikke bare om journalistikk. Journalistikk er mye viktigere enn noen punktlige feil. Vi burde være oppmerksomme på dette, og rett og slett minne folket om den ideen.

SLIK GJORDE DE DET: Et mysterium er hvordan urfolk flyttet gigantiske statuer på Easter Island. Dette er en infografikk som viser den mest betrodde teorien, for National Geographic, av Fernando G. Baptista. «How Did They Move?» er hentet fra side 266 i «Visual Journalism». Nederst på det tegnede området ser man piler og tegninger som viser den den teoretiske prosessen i kronologi. (Foto: Gestalten).

Errea ønsker ikke at boka misforstås som kun en estetisk bok, selv om den helt klart er det i tillegg.

– Vi må anerkjenne hva avisene har bidratt med opp gjennom, og hva de bidrar med i samfunnet i dag. Dette gjelder så klart ikke bare infografikken, men også den klassiske journalistikken. Høres det paradoksalt ut?

– Nei, for i det hele tatt handler vel denne boka om at infografikk ikke er design, men journalistikk?

– Ja, at datavisualiseringer kommer fra journalistikken.

– Hvem er boka ment for, egentlig? Journalister eller allmennheten?

– Det er åpenbart av større interesse hos mediefolk selv, men den kan være til nytte for flere.

– Infografikk er ikke akkurat kostnadseffektivt, og mediene sliter økonomisk. Hva går verden glipp av, når mediene ikke har råd til å bruke infografikk?

– Åh, dette er så dramatisk. Det er veldig kjipt for alle demokratiene! Problemet gjelder ikke bare infografikk, men journalistikk i det hele tatt. Mangel på journalistikk og journalister, på grunn av medieøkonomien, er krise. Svakere aviser betyr svakere demokratier.

FLIPP SKIPET: Slik «flippet» de skipet i en meget kompleks operasjon etter at det italienske skipet «Costa Concorda» holdt på å gå til grunn i 2012. 4200 mennesker var ombord og evakuerte, 32 omkom og 69 ble skadet. Over 500 teknikere arbeidet for å få skipet flytende igjen, i en operasjon som også kunne gått galt, visualisert i margen nederst i illustrasjonen. Infografikk av Don Foley for Scientific American. (Foto: Gestalten.)

Errea ser på nyhetsavisene som gamle greske agoraer: Plasser hvor folk kan diskutere og veksle argumenter.

– Mediene gjør oss til bedre borgere. Derfor er det ufattelig trist å se denne kulturen forsvinne gradvis.

– Men når infografikken brukes og forvaltes riktig, er det et essensielt verktøy til å fortelle historier og til å sette søkelyset på noen mørke problemer, sier han.

– At mediene er i krise er en kjent sak. Hvem som helst produserer innhold og nonsense, som du sier. Men jeg tenkte mer konkret på infografikken. De fleste artikler kunne sikkert vært bedre, med mer infografikk. Går samfunnet glipp av noe, når mediene ikke kan bruke infografikk, av hensyn til egen kritiske økonomi?

– Jeg synes ikke at alle artikler bør ha infografikk. Det spørs alltid på historien i seg selv, og på dataene som er tilgjengelige. Jeg mener at infografikk er en presset journalistisk sjanger, og at det fortjener veltrent og smart utføring, sier han, og fortsetter:

– Min personlige klage til bransjen er at infografer ofte jobber alene, uten ressurser og uten engang å bli hørt på i redaksjonene. Disse kompetente menneskene sitter ofte i bakre rad i nyhetsredaksjonene, og de bare venter på forespørsler og oppdrag. De jobber med service, og brukes for å fylle opp hull. Mens dette er nøyaktig det motsatte av hva vi som lesere forventer av infografikken.

– Som redaktør hadde jeg likt å ha en infograf, men det er ikke akkurat den første jeg ansetter. En infografikk kan ikke rapportere fra noe sted. Den kan ikke skildre. Hvor svikter egentlig den visuelle journalistikken?

