Nasjonalmuseet avlyste utstilling

Kunstner truer med søksmål mot Nasjonalmuseet med erstatningskrav på en kvart million

Billedkunstner Henrik Placht (45) anklager Nasjonalmuseet for avtalebrudd etter at det som er Norges største kunstinstitusjon avlyser utstillingen hans. Museet skylder på flytting og uforutsett ressursmangel.

I 2016 skal angivelig Nasjonalmuseet lovet billedkunstneren Henrik Placht en omfattende utstilling på Nasjonalgalleriet.

– Først lurte de på om jeg ville gjøre noe i en av salene på Nasjonalgalleriet. Senere ble utstillingen flyttet til Mellomstasjonen.

Tidligere i år fikk han imidlertid kontrabeskjeden over telefon, om at Nasjonalmuseet ville avlyse den planlagte utstillingen på Mellomstasjonen. På dette tidspunktet hadde kunstneren allerede lagt ned vel 600 arbeidstimer, noe som tilsvarer fire måneders arbeid, i prosjektet, mener han.

Henrik Placht i studio. (Foto: Presse.)

Nå sitter Placht igjen med regninga:

– Jeg har pådratt meg material- og reisekostnader på 110.000 kroner, sier han, og fortsetter:

– Dette har direkte tilknytning til utstillingen som ikke blir noe av.

Selv om administrasjonsdirektøren ved Nasjonalmuseet, Rune Bjerkås, hevder til Finansavisen at museet skal ha tilbudt Placht en kompenasjon på 25.000 kroner, avviser kunstneren dette:

– Jeg har ikke mottatt noe tilbud om kompensasjon. 25.000 er dessuten latterlig.

Videre forteller kunstneren at han vil gå rettens vei dersom Nasjonalmuseet ikke møter ham på kravet om 270.000 kroner.

Rune Bjerkås er administrasjonsdirektør ved Nasjonalmuseeet. (Foto: Nasjonalmuseet).

Skylder på flytting

Nasjonalmuseet, på sin side, skylder på uforutsett ressursmangel. I en e-post til Subjekt, skriver administrasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet, Rune Bjerkås, følgende:

– Nasjonalmuseet og Henrik Placht var i 2017 i dialog om en utstilling på Mellomstasjonen, som en del av en mulig serie kalt «Månedens kunstner» på Mellomstasjonen. Planen ble imidlertid skrinlagt fordi museets ressurser var nødt til å rettes mot flytting til det nye Nasjonalmuseet. Det viste seg også at det, blant annet av sikkerhetsmessige årsaker, ikke var mulig å gjennomføre en slik utstillingsserie i Mellomstasjonen, skriver administrasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet, Rune Bjerkås.

– Hva legger du i «mulig serie»? Placht mener dere har brutt en bindende avtale.

– Vi opplever ikke at det har foreligget en juridisk bindende avtale. Men nå håper jeg vi kan møtes og se på hverandres dokumentasjon, slik vi har invitert til.

– Det nye Nasjonalmuseet har en budsjettramme seks milliarder kroner og har vært planlagt i mange år. Er det ikke orden nok i budsjettene til at det ikke vil gå utover enkeltkunstnere dere har avtaler med, dersom det ser ut til at museet trenger mer, plutselig og underveis? Og bør andre kunstnere med avtale med Nasjonalmuseet frykte at avtaler kan bli brutt fordi at dere plutselig blir nødt til å rette pengene mot noe helt annet?

– Det er synd at Placht opplever det slik, vi opplever som sagt ikke at det foreligger en juridisk bindende avtale, men at det kan ha oppstått noen misforståelser i kommunikasjonen her. Dette får vi se nærmere på når vi møter Placht.

– Hvorfor har ikke Nasjonalmuseet tilbudt å kompensere for kostnadene Placht har pådratt seg i forbindelse med utstillingen?

