Musikere du bør kjenne til

Kollektiv Turmstrasse lager først og fremst musikk for seg selv. Likevel tar de verden med storm

Duoen som er med på å forme den nye tyske technoen har landet i Oslo.

Forrige gang de var i Oslo, skapte de kolossal trafikkork ovenfor Youngstorget. Entusiastiske fans slapp så vidt bilene forbi, i frykt for å miste plassene sine i den flere timer-lange køen.

Nå er Kollektiv Turmstrasse tilbake på norsk jord for å innta kjelleren i klubbinstitusjonen The Villa igjen.

(Foto: David Rasche)

Gledens suksess

Da de smått begynte å produsere musikk i hjembyen Wismar i 1999, trodde de aldri at Kollektiv Turmstrasse skulle bli noen suksesshistorie.

– Vi var bare veldig fascinert av teknikken bak techno, og er det fortsatt. Kollektiv Turmstrasse var og er bare vår lekeplass, vår hobby og vår lidenskap, forteller de i en e-post til Subjekt.

Selv med denne tilnærmingen har Christian Hilscher og Nico Plagemann tatt en hel verden med storm. I dag er de muligens blant verdens mest ettertraktede techno-DJ-er, etter egenproduksjoner, samarbeider med Trentemøller og remikser på plateselskaper som Skottlands stolthet «Soma» og Sven Vaths «Cocoon», i tillegg til store utgivelser på plateselskaper som Diynamic, Conaisseur og deres egne Musik Gewinnt Freunde.

Lytt til Kollektiv Turmstrasse-hitten «Sorry I Am Late – Extended» under.

– Noe vi fant ut ganske tidlig, var at vi ikke var artister som hadde størst underholdningsfaktor. Det betyr ikke at det noensinne har handlet om didaktisk undervisning av folk gjennom musikken vår heller, men at vi først og fremst ønsker å dele vår glede rundt musikken, forteller de.

(Foto: David Rasche)

Den nye tyske bølgen

– Det hadde vært flott med flere visuelle utrykk i klubbverdenen, det høyner våre forbindelser til musikken, skriver Kollektiv Turmstrasse.

Med sin cinematiske vri på 4/4-elektronika (takten til den konstante dunkingen av kick-trommen, som de fleste forbinder med techno) høster de applaus fra en internasjonal klubbmusikkindustri for sitt klare lydbilde, nærmest en visualisering av musikken.

Et lydbilde, eller et sound, de ikke er alene om. Sammen med Diynamics-grunnleggeren Solomun, lederne av Innervision Dixon og elektronika-duoen Âme, former de fronten for en ny og varmere tysk technobølge.

– Man binder seg bedre til musikken sin når det er konkrete følelser lagt inn i arbeidet, forteller duoen.

Kanskje det handler om følelser. Den nye tyske bølgen sidestiller seg i alle fall fra det industrielle og hardtreffende Berlin-lydbildet som har blitt støpt i klubb-landemerker som Leipiziger Strasses, gamle Tresor. Den nye technobølgen er varmere, gjenkjennelig fra tonen i musikken til Solomun og Kollektiv Turmstrasse, som begge er inspirert av Hamburg-området i nordøstlige deler av Tyskland, hvor de alle er oppvokst, et område kjent for sin vakre kyst mot Det baltiske hav.

På spørsmål om hvilket arrangement som konsoliderte Kollektiv Turmstrasses interesse i musikk og kunsten i å fremføre live, svarer de Fusion Festival – en festival i nordøstlige deler av Tyskland.

– I våre første år som Kollektiv Turmstrasse var vi veldig inspirert av festivalen, og det er fortsatt et høydepunkt i karrieren for oss. Våre klubbrøtter ligger også i Nord-Øst-Tyskland, nærmere bestemt Gerberei i Schwerin, forteller de.

(Foto: David Rasche)

Kunst, ikke funksjon

For Kollektiv Turmstrasse er ikke elektronisk musikk en funksjon i klubben. Det er kunst. De forutbestemmer ikke om musikken skal spilles i en familiestue eller på festival, og har også tidligere uttalt at de først og fremst produserer musikk for seg selv.

Med en slik holdning tok klubbmusikkprodusentene klubbmusikken ut av klubben. Hva som gjenstod i debutalbumet «Rebellion der Traumer» (2010) var dermed musikk – musikk som fokuserte på klassiske vokaler, glitrende elektronika-melodier og svingende perkusjon fra sørligere deler av kloden.

Hvordan ville dere beskrive stemningen og den visuelle estetikken til Kollektiv Turmstrasse?

– Det er vanskelig for oss å forklare, siden det er så mange innflytelser som faller oss inn. Men en rød tråd for oss, er at det viktigste vi driver med er det musikalske, være det seg alt fra deep dub til melodisk house-musikk. Rent visuelt holder lydbildet vårt oss i den mørke regionen, uten ekstravagant lysshow eller pyroteknikk.

At de i det hele tatt fraskriver seg ekstravagante lysshow og pyroteknikk minner ikke om typiskesvar fra undergrunns-techno-musikere, men kanskje heller EDM-DJ-er som har blitt superstjerner. Kanskje fordi de ofte spiller for like store publikumsmasser:

– Dere har tidligere uttalt at det beste er å spille ute, «open air». Hvorfor det, fremfor klubben?

– Det er to veldig forskjellige dimensjoner. Å spille på en klubb med en intim setting og direkte energi er fantastisk. Men det er også noe eget ved å spille en open air-festival på kveldstid, med stjernene i himmelen, frisk luft og vinden som bærer musikken til mengden. Vi elsker begge, men om sommeren vil vi helst spille ute.

(Foto: David Rasche)

Bruker iPad

Deres egen sound har de beskrevet som bred, topptung, åpen, altoppslukende, skiftende og enkel. Antagonistiske adjektiver ved første lesing, men deres veving av musikalske inntrykk fra forskjellige hjørner gir meningsfulle rytmemønstre av høy kvalitet.

Dette gjøres gjennom en bank med tusener av lydklipp, som kjøres gjennom Ableton Live (industriens standard-software for å samkjøre og koordinere lydklipp live, i en fremføring) med målemetre vist på hver av deres egen Macbook Pro, og en iPad mellom dem som bruker farger for å kategorisere og utjevne deres individuelle mikser til èn.

– Vi ville ha så mye frihet som mulig og spesielt unngå at et lydklipp oppsto og ble dratt ut i det uinteressante, samme mønsteret. Det tok lang tid for oss å ha feelingen for å spille og improvisere live.

– Hvordan er kommunikasjonen mellom dere når dere opptrer?

– Noen ganger trenger vi ikke mange ord mellom hverandre, og andre ganger må vi til og med diskutere. Men som oftest bruker vi en implisitt forståelse av hverandre, der vi komplimenterer hverandre perfekt.

– Hva vil dere si at man har vunnet og tapt på den digitale revolusjonen, og spesielt skiftet fra «turntablism», til en æra av fremføringer med software og plattformer som SoundCloud?

 – Vinyl er fortsatt veldig populært. Men alt sammen er jo en utvikling som man kan velge å hoppe på eller ikke. Vi elsker fortsatt de eldre teknikkene, og vil alltid gjøre det. Men når noe fungerer bedre, har det en grunn til å eksistere. På den andre siden må man verdsette musikk på et kulturelt plan, nå mer enn noen gang, og dette er noe som ikke fungerer så bra etter at alt ble digitalt.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.