Honningbien 2.0: Dronens historie

Den opprinnlige dronen, honningbiehannen, sprer blomsterfrø i bytte mot honning. Dette er en dugnad menneskets eksistens er totalt avhengig av.  I gjengjeld terroriserer vi bisvermene med klimaendringer. Fører dette til menneskehetens utryddelse? Neida. Fortvil ikke! Den menneske-skapte dronen er kommet, kanskje for å utrydde oss i forveien.

UNMANNED AERIAL VEHICLES (UAV), ellers kjent som droner, er et
samlebegrep på ubemannede luftfartøy. Størrelsen varierer fra en liten banan til et lite passasjerfly. «Lekeflyet» kan fjernstyres eller sendes på programmerte oppdrag, og med dagens kamerateknologi kan den simuleres av en pilot på andre siden av kloden. Frem til nylig har de stort sett blitt brukt innenfor distansert leveranse, overvåkning og terror, men det er egentlig bare fantasien som hindrer de nye dronenes potensielle bruks-områder. Fra krigføring til luftfoto og restaurantservering – det er kun fantasien som hindrer dronen i å gjøre alt. Med dronene fryktes blant annet feig og fjernstyrt krigføring, så vel som svekket personvern.

UTVIKLINGEN AV DRONEN henger tett sammen med utviklingen av moderne krigføring. Ifølge Oxford English Dictionary er en drone «a remote-less controlled piloted aircraft or missile», og med utgangspunkt i denne definisjonen er den aller første dronen kalt «The Firebee» (RYAN BQM-34 FIREBEE, om du vil). Dette var en amerikansk, radiostyrt drone, først produsert i 1951, og senere brukt i Vietnamkrigen. Men før flammebien ble utviklet, testet amerikanerne andre måter å frakte eksplosiver mot fienden i luftfartøy uten verken passasjer eller pilot. Det viste seg å bli historien om storebroren til John F. Kennedys død, i Operation Aphrodite i 1944.

DRONENS BEGRENSNING HAR til enhver tid ligget i den teknologiske utfordringen og tilkortkommetheten. Joseph P. Kennedys mislykkede operasjon lå i dronens foreløpige hemning: Den lot seg ikke lette uten en pilot. Et pilotfly ble fylt med store mengder eksplosiver, som skulle slippes over fiendtlig land. Presidentbroren fikk oppgaven om å styre flyet til en akseptabel høyde før han kunne hoppe ut i fallskjerm (teknisk sett ble den i dét sekundet en drone), og deretter skulle flyet radiostyres til detonasjon. Høyden ble aldri nådd før detonasjonen inntraff, og hendelsen endte
tragisk. [Men med færre skader enn hva som var planlagt.] I 1849 sendte østerrikerne luftballonger med eksplosiver mot Venezia, men uforutsett vind førte til et mer eller mindre vellykket oppdrag. Flere av luftballongene ble, med all sin last, sendt tilbake til Wien.

DEN TEKNOLOGISKE UTVIKLINGEN har heldigvis kommet seg mye siden midten av 1800-tallet, og det er i dag vanligere å ha mer eller mindre kontroll over sine droner. Noe som er pukka nødvendig. Det er tross alt ikke lenger snakk om østerrikske ballonger, men heller dødelige spionfly. For eksempel kan dronen «MQ-9 Reaper» hvile flere titalls timer i afghansk luftrom og styres fra militære baser i USA, noe som lar amerikanerne vurdere fiendestyrken i timesvis før et angrep. I USA i dag utdannes flere dronepiloter enn kamp- og bombepiloter til sammen.

MEN DET ER ikke bare som krigsmaskin dronen eksisterer i dag. Selv om den fram til nå har gjort sin største tjeneste for diverse militære styrker, så kan det se ut som den har et mye større potensiale innenfor både snillere og mer hverdagslige rammer. Dronen er allerede blitt et populært forskningsverktøy, den brukes i stor grad til både foto og film, og både Amazon og Domino’s Pizza har lansert den som det nye sendebudet. Dronedemonstrasjoner har gått viralt på Internett, og de vekker reaksjoner, uten tvil.

FARE FOR BÅDE ulykker og invasjon av den private sfære, setter riktignok en demper på hallelujakoret. Men som med all ny teknologi, må også dronen overbevise skeptikerne, og rammeverk må naturligvis etableres før den virkelig kan omfavnes. Men at droner er framtiden, betviler vi ikke.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.