Subjektprisen 2018

Årets stemme

Subjekt har nominert fem norske journalister, debattanter, aktivister og formidlere som vi mener har vært de aller beste i 2018. Nå er det opp til leserne å stemme frem vinneren.

Atter et ellevilt år i norsk offentlighet. I 2018 har no-plattforming mønstret seg som konsept og fått den norske oversettelsen scenenekt. Det har preget debattsidene på de fleste områder, fra kultur til natur: Skal nazikunstnere få male? Skal klimaskeptikere få tale?

Mens noen utøver sin gudebenådete rett til å nekte visse ytringer en såkalt scene, finnes andre kompromissløse journalister, debattanter og aktivister som holder hodet herlig kaldt og tunga rett i munnen.

De møter feil og fordommer med fornuft – og vinner. De inkluderer og overbeviser med en fri penn og uredd stemme, i troen på at offentligheten er et sted hvor fornuften til slutt vil seire. Slik beveger de samfunnet mot det rasjonalle og kunnskapsbaserte, uten å gjøre debattsidene om til elitistiske agoraer.

Subjekt skriver om kunst og kultur, debatt og demokrati, etikk og estetikk, ytringsfrihet og den forbanna Y-blokka. I tråd med Subjekts mål og mandat har vi nominert fem navn vi mener fortjener hedersprisen «Årets stemme» under Subjektprisen 2018.

Vår heder og ære ligger allerede i nominasjonsinnstillingene, mens det endelige ansvaret overlates til Subjekts lesere. Nå kan du være med på å avgjøre hvem som går av med Subjekt-tittelen «Årets stemme 2018» ved å stemme på den du mener fortjener hedersprisen i skjemaet nederst i artikkelen.

Subjektprisen er delt i ni kategorier og deles ut ved formell prisutdelingsseremoni i Oslo 18. desember. Vinnerne i de respektive kategoriene utdeles en bronsestatuett utformet av kunstnerstudent Magnus Vanebo, bedre kjent som Subjekts eneste nettroll, @bananihue.

Les også: Dette er de nominerte i kategorien «årets subjekt»

Andreas Wahl er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien «årets stemme». (Foto: Linda Varpe).

Andreas Wahl (Folkeopplysningen/NRK)

Selv om fysikk er noe som angår oss alle, er det få som har noe særlig forståelse av hva dette fagfeltet egentlig omfatter. Over flere år har Andreas Wahl drevet med aktiv forskningformidling gjennom bøker, tv-programmer og foredrag. Han besitter en sjelden evne til å formidle kompliserte teorier på en fordøyelig måte. Siden 2012 har han vært programleder for det populærvitenskapelige tv-programmet «Folkeopplysningen» på NRK. I årets sesong har Wahl tatt for seg alt fra hvorvidt sukker egentlig er farlig, til om vi burde tro på klimakrisa eller ei. Som en eminent journalist belyser han alle sider av en sak, der han gir «selv klimaskeptikere» mulighet til å tale, gi tilsvar og sitatsjekk. Andreas Wahl svarer også kritikerne i andre redigerte medier, dersom Folkeopplysningen blir tema, og på en like formidlende måte. Ikke bastant i sin fremgangsmåte, men bygger sine argumenter på forskning og logikk. Likt den britiske stjernejournalisten Louis Theroux, evner Wahl å informere, utfordre og underholde sitt publikum på en og samme tid. Slik får han oss til å reflektere to ganger over sannheter vi tar for gitt og gir oss dypere forståelse både av oss selv og verden rundt oss, og uten at det hele blir for avansert – heller ytterst folkelig.

Astrid Renland er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien «årets stemme». (Foto: PION).

Astrid Renland (PION)

Astrid Renland er en dame som holder hodet kaldt i en tid der debatten i høy grad kan virke styrt av følelser. Som daglig leder i PION – Sexarbeidernes interesseorganisasjon møter hun ildsinte radikalfeminister med feministisk fornuft. Stiller seg bak politikere på alle sider av den politiske fargeskalaen for å kompromissløst kjempe marginaliserte kvinners kamp. Renland gir norsk sexarbeiderdebatt en annen dimensjon, ved å tale for at sexarbeidere ikke nødvendigvis er streikebrytere og fiender av kvinnefellesskapet. Renlands solidariske feminisme omfavner nemlig gjerne også transpersoner og rusbrukere. Dette er felt hun har gått inn i og debattert, med noen av de mest fornuftige innleggene om. Renland gir en tydelig og velformulert stemme til de som ellers sjelden deltar eller har mulighet til å delta i det offentlige ordskiftet. Slik har hun bidratt til å dreie debatten i en anstendig retning hvor vi ikke snakker om sexarbeidere og rusavhengige som kriminelle eller utelukkende offer, men som individer med bestemmelsesrett over eget liv. I år har Renland satt sexarbeidernes og rusbrukernes levevilkår på agendaen, og hun har stilt spørsmål som tvinger oss andre til å gå i oss selv, og tenke på nytt over hvorvidt forbud er den eneste rette vei. Med sitt åpne blikk og sin klare retorikk har Renland tilført nye og sårt trengte perspektiver til debatter rundt hvilket samfunn vi vil leve i: Det som passer majoriteten, eller et med rom til alle.

