Jeg regner med at du ikke har drukket annet enn vulkansk, lanzarotsk rødvin den siste måneden?
Siden forrige vinanbefaling har snøen smått begynt å smelte, i hvert fall i hovedstaden, og det er endelig tid for å bytte ut månedens vin!
I januar kunne jeg anbefale den nærmest sakralske rødvinen «Rofe Tinto» (2020) fra Lanzarote – en øy der noen områder er okkupert av turister, mens andre er dandert med høyverdige vinmarker i det vulkanske jordsmonnet oppover i skråningene. En fredelig sameksistens nærmest av de sjeldne i dagens geopolitiske verden, kan man kanskje si.
Dessverre kommer det god vin ut av konfliktherjede områder også. Dette er historien om februarmånedens vin – fra et kystnært område «alle» ville ha en bit av.
Har overlevd minst tre invasjoner
Da den brutale vinlusen phylloxera herjet europeiske vinmarker på slutten av 1800-tallet, tvang den frem oppriving og omplanting av de originale vinstokkene. De ble da podet på amerikanske røtter, som viste seg immune mot det lille skadedyret. Men det var særlig ett sted som ikke ble berørt av dette insektets herjinger: Colares i Portugal.
Phylloxera mistrivdes i de sandholdige omgivelsene, og siden vinstokkene i området har vært plantet direkte i den lyse, finkornede sanden, slapp regionen unna. Dermed har området noen av Portugals eldste beplantninger på originale røtter.
Men etter å ha avverget én katastrofe på slutten av 1800-tallet, måtte regionen møte en annen vinlus mange år senere. En som trives utmerket i finkornet sand med utsikt utover Atlanterhavet. Ja, nemlig: golfturistene.
Og for å tilrettelegge for disse menneskene, slo en annen destruktiv kombinasjon til: pengesterke utbyggere og veike myndigheter. Dermed startet en omfattende oppriving av gamle vinplanter, og utbygging av ferieleiligheter og resorter. I 1940 var det om lag 9.700 dekar med vinmarker der, særlig med den lokale druen ramisco. I dag er det kun 200 igjen.
Månedens vin tilhører med andre ord en historisk sjeldenhet.
Annonsørinnhold: Gabriel-Glas er kåret til verdens beste universale vinglass
Mer enn en gimmick
Det er med dette bakteppet den lokale vinprodusenten Ramilo må forstås. Et område som vinhistorisk har blitt angrepet fra flere hold, og hvor de lokale tradisjonalistene har måttet være forsvarerne av både historie og kultur. Ramilo har laget vin i fire generasjoner i Colares samt i Mafra en halvtimes kjøretur nordover. Og da brødreparet Pedro og Nuno Ramilo overtok i 2013, ble fokus på lokal identitet ytterligere forsterket.
Ramilo har for eksempel en forkjærlighet for fottråkking for å frigjøre druesaften. Ikke fordi det er en artig gimmick, men fordi det er mer skånsomt, og gir et mer delikat uttrykk i den endelige vinen. Gjæring skjer med naturlige gjærsopper i de historisk foretrukne beholderne kalt «lagar», og tilsetting av svovel skjer med nennsom hånd for å ikke forkludre det skjøre, lokale avtrykket.
Annonsørinnhold: Gabriel-Glas er designet for både nytelse og styrke
Høyfjellsbær, tørkede blomster og salt
«Nativas tinto» er inngangsrødvinen til Ramilo. Et slags overordnet uttrykk for produsentens filosofi, og en gateway drug til deres andre (og dyrere) flasker. Som for eksempel deres «Colares».
Nativas er laget utelukkende på den lokale druen castelão, økologisk dyrket i områdene rundt Lisboa. En drue med tynt skall, og et tydelig syrefriskt stenderverk. Et skjørt ytre, men med evne til syrlige stikk. En slags druenes Mashadi-søster. Behandlet riktig, så blomstrer den imidlertid. Bokstavelig talt.
Dersom man kun «smaker» denne vinen – en hastig slant i bunnen av et smakeglass som er borte i løpet av 40 sekunder – så kan man kanskje avskrive den som tynn og kjedelig. Men skal man bli kjent med en vin, så holder det ikke å kun hilse på den et flyktig øyeblikk. Den bør, etter min mening, drikkes. Fortæres og bli ett med kroppen. Så gi flaskeinnholdet litt luft, og følg vinen gjennom noen glass over et par timer, så viser den frem stadig flere lag.
Nærheten til hav, pålandsbris og regnbyger gir kjølige vokseforhold, som igjen holder modning og utvikling av alkohol i sjakk. Resultatet er kjølig frukt. En slags «norsk» kombo av markjordbær og krekling. Litt tørkede blomster om man virkelig snuser. Og så er det denne saliniteten. En fin ettersmak av salt svaberg, som blir liggende en god stund etter at siste slurk er fortært.
Ikke bare en vin, men et lite utsnitt av en unik vinregion.
Månedens vin
Månedens vin er altså en «Ramilo – Nativas Tinto» (2022)
Land og distrikt: Portugal, Lisboa
Drue: 100 % Castelão
Pris på Vinmonopolet: 290,-
Annonsørinnhold: Få 20 % rabatt på Gabriel-Glas vinglass
