Ibsen blir skeiv

Skeivt forlag vil gi minoriteter plass i litteraturen

Ibsens karakterer blir både homoseksuelle, rullestolbrukere, ikke-binære, norsk-pakistanske og med synlig samisk identitet i bokdebuten til landets første skeive forlag. I sommer trekkes de litterære personlighetene opp på teaterscenen.

I to år har Martine Johansen vært en av to redaktører i det skeive kulturtidsskriftet MELK, som blant annet har som hovedmål å skape mer skeiv kultur. Hun sier det har ligget i kortene å opprette et bokforlag parallellt.

– Da vi startet MELK i 2016 var dette fordi vi manglet et kulturtidsskrift med skeivt perspektiv. I Norge har det ikke eksistert et forlag med skeiv spisskompetanse på litteratur.

Før nå. Mange kjenner Martine som slampoet og styremedlem i SLAM!kollektivet. Hun er også selv forfatter og holder slam- og skrivekurs for ungdom, voksne og barn helt ned i 4-årsalderen over hele landet. På siden av dette har hun altså nå stiftet forlaget littMELK.

– Tidsskriftet kom med på innkjøpsordningen i år, dermed fikk vi valget mellom å klappe oss selv på skulderen, eller utvide og vokse. Vi valgte det siste.

«Homonormativt» perspektiv

Hva i all verden er et SKEIVT forlag?

Vi vil fokusere på skeive historier og prosjekter, skrevet av både skeive og heterofile forfattere, sier hun.

– Synes du ikke at litteraturen er i ferd med å bli litt for politisk korrekt?

– Er den på vei til å bli politisk korrekt, eller bare mer politisk? Hvis forfattere er mer politisk engasjerte og motiverte, leder ikke dette nødvendigvis til dårligere litteratur. Se bare på Tarjei Vesaas debutantpris for 2017. Med tanke på Ibsen-utgivelsen tenker jeg det er merkverdig å skrive skeivhet på en måte som vi kan kjenne oss igjen i – på egne premisser og ikke på heteroseksuelles – at det kan tolkes dit hen å være et slags «PK»-prosjekt. Når vi inkluderer minoriteters perspektiver og opplevelser, er dette i seg selv politisk, fordi minoriteters personlige liv politiseres. Når det er sagt er det seks veldig ulike tekster, der «PK» egentlig ikke er det første ordet jeg tenker på når jeg leser dem. Så jeg er med på at denne utgivelsen, og littMELK i seg selv, er politisk, men ikke nødvendigvis politisk korrekt.

Johansen trekker gjerne frem hennes første bok «Hvite jenter kan ikke synge blues», som kom ut i 2015:

Jeg fikk beskjed fra Ragnhild Kraugerud, som var leder for Notodden Bok- og Blueshus, at hun hadde ringt rundt og sjekket biblioteker i Europa på leting etter en annen bok som skrev fra et «homonormativt» perspektiv, uten at hun fant det. Den eneste boka jeg selv fant var Stine Pilgaards «Min mor siger».

Martine poengterer at hun skrev «Hvite jenter» nettopp fordi hun selv ønsket seg en slik bok.

Jeg mener det er vanskelig å se for seg en verden der skeivhet er «problemfri» hvis man ikke ser dette fremstilt og gjenspeilet i kunst og kultur. Det handler ikke nødvendigvis om at vi i littMELK skal vektlegge homonormative utgivelser, men at vi vil forsøke å skape mer mangfold i de skeive litterære utgivelsene. Vi trenger helt enkelt nye innganger til skeiv historieformidling, sier hun.

(Illustrasjon: Stian Tranung)

Begynte med Pride

Martine sier det hele begynte på Pride House i 2017, da skeiv barnelitteratur ble debattert. Paneldeltakerne var blant annet hentet fra store norske forlag under banneret «En plass i litteraturen – En plass i verden».

Tittelen på dette arrangementet referer til behovet for representasjon, som minoriteter opplever i møte med etablert høykultur, så vel som mainstreamkultur og den litterære bransjen forøvrig. Panelet diskuterte skeiv representasjon og synlighet i norsk barnelitteratur.

28-åringen sier det ikke var tvil om at forlagene har litterær kompetanse og et ønske om å utgi skeive bøker. Hennes forlag ønsker derfor ikke å fremstille seg som et konkurrerende alternativ til de store forlagene, heller som et tillegg.

Vi vil gjerne understreke at ikke bare skeive karakterer og skeive historier er nødvendige for å oppnå «en plass i verden», men også realistiske, gjenkjennelige og nytenkende historier behøves. Smalere- og rarere utgivelser behøves. Flere- og politisk motiverte utgivelser behøves.

