Data

Kjenner du din datadobbeltgjenger?

Ikke vi heller. Men det gjør makthaverne.

Klyngen av overvåkningspraksiser flyter rundt og skaper våre data-dobbeltgjengere, skriver de kanadiske forskerne Kevin D. Haggerty og Richard V. Ericson. Kroppen min er ikke lengre kun fysisk og psykisk, men også virtuell i den forstand at algoritmene har laget en data dobbeltgjenger av meg, som de bruker for å innhente informasjon og videreutvikle data-Camilla.

Likerklikkene dine på Facebook dras ut av kontekst og brukes til markedsføring eller mistanke. Det er en kjent sak, men nå som algoritmene tar store steg for å vokse i bruk, størrelse og antall, kan tiden være inne for å bli bedre kjent med datadobbeltgjengeren din.

Data-makthaverne gjør det allerede og konkluderer med å tro at de kjenner oss selv bedre enn oss selv.

Algoritmer på «fatcamp»

Algoritmer, et sett med regler som opererer i en bestemt rekkefølge, og som oftest er dataprogramerte, bestemmer vår hverdag ned til minste detalj.

Hvordan gjør de dette? De mates og lever av våre likerklikk. Vi lærer dem, fra ganske til helt underbevisst, om våre preferanser, blant annet gjennom Google-søk og bruk av sosiale medier. Aldri før har algoritmene vært feitere, og det ser ikke ut til at de vil slanke seg eller minke i antall.

Vi lever i en verden der valgene vi tar får større konsekvenser enn vi oftest er klar over, fordi vi ubevisst skaper data, forbindelser og preferanser. Alt vi gjør er data. Vi er data.

Keiserens nye intelligens

Vi alle oss styre av algoritmer og påvirkes i stor grad ubevisst daglig når vi sitter med smarttelefonen vår og sluker informasjon, reklame og nyheter. For samtidig som vi sluker den, deler vi informasjon om oss, når vi reagerer forskjellig på de ulike innleggene. Det man ofte tror er enveis-kommunikasjon, er tosidig. Det er liten grunn til å tro at Facebook ikke teller sekunder når vi leser forskjellige kommentarfelt, for å måle interessene våre.

Neue Zürcher Zeitung skrev 6.mars om likerklikk-funksjonen. De trekker paralleller til Kinas utvikling og det såkalte «social credit»-systemet som skal være fullt implementert innen 2020. Verdens største land i innbyggertall skal bruke dataene som allerede produseres gjennom apper og føre dem sammen i et system som vil basere seg på konsekvensene av det som ikke alltid er gjort bevisst.

Systemet skal måle troverdigheten hos Kinas 1.3 milliarder innbyggere basert på deres data. Folk med lav «rating» vil blant annet få tregere internett, begrenset tilgang til restauranter og miste retten til å reise til visse steder, ifølge Wired

I tillegg ønsker Kina å være ledende på kunstig intelligens innen 2030.

Lydige og føyelige kropper

Michel Foucault skrev på slutten av 70-tallet om «Panopticon» (1977), en fengselsmodell utviklet av Jeremy Bentham, men som aldri ble gjennomført i praksis. Vakten skulle ha fullt tilsyn på alle fanger med plassering i midten av fengselet. I cellene rundt skulle fangene sitte og uten å vite om de ble overvåket eller ikke. Dette skulle føre til selvkontroll og -disiplinering, fordi de i teorien alltid var overvåket.

«Docile bodies» – de føyelige kropper – er i aller høyeste grad også aktuelt i dagens samfunn, selv om selvdisiplineringen er mer skjult og bortgjemt i en forkledning av Facebook, Google, Snapchat og Uber. Vi blir daglig føyet i den retning de datamektige ønsker at vi skal.

Ditt virtuelle subjekt

Algoritmer har ulike funksjoner. Noen baserer seg for eksempel på preferanser innen reise, bilder eller mat. Andre har mer politiske funksjoner som til bruk ved krigføring – en såkalt «algorithmic war». Det handler om å stoppe fienden før angrepet har skjedd.

PST sin årlige kartlegging av Norges sikkerhetstrussel er også basert på algoritmer. Det de har til felles er det proaktive – å stoppe skaden før den har skjedd, eller i det hele tatt er påbegynt. Det kalles «Preemption: Stopping the Enemy Before the Attack».

Ved å «rate» et utested, en restaurant eller en flytur, vil algoritmene jobbe på spreng for å finne ut hvem du er. Hvem er egentlig Camilla? Hva liker hun å gjøre? Hvor liker hun å dra?

Basert på informasjonen vi gir gjennom sosiale medier, spesielt med funksjonen «liker», bygger algoritmene opp en profil som de tror er deg – vår såkalte «data double».

De ulike formene for overvåkning blir nå så mange og store at det gir mening å snakke om «The surveillant assemblage», en teori om overvåkning som legger til vårt virtuelle subjekt – vår datadobbeltgjenger skapt av klyngen av overvåkningspraksiser som flyter rundt – som et tillegg til vår fra før av kjente fysiske og psykiske kropp.

I praksis betyr det at jeg får opp andre Google-søk enn sidemannen, andre typer reklamer på Facebook, en annerledes «newsfeed» enn personen med akkurat de samme vennene som meg og andre forslag på apper som Tripadvisor, SAS og Uber, for å nevne noen.

Fra populærkultur til virkelighet

Det skremmende med Kina sin utvikling, er at ting vi har sittet og sett på Netflix, som Black Mirror sin episode «Nosedive» i sesong 3, ikke lengre er populærkultur, men virtuell og faktisk realitet i Kina.

Dette gir nye rom for å kontrollere, styre, påvirke og observere menneskelig handling og væremåte som ikke har vært mulige tidligere. Algoritmene blir feitere og feitere, og det finnes så mye data der ute – big data – i en helt uhåndgripelig mengde.

Dataene lagres, brukes og utvikles, men verst av alt: De tas ut av kontekst og blir brukt til helt andre formål som for eksempel kampen mot terror – som David Lyon skriver i «Surveillance Studies: An Overview».

Michel Foucaults utopiske «Panopticon» forble en utopi, men den gjennomsyrende overvåkningen i alle former for hverdagsliv og institusjoner er langt forbi det han kunne forestille seg. Den er til de grader implementert i institusjoner, hverdagsliv og over en kaffe der vi liker profilbilder og gir vurdering av stedet der vi akkurat drakk dobbel latte. NZZ (Neue Zürcher Zeitung) stiller spørsmål ved nettopp denne utviklingen.

Blir vi i det hele tatt overrasket dersom Kinas utvikling implementeres i Europa i nær fremtid? Vi er allerede avhengige av likerklikkene. Vi feiter frivillig – ofte ubevisst – opp algoritmene, og vår data-dobbeltgjenger befinner seg i spindelvevet i en database.

Enten vi vil eller ei, er vi med på å skape vår datadobbeltgjenger.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.