OBAMA-PORTRETTENE

De nye Obama-portrettene vekker reaksjoner. Men er det god kunst?

Vi ringte to kunstkritikere.

På mandag ble Barack og Michelle Obamas offisielle portretter avduket på Smithsonian National Portrait Gallery i Washington. Kunstneren Kehinde Wiley fra Brookly stod for maleriet av den tidligere presidenten, og Amy Sherald har portrettert presidentfruen.

Begge er anerkjente, afroamerikanske kunstnere, Wiley kjent for sine naturalistiske malerier av afroamerikanere i klassiske positurer, noe som også er en stor del av Sheralds praksis. Etter avdukingen har sosiale medier flytt over av ulike kommentarer om alt fra at Michelle ikke ligner seg selv, til at Barack blir borte i buskene. Vel, SoMe til side, vi lurte på hva de ekte kunstkritikerne synes.

Under avdukingen av portrettene mandag denne uka. (Foto: Skjermbilde / The Smithsonian’s National Portrait Gallery)

– En smule forundret

– Jeg synes det er positivt at dette ikke er et typisk formelt presidentportrett, for slike er ofte dølle og kjedelige, men jeg er likevel en smule forundret over porterttet av Obama, sier Kjetil Røed, kunstkritiker og redaktør i magasinet Billedkunst.

Røed reagerer på at Obama er plassert foran en jungellignende bakgrunn.

– Å kombinere mørkhudede med jungel er en uheldig kombinasjon, det så vi jo nylig for eksempel med denne kampanjen til Hennes & Mauritz, som de endte opp med å trekke og beklage. At de har valgt en slik bakgrunn her synes jeg er relativt uproft, og noe som tyder på dårlig dømmekraft.

Han referer til kritikken som nylig ble rettet mot klesgiganten H&Ms kampanje, hvor en svart gutt var påkledd en genser med skriften «Coolest monkey in the jungle» på.

– Sjarmen kommer ikke fram

Kunstkritiker i Morgenbladet, Oda Bhar, ser ikke på Obamas portrett som problematisk på samme måte som Røed, men mener at det er mindre vellykket enn Michelles.

– Han er malt i en stiv og lukket positur, ganske ulikt måten han framsto på som president, selv i alvorlige øyeblikk. Det finnes nok mange fotografier av ham som vil bli husket bedre enn dette portrettet, der han viser en fin kontakt med personer omkring seg. Sjarmen og bevegeligheten hans kommer ikke fram i dette portrettet, der kunstneren har valgt å legge mesteparten av bevegelsen inn i bakgrunnen.

– Blomstene og buskene skal såvidt jeg har forstått symbolisere hvor han kommer fra, med blomster fra Hawaii, Afrika og Chicago. Dessverre bidrar det grønne buskaset mest til å gjøre portrettet rotete. Her hadde det nok vært bedre om kunstneren la vekt på hvordan Obama var som president, enn på å lage et forseggjort bakteppe. 

Strides om Michelles kjole

Bhar sier til Subjekt at hun synes at begge portrettene er morsomme, gledelige og uvanlige.

– Det er noe den norske offentlige verden kunne lære av! Begge knytter an til popart og en forenklende, men samtidig ornamental portrettradisjon, som bringer tankene til så ulike kunstnere som Gustav Klimt og Andy Warhol. Det er svært positivt at presidentparet har valgt afro-amerikanske kunstnere – helt i tråd med sitt politiske engasjement fra årene i det hvite hus, sier hun. 

Røed synes Michelles portrett er greit, og fint.

– Men jeg skjønner for eksempel ikke hvorfor den kjolen sklir ut i en slags abstrakt, geometrisk mønster. Det henviser ikke til en egenskap nødvendigvis.

Bhar mener derimot at  nettopp dette mønsteret understreker noe vesentlig

– Michelle Obamas portrett er særlig vellykket, med sine duse farger og enkle, naturlige og tenksomme positur. Det geometriske mønsteret i kjolen bidrar med en oppstrammende virkning, som understreker den tidligere førstedamens posisjon som kvinnelig ikon, sier Bhar.

Portrettene av Barack og Michelle Obama. (Foto: Kehinde Wiley og Amy Sherald / The Smithsonian’s National Portrait Gallery)

Politisk portrett

«There’s a lot to love in the fanciful image, but there’s also a lot to question», skriver Ben Davis i Artnet om portrettet av Barack Obama.

Nettstedet mener at den tidligere presidenten og presidentfruen virkelig hadde «artcred» da de bodde i det hvite hus, og at denne synes godt i valget av kunstnere til å portrettere dem. Men det at Obama på en måte flyter i en busk av blomster og blader synes rett og slett Davis er rart, og mener at dette er en av grunnene til at det har blitt laget enormt mange ‘memes’ om portrettet.

En av mange Tweets om de nye portrettene av det tidligere presidentparet. 

Er fornøyde

Etter avdukingen av portrettene uttrykte Michelle  hvor overveldet hun er av tanken på alle de unge menneskene som skal gå i galleriet og se bildene av henne og mannen – som to av få svarte som er portrettert her, og vite at det også er to svarte kunstnere som står bak verkene.

– Jeg ville ikke i mine villeste drømmer ha sett for meg et slikt øyeblikk som ung jente. Ingen i min familie har noen gang blitt portrettert, skrev Michelle på Instagram i går.

Også Barack uttrykte sin takknemlighet ovenfor kunstnerne som har malt paret på Instagram:

– I dag ble Kehinde Wiley og Amy Sherald de første sorte kunstnerne til å lage offisielle portretter av presidentparet for Smithsonian. Å si at jeg er ydmyk over denne opplevelsen ville vært en underdrivelse.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.

Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com