En vakker ulykke

At menneskers beslutningskraft i fremtiden kan byttes ut med ny teknologi, er utgangspunktet for utstillingen «A Beautiful Accident», som vises på Gråmølna i Trondheim.

For femte gang arrangeres Trondheims Kunstbiennale Meta.Morf. I biennalens hovedutstilling på Gråmølna diskuteres det om utviklingen av kunstig intelligens imøtekommer kognitive og kreative prosesser, og om dette kan utfordre hvordan vi mennesker oppfatter oss selv.

«A Beautiful Accident» inviterer til en skremmende og dels virkelighetsnær refleksjon over teknologiens utvikling. Det første vi møter i utstillingsrommet er videoinstallasjonen «Recursion» av Sasha Pohflepp, som betoner utstillingens tema gjennom å vise en kvinne som holder en monolog helt apatisk, som en maskin.

Monologen er laget av et system av kunstig intelligens, som samler data fra ulike tekster om menneskeheten. Verket stiller spørsmål til menneskets relasjon til teknologien. Styrer den oss eller er det fortsatt vi som styrer den?

Kan teknologien «overta» for menneskeheten? Så enkelt er det vel ikke. Det er jo vi mennesker som legger til rette for denne utviklingen. Men, kanskje teknologien kan lære oss noe om det å være menneske?

Frederik de Wildes skulptur hermer franske August Rodins ikoniske «tenker». (Foto: Espen Gangvik.)

Teknologi som utfordrer våre tanker

I utstillingens hovedrom finner vi en svart skulptur, av Frederik de Wilde. «The Council» er en forvrengt versjon av den ikoniske «Tenkeren» av Auguste Rodin. Den sitter i en stilling av dyp kontemplasjon med med hånda plassert mot hodet som er vendt nedover mot 38 skjermer.

Disse viser raskt skiftende videoer med mangler i pixler og tekniske feil som søker etter å reparere seg selv, såkalte glitches. Skulpturen er forvrengt på den måten at den ved første øyekast virker som et menneske, men ved et nærmere blikk ser ut som at den faller sammen, som en svart flytende masse i oppløsning.

Verket representerer en modernisering av kunsthistorien, der det tenkende vesenet er framstilt som et resultat av det informasjonssamfunnet og de inntrykksstrømmene som kommer av de mange timene vi bruker foran skjermer.

Det blir en slags utligning av Descartes’ «cogito ergo sum»/«jeg tenker, derfor er jeg». Hvorfor skal vi bruke tid på å tenke eller reflektere, når vi har tilgang på all informasjon i verden, og internett til å fortelle oss at vi «er»?

«A Beautiful Accident» viser teknologi som utfordrer det kognitive – våre tanker, oppfatninger og erkjennelser. Utstillingens kunstnere stiller spørsmål til hvorvidt teknologien gir oss en ny virkelighetsoppfatning og dermed muligheten for en helt ny kreativitet som ikke lenger styres av mennesker.

Kanskje ser vi mot en fremtid med autonome og kreative roboter, som vist av Joris Strijbos installasjon «Axon». Denne viser tre såkalte kinetiske roboter, som er tre metalliske stativer som bærer en bevegelig stang, som en arm, med en lyspære på enden. Installasjonen strekker seg opp til takhøyde. Armene til de ulike stativene reagerer med sine omgivelser der de danner en slags audiovisuell koreografi. Den spiller på en slags visualisering av menneskehjernens elektriske impulser. En forståelse av menneskehjernen og hvordan den fungerer i form av impulser og elektriske signaler, kan ifølge kunstneren og Jeff Hawkins, gi muligheten til å lage autonome og kreative roboter i fremtiden.

Kunstverket «Predictive Art Bot» skal forutse kunstneriske tendenser. (Foto: Espen Gangvik.)

Kunst forut for menneskelig bevissthet

Maria Roszkowska og Nicolas Maigrets installasjon «Predictive Art Bot», foreslår en måte å gjøre livene til fremtidens kunstaktivister mye enklere gjennom en maskin som kan forutsi kunstneriske og teknologiske tendenser. Installasjonen består av mange små vifter, på størrelse med en spinner, som bokstavelig talt blåser deg i trynet med ulike ord som, fake news, transhuman og manifesto. Disse skifter kontinuerlig og er ord generert av algoritmer som henter informasjon fra ulike nettbaserte magasiner om kunst og teknologi.

På denne måten trenger ikke kunstnere å tenke selv for å finne ut hva som er relevant å lage kunst om.

Dette stiller kunsten i en posisjon som hele tiden er forut for menneskers bevissthet, noe som på en måte minner om hvordan dagens teknologisamfunn fungerer, som en massiv organisme i stadig endring og forbedring.

En urovekkende følelse kommer over oss i møte med en pendel som svinger motorisk fram og tilbake som i en endeløs leting etter en overenstemmelse med graviteten. «DWI – Different ways to Infinity» er en installasjon av Felix Luque Sánchez som består av tre deler, satt opp som et slags laboratorium som kunne ha vært tatt fra en sci-fi film fra 70-tallet. Den ene delen er en synthesizer med et oscilloskop og to høyttalere som sender ut lyder av det som høres ut som elektriske signaler.

Den andre delen viser marmor/sky-liknende bilder av det som kunstneren omtaler som fluid dynamics og den siste delen er den nevnte urovekkende pendelen. Delene uttrykker tilsammen den kaotiske og ustabile tilstanden som eksisterer mellom levende organismer og dynamiske systemer.

Det kan føles ut som at «A Beautiful Accident» ønsker å kommunisere en slags uoverensstemmelse over hvorvidt teknologien samsvarer med menneskers behov eller ønske om nettopp en teknologi som tenker for seg.

I Pinar Yoldas utopiske videoinstallasjon er det Kitty AI som regjerer. (Foto: Espen Gangvik.)

Overdrevet teknologi

Teknologien som framstilles i utstillingen, kan på flere måter sees på som en overdreven versjon av den teknologien vi omringer oss med allerede. Det vil si mobiltelefoner, nettlesere eller ulike sosiale medier, med algoritmer som samler data fra den enkeltes personlige databruk for å tilrettelegge vår teknologiske hverdag etter våre «personlige preferanser».

Disse nyvinningene er et resultat av behov vi kanskje ikke visste at vi hadde, men som udiskutabelt tar over hverdagslivet til mange og som kanskje til og med er med på å endre eller forme enkeltes meninger eller politiske holdninger.

Teknologiens politiske påvirkningskraft er noe som gjenspeiles i Pinar Yoldas videoinstallasjon «Kitty AI/Designer Babies,» som minner om den fremtidsdystopiske serien Black Mirror. Kitty AI er verdens første ikke-menneskelige guvernør i året 2039, og leder en såkalt politician-free zone der hun lever i mobilenhetene til innbyggerne. Guvernøren er en animert kattefigur som kan elske over 3 millioner mennesker, og med denne evnen kan hun løse verdensproblemer som flykningkrisen og klimautfordringene.

Dystopisk, men virkelighetsnært

Utstillingen er lett å forholde seg til og føles nært den almene frykten for framtiden, som sikkert har eksistert siden tidenes morgen.  «A Beautiful Accident», kan oppleves som en dystopisk tilstand nærmere virkeligheten. Ut ifra den pågående samfunnsdebatten, forteller den oss at konsekvensene av teknologisamfunnet allerede påvirker hvordan vi lever og tenker.

Vi er redde for at teknologien påvirker oss mer enn vi selv kan styre og likevel holder vi teknologien nært hjerneaktiviteten vår når vi sover. «A Beautiful Accident» holder de kognitive prosessene løpende litt til.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.