– Vi har, via hans advokat, tilbudt Placht en økonomisk kompensasjon og et møte med Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet har også tilbudt seg å forklare hvorfor utstillingen ikke ble noe av til aktuelle samarbeidspartnere eller støttespillere, hvis Placht har behov for dette, slik at saken ikke skulle slå tilbake på kunstneren. Vi har så vidt vi kan se ikke mottatt noe svar på dette eller noe konkret erstatningskrav.

– Når og hvor ga dere tilbud om denne kompensasjonen?

– Den skal ha blitt gitt muntlig til Plachts advokat i juni, svarer Bjerkås.

Beløpet lød 25.000. En tiendedel av det Henrik Placht nå krever.

Henrik Placht i studio. (Foto: Presse.)

Ikke første gang

Utover å invitere Placht til å lage en utstilling, reserverte Nasjonalmuseet reserverte kunst til en verdi av 500.000 kroner.

– De reserverte åtte malerier av meg, men etter at disse hadde stått til lagring hos meg i et år, gjorde Nasjonalmuseet det klart at de ikke ville kjøpe verkene likevel.

Placht fikk solgt samtlige malerier til private samlere når det viste seg at museet ikke ville gjennomføre innkjøpet. Men han mener det er problematisk på prinsipielt grunnlag:

– De kan ikke reservere maleriene i et år, for så å ikke kjøpe dem. De låser maleriene i kjempelange perioder. For enkelte kunstnere kan dette i ytterste konsekvens lede til konkurs.

Vi tar kritikken med oss til Nasjonalmuseet:

– Hvordan forsvarer dere å reservere åtte malerier i et år, som kunstneren betaler for lagring av, for deretter å ikke kjøpe dem?

– Om det har oppstått misforståelser i kommunikasjonen mellom museet og Placht på et tidligere tidspunkt, er det også beklagelig. Nå vil vi på nytt sende en møteinvitasjon til Placht, slik at vi kan ha en dialog om dette.

– Må holde det de lover

Placht mener kanselleringen strider med intensjonsavtalen han inngikk med kunstinstitusjonen i 2016.

– Nasjonalmuseet kan ikke skylde på at det ikke er trygt å vise kunsten min i Mellomstasjonen. Det holder ikke. De har aldri invitert meg til et møte for å diskutere dette en gang. De burde ha forsøkt å finne en løsning før de avlyste hele utstillingen.

Han anser museets løftebrudd som lovstridig.

– Hvis jeg ikke hører noe fra dem innen utgangen av året, ser jeg ingen annen utvei enn å ta dem til retten. Dette har jeg orientert Nasjonalmuseet om, men de foretar seg ingen ting.

Kunstneren tror ikke han er alene om å ha erfart slik behandling fra Nasjonalmuseet:

– Jeg tror det er flere andre kunstnere som sitter i akkurat samme situasjon som meg og føler seg dolket i ryggen av Nasjonalmuseet.

Hilde Tørdal er styreleder i Norske Billedkunstnere. (Foto: NBK)

– Uting med muntlige avtaler

Styreleder i kunstnerorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK), Hilde Tørdal, ønsker ikke å uttale seg om enkeltsaken. Men hun legger til at dette ikke er første gangen kunstnere opplever å havne i en lignende situasjon:

– Det er viktig at store museer, og spesielt Nasjonalmuseet, opptrer redelig og ryddig og har orden i sine avtaler og kontrakter med sine kunstnere. Også for hvis ting ikke går etter planen, sier Tørdal.

Norske Billedkunstnere rådgir sine medlemmer i tvister, og rådgir kunstnere i kompliserte kontraktsforhold.

– Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig å stå opp for sin rett, og på sin side sørge for å ha kontraktsforholdene i orden. Det er en uting når store museer avtaler muntlig og kunstneren står igjen med svarteper, i det som er et tillitsforhold.

Styrelederen i NBKs datterorganisasjon, Unge Kunstneres Samfund (UKS), Ruben Steinum, ønsker heller ikke å kommentere saken spesifikt.

