Droneetikk: Selv om droner kan redde verden, utgjør de noen moralske abere. De kan jo tross alt også ødelegge verden.

Eller, om ikke annet, forstyrre privatlivets fred, svikte i teknologi og skuddsikkerhet, og kanskje en gang kunne tolke som den selv vil.

JA VISST ER dronene flotte og fine. De vitner om hvor fantastisk flinke og kløktige menneskene kan være i sin jakt på teknologiens suverenitet. Men de vitner også om hvor grusomt fæle menneskene kan være i sin jakt på allmakt. Eller noe sånt. Og som seg hør og bør da, eksisterer det en etisk diskusjon rundt bruken av disse flymaskinene. Hvor skal grensene settes for hva som tillates?

I og med at dronene fortsatt er relativt ny teknologi, finnes det ikke veldig mange lover og regler rettet direkte mot dem. I det store og det hele driver fortsatt forskjellige lands myndigheter og famler seg fram til fasitsvaret for hva som er moralsk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Her vil det naturligvis være variabler fra land til land, men diskusjonen synes likevel å dreie seg rundt de samme tre punktene: Dronen som drapsmaskin, dronen som overvåker, og dronen som ulykkesbukk.

DRONENS ROLLE I krigføring medfører uten tvil den største moralske utfordringen – spesielt når det kommer til de bevæpnede dronene. Dronen har, med rette, fått det på seg å være en ganske så fæl drapsmaskin, og det fortelles stadig historier om sivile befolkninger i krigsherjede områder, som lever i frykt for at dronene plutselig skal komme og plaffe dem ned. Satt opp mot en drone er nemlig mennesket (både den sivile og militære utgaven) nokså hjelpeløst. Og denne asymmetrien i krigsføringen er gjenstand for stor kritikk. Mange mener at den viser mangel på integritet og ære, som har vært viktige verdier knyttet til krigføring tidligere. I tillegg eksisterer det en frykt for at det vil utvikle seg en skjødesløs bruk av dronene, i og med at det ikke er fare for tap av pilotliv på angrepssiden. På den andre siden finnes det de som bruker nettopp dette som et forargument. Når man er i besittelse av en teknologi som også legger til rette for å spare liv, så har man en moralsk forpliktelse til å ta utnytte av denne.

I NORGE FORHOLDER myndighetene seg til folkeretten i spørsmål om dronen. Det finnes ikke spesielle regler for militær bruk av droneteknologi, men det må være folkerettslig forsvarlig. Ansvaret man har når man flyr en drone, sidestilles med det man har når man flyr et kampfly eller styrer et hvilket som helst annet krigsfartøy.

DET NORSKE FORSVARET bruker dermed kun droner til overvåkning og rekognosering, da de av mange årsaker ikke anser det som forsvarlig å erstatte en menneskelig pilot med en maskin på bevæpnede oppdrag. De mener teknologien rett og slett ikke er moden nok, og at det kommer til å ta lang tid før en drone kan komme opp på den samme standarden som et av dagens kampfly.

For det første er sikten fra en drone begrenset – man ser kun et avgrenset område under/rundt seg. For det andre er dronen avhengig av satellitt-linker, som kan være upålitelige. For det tredje er dronen svært sårbar – om den skulle oppdage / bli oppdaget av fiendtlige krefter, så har den lite ressurser til å komme seg vekk, i og med at den i stor grad er skapt for å hovere. Selv om det altså er større risiko for egne tap knyttet til det, er det altså noen ganger best å være menneske.

DEN ANDRE UTFORDRINGEN knyttet til dronene er som allerede nevnt knyttet til overvåkning og personvern. Etter at dronene kom på banen har terskelen for luftovervåkning i alle dens former blitt dramatisk senket. Og parallelt med at droneteknologien har blitt bedre, har også kamera- og videoutstyr forbedret seg. Med den mobiliteten dronene tilbyr, har Big Brother aldri hatt så lang hals som nå, for å si det sånn. Når i tillegg dronene kan brukes sivilt – av både bedrifter (droner er blant annet populært i eiendomsbransjen) og privatpersoner – så utgjør det en utfordring for personvernet.

DET ER LITE regelverk knyttet også til sivil bruk av droner. På generelt plan må alle søke Luftfartstilsynet om tillatelse, og fram til april i år måtte man også søke Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) om tillatelse for å ha kamera på dronen. Med det økende antallet hobbyflygere kan det dog virke som at papirmølla ble for stor for NSM, og de hevet kravet (i en prøveordning ut 2014, vel å merke), så lenge føreren står i synsrekkevidde til dronen og det ikke er fotoforbud i det aktuelle området. Nå er det altså enda enklere å ta lekevingene i bruk, og i bunn og grunn kan du bli tatt bilde av når som helst, hvor som helst, av hvem som helst, og uten at du har noen som helst forutsetninger for å være klar over det selv.

AT MYNDIGHETENE ARBEIDER, og må arbeide, for å få et strammere rammeverk rundt bruken av droner, både for egen og befolkningens del, er klart. Ikke minst også for å redusere risikoen for det som utgjør den tredje utfordringen med dronene – nemlig de potensielle ulykkene. Mange har uttrykt bekymring, spesielt etter den nye ordningen fra NSMs side, for at det ikke stilles krav til de som kan kjøpe seg og fly droner. Folk – og nødetater, ikke minst – er redde for uansvarlig flygning, som kan føre til sammenstøt i både luft og på land. I verste fall kan det være snakk om dødsulykker, og som man så under storbrannen i Lærdal i januar, kan droner faktisk forstyrre redningsarbeid. Og det er ikke bra.

MEN ALTSÅ. SÅ vidt vi i Subjekt kan huske, så tok det også noen år før for eksempel bilsertifikatet kom på plass i Norge. Så vi tar dette med knusende ro og stoler på at myndighetene vet hva de driver med og kommer fram til gode løsninger etter hvert.

Uten helt å vite hva en god løsning i denne dronedebatten er. Somebody call an expert! (Les: Vi gjorde det.)

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.