Da jeg ble spurt om å skrive om vin for Subjekt, så ble det krevet av meg at det skulle være ujålete. For en nerd som liker det tekniske og detaljerte, så kan det være en utfordring. Jåleri kan handle om mye i vinens verden – den er godt tilrettelagt for det.
Men det viktigste for å kunne nyte og forstå vin, er trygghet på egen smak. Vin er subjektivt. Joda, man kan fint enes om noen generelle kriterier for hva som gjør en vin kvalitativt god eller ikke. Men derfra og ut handler det egentlig bare om én ting: deg.
Hva liker du? Hva liker du ikke? Deri ligger også det iboende paradokset i å skrive om noe så subjektivt som vin: Hensikten er stort sett å veilede og ufarliggjøre, mens resultatet uunngåelig er å fremheve noen flasker som bedre enn andre.
Utfordringen for mange vininteresserte er uansett at det sitter eksperter og gir en slags fasit. Men når den fasiten ikke samsvarer med egen smak, kan det være krevende å være ærlig med seg selv eller andre. Selv med en liten vinutdannelse og en god del flasker smakt, kan jeg også miste selvtilliten i møte med produsenter, importører og eksperter:
– Du kjenner jo godt kvede-aromaene og hintet av anis i utgangen?» får jeg høre mens jeg står med den metaforiske luen i hånden og lyver:
– Ja, der kjenner jeg det!
Poenggivning og frigjøring
Derfor gir det meg alltid en frigjørende glede når vinekspertene er tydelig uenige. Ikke bare fordi det ier underholdende, men fordi det viser at selv på høyeste nivå kan to autoriteter forstå samme vin vidt forskjellig.
Eksempelet i forrige avsnitt gjelder selvfølgelig månedens vin. Merete Bø i Dagens næringsliv ga 82 poeng, som kan oversettes til noe sånt som «så vidt akseptabel». Drikkevinduet var ifølge henne løpt ut i 2023, og vinen burde være på god vei mot eddik-stadiet. Aase Jacobsen i Aperitif ga den derimot 90 poeng, som for en vin til 230 kroner må bety «helt avsindig mye for pengene». Hun mente den kan lagres til 2030.
Slik uenighet elsker jeg å se. Mer om det straks.
Men før vi får «fasiten», hvilken vin er det egentlig vi snakker om?
Annonsørinnhold: Gabriel-Glas er kåret til verdens beste universale vinglass
Cava-drue i hvitvinsdrakt
Celler Credo heter produsenten, som er et slags sideprosjekt for den kompromissløse cava-produsenten Recaredo. Vi er med andre ord i Penedés-regionen i nærheten av Barcelona.
Cava lages i hovedsak av tre druer. Xarel-lo, parellada og macabeo. Celler Credo har ett overordnet fokus: å vise xarel-lo fra sin beste og reneste side i vanlig hvitvinsform. Druen som av og til kalles «Spanias chardonnay» på grunn av dens evne til å reflektere forholdene på voksestedet og behandlingen den gis av vinmakeren.
Celler Credo har drevet biodynamisk siden 2006, og har en rekke større og mindre prosjekter gående for å skape helhetstenkning og mangfold i vinmarkene. Både sommerfugler, flaggermus og bier drar nytte av dette tankesettet, med samplanting av forskjellige vekster og busker som gir biomangfold. Til syvende og sist skal dette også gi sunne grunnforhold og gode druer.
Og med det god vin.
Annonsørinnhold: Gabriel-Glas er designet for både nytelse og styrke
Tekstur og salt
Xarel-lo har et tykt skall, som etter vinmakerens ønske kan tilføre vinen tekstur avhengig av hvor mye stofflighter man velger å trekke ut under gjæring. Når gjæring av druene har fullført, faller de døde gjærcellene til bunns. Ved å la vinen lagre videre sammen med dette bunnfallet, kan ytterligere fylde og kompleksitet bli tilført. Slik eksperimenterer og veileder vinmakeren det rene, enkle drueutgangspunktet i den retning de ønsker.
Aloers heter denne flasken. Druesaften er her gjæret 6 timer med skallene, slik at de får tilført tekstur og så vidt merkbare tanniner til vinen. Deretter har den hvilt 6 måneder på gjærrestene for å oppnå mer av den nevnte fylden og kompleksiteten. I tillegg har den fått ligge og balansere seg ut i 6 år på flaske.
Men er det 82 eller 90 poeng vi får?
Fasiten
Sluttproduktet er en vin med tropisk frukt i førersetet. Fersken og nektarin. De ovennevnte vinmakergrepene har fått frem en herlig tekstur. Fyldig og nesten litt voksaktig. Og prikken over i-en er den pene mineralske tonen av salt som runder av.
Hvor mange poeng fortjener denne flasken egentlig? Hvem har rett av de to ekspertene? Svaret er selvfølgelig begge. Og ingen. Kall det banalt, men fasiten sitter selvsagt du på. Og poenget med denne artikkelen – og denne vinen – er å synliggjøre at hvis landets største vineksperter kan oppfatte kvaliteten og nytelsen i samme vin vidt forskjellig, så kan selvsagt du det også. Uten å måtte vegre deg for å si det høyt.
Når det er sagt: jeg digger denne vinen. Den har kjennetegn fra både druen den er laget på, og de valgene vinmakeren har tatt for å fremme druens egenart. Dette er rett og slett en fresh, leskende og kompleks hvitvin. Den står seg fint ved siden av sjømat i sesong, mens fylden og punchen sikkert kan hamle opp med en liten smørsaus også.
Men noen poengsum får du ikke herfra.
Månedens vin
Månedens vin er «Cellar Credo – Aloers» (2019)
Land og distrikt: Spania, Catalonia, Penedès
Drue: 100 prosent Xarel-lo
Pris på Vinmonopolet: 230 kroner
Annonsørinnhold: Få 20 prosent rabatt på Gabriel-Glas vinglass