Forfattere over historier

Når det kommer til forlagsdrift, er det ikke «de gode historiene» Martine og medeier Anna Nafstad vil bruke tid på å jakte etter.

På ingen måte, sier Martine.

Vi vil heller oppsøke de gode forfatterne, og engasjere dem i prosjekter som vi håper fenger både dem og leserne. Dette er oppskriften vi følger videre, selv om vi også tar imot innsendte manus.

Og det har de gjort. En av de mange ballene den nye forlagseieren har hatt i luften, har vært å utvikle forlagets første prosjekt «Ibsen: Etter mørkets frembrudd», der seks forfatterene ble invitert. Utgivelsen bruker Henrik Ibsens verker, og setter handlingene inn i en modernrealistisk kontekt.

Ibsen i ny drakt

Den første boken heter altså «Ibsen: Etter Mørkets Frembrudd.» Hva handler den om?

Ibsen er på et vis selve symbolet på tradisjonell norsk kulturarv. Men hvis Ibsen skal representere Norge i dag, må flere nordmenn føle seg representert.

Martine forklarer at boken består av seks forfattere sin egen versjon av hver sin scene fra et Ibsenstykke.

– For eksempel har Maia Kjeldset Siverts skrevet en energisk, absurd og humoristisk scene, inspirert av Lille Eyolf, der Rottejomfruen kommer på besøk til ekteparet Allmers hjem.

Selv sier Maia følgende til Melkmag.com:

– Rottejomfruen i Ibsens originale Lille Eyolf er slettes ikke velkommen i ekteparet Allmers hjem. Jeg derimot, lar henne få gnage seg inn i den ekteskapelige dynamikken. Kan hende er noen i familien understimulert? I den nye Lille Eyolf forsøker jeg å fordreie og forstørre de erotiske undertonene i originalteksten. Når underteksten blir eksplisitt, trer begjæret og selvforelskelsen fram! I min versjon av stykket er det ingen som ikke begjærer!  Noen begjærer kanskje bare seg selv, andre en jente med hatt og frakk. Alle er kravstore og insisterende, men det er ikke gitt at noen blir tilfredsstilt …

De andre forfatterne som har skrevet scener til boken er Hilde Susan Jægtnes, Siri Broch Johansen, Erik Eikehaug, Namra Saleem og Mikkel Øyen. Stian Tranung har laget omslag til boka og illustrert hver scene.

Norsk verdidebatt

Hvorfor 2018-isere akkurat Ibsen?

Ibsen er en person de fleste har hørt om, selv om ikke alle har lest han eller i det hele tatt liker han. Men Ibsen er Norges største kjendis internasjonalt og fast inventar i det norske skolesystemet. Han er symboltung, og for mange kan det være vanskelig å finne en inngang til «den store dramatikeren». Ibsen blir også brukt som redskap i norsk verdidebatt, noe som forsterker vårt ønske om å bruke ham som ramme for utgivelsen.

Utgivelsen ser på Ibsen, et av symbolene på norsk identitet, tross hans kritikk av nettopp dette, og leker med den utbredte forståelsen av karakterenes identiteter som heteroseksuelle, cis-kjønnede, funksjons-friske og lyshudede, legger hun til.

Ibsen var jo selv progressiv, og lagde for eksempel sterke kvinnekarakterer i en tid da det trosset tidens normer. Tror du han smiler i graven nå?

På ingen måte. Jeg tviler på at han noen gang smilte. Men jeg tror noen Ibsen-kjennere og entusiaster smiler når de leser dette, for dette gjør jo Ibsen mer relevant for generasjon X-Y-Z.

 Er det ikke fare for at den kunstneriske friheten blir borte når forlaget på en måte allerede har bestemt hva bøkene skal handle om?

Dette er et viktig spørsmål som jeg er glad du stiller. Målet vårt er ikke å skape rent «politisk korrekt» litteratur, der politikken er mer sentral enn kvaliteten eller forfatternes kreative friheter, men vi vet, på bakgrunn av arbeidet med MELK, at kvalitet kan kurateres uten at dette går på bekostning av representasjon.

Blir teaterstykke

– Det er flere som har fattet interesse for prosjektet?

Når dette intervjuet utføres har vi faktisk ikke offentliggjort utgivelsen enda, men jeg møtte de kuleste skuespillerne i verden i går. Vi har nemlig inngått en avtale med Nordic Black, som skal sette opp en forestilling basert på tekstene og rammeverket for boka. Resultatet lanseres i juni, i forbindelse med Oslo Pride.

I tillegg til Nordic Black, har en av Norges mest sentrale teateraktører også utlyst interesse og inngått et samarbeid med bokprosjektet som også vil bli å se på en annen stor teaterscene til sommeren.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.