Norsk elektronika

Erik Skantze sin solo-debut er allerede et solid tilskudd til den norske space-discoen

Norsk elektronika på kosmiske høyder igjen.

Med sine vekslende rytmer, lettsindige melodier og minimalistiske motiver, har Erik Skantze (32) kommet med et nytt tilskudd til norsk space disco – en sjanger som det har vært stille fra i det siste. Nå gjengis den med en mer rudimentær vri, gjennom solodebuten «Danserytme».

Erik Skantzes debut-EP «Danserytme» er utgitt på Maksimal.

Det krever et helt eget sinn å komponere et debutverk som reevaluerer de musikalske grunnprinsippene til den norske kosmiske discoen. Det er tross alt Norges flaggbærer i undergrunnen. Men Erik Skantze (32) mestrer det med god stil og en solid porsjon lekenhet.

Fra storbandsmusikk til kosmisk disco

Erik Skantze har gjennom en rekke solide utgivelser skapt seg et navn som produsent.

Debut-låta «Stargaze» (2014) ble gitt ut på Prins Thomas sitt plateselskap Full Pupp til stormende jubel, og siden har han laget en mengde remixer for blant annet Atella og Skatebård.

Veien dit har vært lang:

– Som 14-åring gikk jeg fra å spille i korps til å spille i storband. Det var generelt få konserter for meg på den tiden, så da jeg hørte Jaga Jazzist live på en liten scene ble jeg helt frelst.

Interesse for jazz og latin-amerikansk rytmisk musikk, gikk gjennom støy og improvisasjon og fikk Skantze senere over til å drive med elektronisk musikk på et nytt nivå.

Det siste året har han høstet mye ros og skryt for utgivelsen «Nakenbad» (2017) gjennom det britiske plateselskapet «Paper Recording», og forrige uke slapp 32-åringen endelig sin første solo-EP på Maksimal.

(Foto: Samson Valland.)

Lyden av Bergen, Oslo og Lofoten

Skantze beskriver EP-en som en slags akkumulasjon av mange års prøving.

– Jeg har prøvd mange forskjellige uttrykk, og til slutt har jeg funnet en middelvei mellom det å leke seg med idéer, til å bli flinkere på å videreføre og å utvikle det til noe mer konkret.

– Hva har inspirert deg?

– Låtene representerer ulike stemninger og mentale tilstander jeg opplever. Det kan være lyden av fugler når man går gjennom en park på natta, følelsen av vind og sjø, eller når man går i skogen og bare hører på alle de naturlige lydene som er der.

Han fortsetter:

– Inspirasjonen kommer oftest når jeg ikke tenker så mye, og bare får være i en stemning. Låtene på EP-en er de følelsene og ulike stemningene jeg har tatt med meg fra tiden jeg var student i Bergen, før jeg seinere flyttet til Oslo og så til Lofoten. Tre ulike perioder i livet.

(Foto: Samson Valland.)

Kunne vært pop

– Hva er bakgrunnen for ditt sprang fra et mer tradisjonelt og ekspressivt lydbilde (i space disco sjangeren) til et mer lekent, uhøytidelig og minimalistisk lydbilde?

– Det har muligens sammenheng med at jeg har endret litt på måten jeg jobber med struktur i låtene. Jeg er fortsatt veldig opptatt av melodi, og bruker ofte melodilinjer som kunne vært i en pop-låt. Men så gjør jeg alt det andre rundt mer minimalistisk og enkelt. Det gir en fin kontrast som fungerer bra i klubblåter.

Fra Erik Skantzes første singel «Stargaze» og til den nye EP-en «Danserytme», kan man høre en utvikling og fremleggelse av perkusjonen i låtene. Spesielt en sekundær perkusjon som conga-trommer og hi-hat, får en haug av rytme-vekslinger i låten med samme navn som EP-en, og i dens «Drum Tool Edit».

– Jeg ble på et tidspunkt mer bevisst på at for mange lag med synther og mange ulike melodilinjer kan være ødeleggende når man prøver å lage dansemusikk. Jeg hadde lyst å gå litt vekk fra en sånn klassisk pop-struktur på låtene, og fokusere mer på enkelhet, rytmiske elementer og lydbilder.

– Hvor stammer denne utviklingen fra?

– Drum Tool-versjonen kom på anmodning fra Admir Korjenic (plateselskapet) og et forsøk på å remikse meg selv. Jeg strippa ned låten til de få elementene som trenger å være der.

– Hvordan ser du perkusjonens rolle i din musikk imot de andre polyfone instrumentene som brukes?

– Perkusjonen fungerer litt som et krydder man kan krydre forskjellige steder i riktige mengder. Det komplimenterer melodiene og lydlandskapene, og gjør det hele mer interessant. I «Danserytme» fungerer egentlig også bassgangen som et perkussivt element, fordi rytmen forskyves og endres gjennom hele låta.

Elektronisk musikk, ikke kommersielt soundtrack

Erik Skantze beskriver seg forskjellig fra fremførende artist og produsent. Som fremførende artist bruker han ordene eklektisk, energisk og følelsesladd, men som produsent med leken, melankolsk og rytmisk.

– Hva gleder og skuffer deg mest i utviklingen av den norske dansemusikk-kulturen for øyeblikket?

– Det gleder meg at det finnes mange unike artister som kjører på med sitt særegne uttrykk uten å prøve å passe inn i en bestemt bås. Dessverre synes jeg disse artistene får alt for lite oppmerksomhet i Norge. Jeg synes utviklingen dessverre går mot den kommersielle pop-delen av elektronisk musikk, hvor musikken nærmest blir brukt nærmest instrumentelt til å oppnå noe annet.

– Utdyp?

– Det er ikke så interessant med generisk musikk som følger en helt bestemt oppskrift med lik oppbygning og de samme lydene. For meg er elektronisk musikk først og fremst instrumentalmusikk. Om det er vokal må den fungere som et instrumental-element i låten og ikke som en opphøyd del som resten av låten skal følge.

Hør «Danserytme» under!

Tre kjappe med Erik Skantze:

– Hva var din nylige musikalske inspirasjon utenfor dansemusikksjangeren?

– «Åra» av Erlend Apneseth Trio.

– Hvis du kunne hatt tre vinylplater i hyllen hjemme hos deg, hvilke hadde de vært?

1: «Astro Travelling Through Life EP» (2014) av Mount Liberation Unlimited («Clinton Space Funk» er en så hypnotisk og hærlig låt som både er uptempo, mellankolsk og drivende på en gang. Episk!)

2: «Mother Earth’s Plantasia» (1976) av Mort Garson.

3: «Bem-Vinda Amizade» (1981) av Jorge Ben Jor.

– Hva er planene fremover i 2018 for artisten Erik Skantze?

– Mer live, flere musikkutgivelser og forhåpentligvis noe turnering i utlandet.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.