Intervju med Norges fremste dronenerd

Northern Research Institute (Norut) holder til i Tromsø, og forsker på det rare som skjer i naturen nord for Polarsirkelen. Her liker de droner så godt at de har tenkt å starte Europas første droneutdanning til neste år.

Dronentusiast Rune Storvold er seniorforsker ved Norut og er en av de som har nerdet med dronene i snart åtte år. Subjekt tok turen nordover, for å stille fem kjappe spørsmål til en som virkelig vet hva han snakker om når han snakker om droner.

– Hvorfor driver dere droning?

– Norut har utviklet tjenester basert på fjernmålingsdata siden 1984. Tjenesten vi utvikler er ment å utvikle både industri og samfunn, og går fra å finne fiskebein i filéter, til overvåkning av rasfare i fjellsider. Vi fant at bruken av satellitt-teknologi hadde sine begrensninger med tanke på de overvåkningsutfordringene vi har i nordområdene når det kommer til klima, miljø, infrastruktur og industriutvikling – og der kom dronene inn. Til nå har vi demonstrert blant annet bruk av droneteknologi på inspeksjon av kraftledninger, deltakelse i oljevernøvelser med hurtig kartlegging av oljeutslipp i kystsonen og støtte under opprenskning, telling av sel i Vestisen, og overvåkning av isbreer på Svalbard. Men listen er mye lenger siden vi har drevet med dette i åtte år nå.

– Hva er det beste med droner?

– Droner gjør oss i stand til å skaffe data på en kostnadseffektiv måte, og bidrar til å øke kunnskapen vår om klima og miljø. De lar oss utvikle ny industri i arktiske strøk på et forsvarlig vis, gjennom forbedret overvåkning av det fysiske miljøet. Og de bedrer beredskapen i tilfelle store industrielle ulykker og naturkatastrofer.

– Og det verste?

– Som med all teknologi kan droner misbrukes, og skadepotensialet kan være stort, både med tanke på fysiske skader gjennom terrorisme, men også med tanke på ulovlig overvåkning. Konsekvenser ved ukyndig bruk kan også bli store gjennom kollisjoner med bemannede fly eller kollisjon med folk på bakken.

– Hva er din/deres kuleste droneopplevelse?

– På Svalbard, da vi var tre grupper fra Norge, USA og Russland som i et felles prosjekt fløy droner fra hvert land samtidig. Dette var for å måle på snø og atmosfære, i forbindelse med forskning på langtransport av sot inn i Arktis og hvordan dette påvirker energibalanse. Å få til internasjonalt samarbeid som involverer sensitive teknologier, er ikke trivielt. Dette var et første steg på veien for å få til et sirkumpolart samarbeid som kan gi oss datasett som dekker hele Arktis. Gjennom å dele sensorteknologi og kryssmåle, kan datasett som samles av de respektive landene kobles sammen og danne de grunnlagsdataene vi trenger for å øke vår forståelse av det arktiske systemet og forbedre våre klimamodeller.

– Er droner framtiden?

– Droner kan bidra til å løse mange samfunns-utfordringer i framtiden ved å utføre oppdrag som har høy risiko for arbeiderne i dag. Dette kan være søk og redning i dårlig vær, inspeksjon av plattformer, piper, og så videre. Mange andre ting gjøres også mer effektivt med droner – det kan være landmåling, gjeting av husdyr, kartlegging av skoghelse, og så videre. Dronene blir stadig mer pålitelige, sensorene lettere og bedre, og systemene enklere å operere. Droneteknologien vil i løpet av de neste par årene skape over tusen nye arbeidsplasser.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.