Deeyah Khan er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien «årets stemme». (Foto: Presse.)

Deeyah Khan (Sister-Hood/Fuuse)

Gjennom sine prisbelønte dokumentarfilmer har journalist, regissør og produsent Deeyah Khan gitt oss innsyn i miljøer som ellers er utilgjengelige for folk flest. Heller enn å skape et svart-hvitt bilde av ytterliggående politiske og religiøse grupper, møter Khan disse miljøene med et ønske om å forstå: Hvorfor blir man jihadist? Hva motiverer folk til å slutte seg til nynazistiske grupper? Ved å møte mennesker med meninger hvis storsamfunnet anser som politisk ukorrekte med Deeyah Khans fornuft, tilfører hun et ytterligere lag til debatten. Hun leter etter meningens opphav, og det er kanskje først når vi finner roten at vi kan hindre fremveksten av ekstremisme, på tvers av politiske og religiøse spektre. I 2018 har Deeyah Khan laget og sluppet dokumentarfilmen «White Right: Meeting the Enemy». I filmen oppsøker hun ulike nynazistiske grupperinger i USA. Som kvinne, andregenerasjonsinnvandrer og feminist representerer hun alt det hennes intervjuobjekter misliker med samfunnet. Men enn å la seg skremme av fienden, møter hun dem ansikt til ansikt som medmenneske. Noen vil si at hun normaliserer det de mener, mens andre forstår at disse meningene eksisterer der ute. Og med journalistisk metode evner hun å få innpass i – og rapportere fra – de umulige miljøene. Khan lar seg ikke knekke og viser et mot og en stemme som en hel verden kan ta lærdom fra.

Ragnhild Brochmann er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien «årets stemme». (Foto: Privat.)

Ragnhild Brochmann (Morgenbladet)

Hva gjør man når Sylvi Listhaug har tatt fra en favorittklesplagget sitt, og gjort det til sitt varemerke? Motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann er dama å spørre. Med Morgenbladets nye Estetikeren-spalte, som Brochmann skriver, har hun gjort et helt Norge mer bevisst i klesveien, og på en inkluderende og publikumsengasjerende måte, hvor leserne bes sende inn spørsmål. For hvem sa at estetikk ikke er så viktig? Ragnhild Brochmann formidler den «overfladiske» moten på en slik måte at estetikk blir relevant for flere. «Om nordmenn bare var like interessert i vanlige klær som i turklær», skriver hun. Et latterlig godt poeng. Ja, nei, da hadde vel verden faktisk vært et bedre sted, og det er vi enige med henne om. Det er på høy tid at nordmenn begynner å interessere seg for estetikk som dyptpløyende kultur istedenfor banal overfalte, og Ragnhild Brochmann skal ha sin kudos for en del av det estetiske paradigmeskiftet. Utover sin faste spalte i Morgenbladet, har Brochmann det siste året også fremmet den kompliserte estetikken i en rekke andre medier: Hun har stilt opp på NRKs populærvitenskapelige program Ekko, vært på Dagsrevyen og holdt foredrag på Nasjonalbiblioteket for å nevne noe. Med sine velveide argumenter, spisse formuleringer og særegne formidlingsevne har Brochmann pustet nytt liv i ordskiftet om norsk folkeestetikk.

Ruben Steinum er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien «årets stemme». (Foto: UKS.)

Ruben Steinum (Unge Kunstneres Samfund)

Å si at «Regjeringen prioriterer døde kunstnere» er politikerspråk på retorisk toppnivå. Bak sitatet finner du kunstner og aktivist Ruben Steinum, 34-åringen som fremmer de unge kunstneres sak kompromissløst, når han mener vi skal støtte de levende unge kunstnere i større grad enn kanskje de museale. De døde. Som styreleder for UKS har Steinum vært en synlig debattant i og utenfor den norske kunstscenen de siste årene. Med klare, briljante poeng, har han løftet oppmerksomheten rundt mangelen på atelier for unge kunstnere, kunstnerøkonomi og viktigheten av å støtte opp under den unge kunstscenen på lengre sikt. Slik har Steinum også fått gjennomslag for sine kampsaker. For kun noen uker siden gikk Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo ut med et forslag om å transformere det gamle Nasjonalmuseet til studioer og visningsrom for unge kunstnere: Hun pekte på nettopp UKS som en lovende samarbeidspartner. Ved å heve stemmen og stille tydelige krav, har Steinum ikke bare økt unge kunstneres synlighet i den brede kulturdebatten, han har også bidratt til å vekke oppmerksomhet rundt hvordan den økonomiske fordelingen på politisk hold tjener institusjonene, mer enn kunstlivet.

Les også: Dette er de nominerte i kategorien «årets subjekt»

Les også: Dette er de nominerte i årets kunstner

Les også: Dette er de nominerte i årets artist

Problemer med å fylle ut skjemaet? Klikk her og logg deg inn med en Google-konto.

Problemer med å fylle ut skjemaet? Klikk her og logg deg inn med en Google-konto.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.