– Det spørs alltid på temaet. Selvfølgelig kan tekst eller bilde gjøre seg bedre i mange tilfeller. I de fleste tilfeller, vil jeg si. Man må være selektiv og vite når det er tid for infografikk.

PRISVINNER: Denne infografikken, av Michael Robinson for The Guardian, titulert «A Place in the Sun» har vunnet utmerkelse ved Erreas egne konferanse: The Malofiej Infographics Awards (2007). Errea skriver at noen har stilt spørsmål ved hvorvidt dette er en infografikk. Hovedobjektet er sola, i et fotografi, og nederst til høyre kan man se romstasjonen «Atlantis»’ kontur. Bildet, fra 2007, er tatt av en fransk fotograf. Nederst til høyre i infografikken står detaljer om romstasjonen, blant annet at romstasjonens bredde er 73 meter, og hva den består av, som solpaneler

– Til helvete med Google og Facebook

På spørsmål om mediene bør bruke mer penger på infografikk, svarer Errea at det er enklere sagt enn gjort.

– Min ydmyke mening blir at de journalistiske mediene har tapt. De tør ikke å ta noen risikoer lenger. Vi, som bransje, mangler motet til å si til Google og Facebook at de skal gå til helvete, at vi ikke trenger dem i det hele tatt. At de er våre fiender. Men så insisterer vi, altså de fleste, på allianser med disse farlige monstrene. Da har vi rett og slett tapt.

– Kan du enkelt forklare hva som er problemet med Google og Facebook?

– Problemet? Problemet er at de dreper oss i stillhet! Tilsynelatende sier de at de er våre allierte. De sier at de vil samarbeide med nyhetsmediene. Om å kjempe mot fake news, og annen misbruk. Men de bryr seg ikke i det hele tatt! De har bare og maskinell kraft. Vi må glemme dem! Journalistikk er mye viktigere enn synlighet eller posisjonering. Vi beveger oss fremover i stormfart med en svært kortsiktig strategi. Jeg lover deg, Facebook og Google ler av oss.

– Deprimerende.

– Ja, og jeg håper at de ensomme stemmene vil bli en stor flokk snart.

– Hva har du selv lært under arbeidet med denne boka?

– Ydmykhet. Jeg har lært at det er noen supre aviser og profesjonelle som ikke er redde for å prøve og feile. Og at infografikk er et utrolig seriøst tema.

POLITIKK: Denne ekstremt detaljerte infografikken fra The New York Times i 2016 viser detaljert den politiske geografien i USA. Den viser særlig at det finnes «lommer» i republikanske områder (blå) i ellers sterkt republikanske områder (rødt). Fargeskalaen (fra hvitt til blått og hvitt til rødt) viser i hvor stor grad de forskjellige områdene i majoritet stemmer Democrats versus Republicans. Infografikken fra 2016, av Amanda Cox, Larry Buchanan og Alicia Parlapiano. (Foto: Gestalten.)

Tror på en avisfremtid uten reklame

– Har du noen mediepolitiske ståsted?

– Hvorfor spør du meg om dette?

– Du kan si nei, du er jo tross alt journalist.

– Hva mener du? 

– Vi kan godt hoppe over dette spørsmålet.

– Jeg ble nysgjerrig nå.

– Nei, det var kanskje et dumt spørsmål. Men jeg lurte på om du som ekspert ser noen politiske løsninger på dette. Eller må mediene rydde opp selv?

 – Jeg synes de fleste politiske løsninger er dårlig for journalistikken.

– Å?

– Jeg tror og håper på en fremtid uten reklame i avisene. Det er mer eller mindre det Guardian, og etter hvert The New York Times og andre små initiativer, som Le Une, Ebdo eller XXI i Frankrike prøver på. Jeg tror virkelig på finansieringen de lever med — finansiering og individuell støtte fra abonnenter og lesere. Og selvfølgelig på sterkere bidrag fra noen få institusjoner og virksomheter som er dypt forpliktet i demokrati og sosial utvikling.

– Finnes de?

– Ja. Sponsorer som ikke krever tilbake fra avisene. De som ser verdien i å ha aviser. I seg selv. 

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.

Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com