«Tehrim bryr seg bare om jobben sin og ingenting annet». Kommentaren ble sagt av en tidligere kollega til en annen mann – fordi han gjentatte ganger hadde mislyktes i å få den oppmerksomheten han ønsket fra meg, på en måte jeg ikke var komfortabel med.
Jeg skriver dette fordi jeg ønsker å sette ord på noe mange kvinner opplever, men som altfor sjelden diskuteres åpent – særlig når man er ung, synlig og tar plass i offentligheten.
Som muslimsk kvinne med røtter i Pakistan, med høye ambisjoner og en synlig rolle i det norske samfunnet, har jeg flere ganger erfart hvordan profesjonalitet kan bli misforstått – eller ignorert – av menn som ser meg gjennom et helt annet blikk enn som fagperson, leder eller samfunnsdebattant.
Les også: Ut mot NRKs hijab-forbud: – Hva med dreads?
Et større strukturelt problem
De siste ukene har jeg opplevd en økning i uønsket og seksualisert oppmerksomhet via sosiale medier – særlig på Snapchat. Forespørsler om sugar baby–avtaler, seksuelle meldinger og menn som tilbyr seg å «hjelpe» meg med å opprette en OnlyFans-konto – er bare noen av eksemplene.
Dette er ikke bare et privat ubehag. Det er en del av et større strukturelt problem: Kvinner – og særlig minoritetskvinner – må hele tiden balansere mellom det å være tilgjengelige og synlige i samfunnsdebatten, samtidig som vi må forsvare vår rett til å bli møtt med respekt.
Det skjer også i arbeidslivet. Menn som kommenterer hvordan jeg burde sminke meg, som tråkker over personlige grenser, eller som behandler meg som noe annet enn en fagperson – bidrar ikke til et trygt og likestilt arbeidsmiljø.
Les også: På tide at media legger inn et godt ord om østkanten
En samtale vi må ta mer alvorlig
Jeg skal ikke måtte skjule håret eller endre klesstil for å slippe uønsket oppmerksomhet. Respekt må ikke forutsette avstand – men holdning.
Denne teksten er ikke skrevet for å klage. Den er skrevet for å løfte en samtale vi må ta mer alvorlig:
• Hvordan snakker vi med unge gutter om respekt og grensesetting?
• Hvordan bygger vi et arbeidsliv hvor kvinnelige ledere ikke må velge mellom synlighet og trygghet?
• Hvordan slutter vi å seksualisere kvinner som står i front – og begynner å lytte til det de faktisk sier?
Jeg vet at mange kjenner seg igjen. Nå må flere lytte.