– Jeg kjenner ikke til detaljene i denne saken. Men generelt er det et gjennomgående problem for kunstnere at de altfor ofte må ta nærmest all økonomisk risiko når de setter i gang arbeidet med en utstilling. Kontrakter og forpliktende avtaler er unntaket.

– Kunstnere står spesielt utsatt om institusjonen plutselig ombestemmer seg eller vil benytte midlene på noe annet. Det er spesielt ille hvis en institusjon som Nasjonalmuseet, som landets største og ledende institusjon, behandler kunstnere på en skjødesløs måte.

 Det er på høy tid at det stilles krav til institusjonene, som forplikter dem til å betale honorar og vederlag, samt forplikter dem til å gjennomføre utstillinger som er avtalt med kunstnerne, sier han.

Ruben Steinum (34) er styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS). (Foto: Niklas Lello.)

– De får statsstøtte på grunn av oss

Det handler ikke bare om en enkeltsak, mener Henrik Placht. Han sier hele måten kunstsektoren driftes på er ineffektiv og urettferdig overfor kunstnerne:

–  Vi kunstnere begynner å bli ganske lei av å være nederst på rangstigen i et system hvor vi står for selve innholdet. Dette gjelder ikke bare Nasjonalmuseet: Kunstinstitusjonene i Norge behandler oss utrolig dårlig. Selv om de får statlig støtte på grunn av oss.

Videre viser Placht til at Nasjonalmuseet mottar 350 millioner i statsstøtte hvert år:

– Dette er skattebetalernes penger, som de bruker hovedsakelig på lønn og husleie. Se på Astrup Fearnley Museet: De har mange færre ansatte, men produserer likevel sju store utstillinger i året. Nasjonalmuseet lager ingen. De bruker fire ganger så mye på Securitas-vakter som de bruker på kunst.

– De stengte Samtidskunstmuseet for et år siden – tre år før det nye museet åpner, og nå stenger de Nasjonalgalleriet også. De har 200 ansatte, hvor av ingen produserer utstillinger. Det gir ikke mening.

Placht mener offentligheten må orienteres om hvordan Nasjonalmuseet behandler kunstnere.

Henrik Placht er kjent for flere kontroversielle prosjekter, blant annet med performancekunstneren og teaterregissøren Morten Traavik. De startet kunstnerskole i Pyeonyang. (Foto: Presse.)

– Føler meg som David som kjemper mot Goliat

Etter å ha prøvd å forhandle med Nasjonalmuseet i lengre tid uten hell, har Placht besluttet å gå til pressen før eventuelt søksmål.

– Jeg har egentlig ikke villet gå ut med dette. Som kunstner er man avhengig av at noen skal ville vise kunsten man lager – og man ønsker jo ikke å gjøre seg til fiende med Norges største Kunstinstitusjon. Det føles virkelig som at jeg er David mot Goliat.

Placht har et ønske om å renvaske seg selv og skyve ansvaret over på Nasjonalmuseet:

– Folk har spurt meg om utstillingen og hvorfor det ikke blir noe av. Særlig samlerne mine har lurt på hva som skjedde med den planlagte utstillingen.

Før avlysningen ble det informert om den planlagte utstillingen på Mellomstasjonen i et antall pressemeldinger i forbindelse med andre prosjekter.

– Det går jo på mitt rykte som kunstner. Jeg går ut fordi jeg ønsker å ha alt på det rene: Det er ikke meg det står på, men Nasjonalmuseet.

Til tross for den pressede situasjonen som har oppstått mellom kunstneren og Nasjonalmuseet, er Placht fortsatt åpen for dialog med museet.

– Jeg er en løsningsorientert og konstruktiv type, så jeg håper at søksmålet ikke blir realitet. Jeg vil at Nasjonalmuseet skal komme på banen, slik at vi finner en løsning. Aller helst håper jeg vi kan komme fram til at utstillingen blir noe av likevel.

Nyheter