Ikke kle deg ut som om du ikke har fulgt med i en eneste historietime

Kollasje
Kollasje
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Det er fryktelig ubehagelig at en gjeng hvite nordmenn tilsynelatende ikke er villige til å forstå at Siv Jensens ufarlige kostymelek er med på å befeste stereotypier som oppleves ubehagelige for de som faktisk eier tradisjonene.

Etter å ha fulgt debatten rundt Siv Jensens inntreden på fest i finansdepartementet, sitter jeg igjen og måper. Jeg ser folk rope ut om farene rundt å snakke om kulturell appropriasjon, hvordan vi knebler debatten, hvordan alle er så lettkrenka — og jeg ser folk poste bilder av seg selv i diverse kostymer, med lette etniske konnotasjoner og tøyse med at nå «krenker jeg vel noen hehe».

Og greit, jeg kan være enig i at vi ikke skal gå for langt inn i overtolkningens verden og at vi må ikke få en offentlighet der absolutt alt kan tolkes i verste mening. Jeg kan til og med være med på at deler av diskursen rundt safe spaces og kulturell appropriasjon i enkelte miljøer i USA har gått hakket for langt. En i overkant fiendtlig tone gavner ikke noen.

Julie Støp Husby er skuespiller, sanger og skribent. Hun mener det er ubehagelig at så mange nordmenn tilsynelatende synes det er viktigere å få ta på seg hva de vil, enn å tenke over om handlingene deres er skadelige. (Foto: Ina Strøm.)

Derimot synes jeg det er fryktelig ubehagelig at en gjeng hvite nordmenn tilsynelatende ikke er villige til å forstå at vår ufarlige kostymelek med et annet urfolks tradisjoner er med på å befeste stereotypier som oppleves ubehagelige for de som faktisk eier tradisjonene.

Jeg blir både svett og skremt av at fokuset til folk ligger på å tøyse med #krenka og #jesuisjensen, i stedet for å tenke litt over hva den eventuelle krenkelsen faktisk bærer med seg; at så mange tilsynelatende synes at det å være twittervittig oppgitt over oppstusset er viktigere enn å prøve å se nyansene i hva alt oppstyret faktisk kommer av. Er ikke denne debatten kanskje en bedre mulighet til å lære noe om sin egen posisjon i makthierarkiet, enn den er for å score billige ytringsfrihetspoeng?

Annonse

Dårlig look for en minister som vil avskaffe Sametinget

For å forstå problemet med kulturell appropriasjon er det nødvendig å ha med et aspekt som omtrent har forsvunnet i den offentlige debatten rundt Siv Jensens mildt sagt uheldige Halloween-kostyme. Én ting er det åpenbare: det ER en dårlig look for en finansminister fra et parti som 1) vil avskaffe sametinget og som 2) representerer en regjering som har en særs dårlig track record, når det gjelder rettighetene til urfolket hun har kledd seg ut til (jamfør norske investorers rolle i Standing Rock og Dakota Access Pipeline i USA).

Om vi mener at det er sensur, politisk korrekthet og overdreven identitetspolitikk å driste seg til å påpeke problematikken i dette,  har i alle fall ikke påstanden om at debattakhøyden i Norge er for lav noe særlig hold i seg. Det bør være relativt åpenbart  — om ikke for rådgivere i FrP, så i hvert fall for politiske aktører over resten av spekteret — å se at dette er et ganske dårlig gjennomtenkt kostymevalg. Bad optics, som de sier i USA. Det ser ganske dust ut, og gir veldig mye ammunisjon til de av oss som motsetter oss regjeringas politikk rundt urfolk, miljø og rasisme. Men det virkelige problemet heter makt og maktstrukturer.

Tar på seg tradisjonene til et folk de har mer makt enn, og vet lite om

Det er litt skummelt å se hvor mange mennesker, som jeg ellers er fullstendig enig med i det meste, som ikke forstår distinksjonen mellom å kle seg ut som urfolk og å kle seg ut som alt mulig annet. Nei, random Facebook-venn: Ditt bilde av deg selv kledd ut som en romer fra gladiatortiden er ikke det samme – det er et historisk kostyme på lik linje med om jeg skulle kledd meg ut som ei dame fra renessansen i Frankrike. Ingen bruker disse klesplaggene lenger, det er ikke en vestlig fortolkning av et urfolks tradisjoner, og det representerer ikke en kulturarv som kontinuerlig har vært undertrykka og forsøkt tukta av folk som oss.

Og nei, diverse musikerkolleger av meg, som har lagt ut artige bilder av dere selv i fez og afrikanske drakter og andre ting dere har fått på dere på turné i utlandet: Det er ikke det samme som et Halloween-kostyme. Dere har fått disse tingene av kolleger av dere, jevnbyrdige som dere har samarbeida med, kanskje deltatt i kulturutveksling med, spilt musikk sammen med — fra kulturer dere har hatt vennlig, likestilt og gjensidig samarbeid med. På bildene har dere også på dere tingene i det aktuelle landet. Det finnes ingenting krenkende med det.

Problemet med Jensen — og med andre hvite jenter som synes det er moro å pynte seg med fjær og lang, svart fletteparykk på utkledningsfest — er at de tar på seg kjennetegnene og tradisjonene til et folk de både har mer makt enn, og på et generelt plan vet veldig lite om.

De gjør det på premissene til den vestlige underholdningsindustrien, der cowboyer er helter og urfolket heter indianere og er ville, etniske, spennende og farlige. De kler på seg klisjeen av et urfolk – det vestlige bildet av hva et helt folkeslag står for, mens det aktuelle urfolket fortsatt er marginalisert og kjemper for sin rett til den tradisjonen som de hvite jentene nå morer seg med på fest.

De tar også indirekte på seg en annen hudfarge, en annen etnisitet, og uten å bli for dommedagspredikende har jeg lyst til å si at det ikke bør kreve mange hjernecellene for å huske at det er en grunn til at blackface er en ræva look på hvite folk. Det har vi slutta med. Jeg antar at de fleste vet grunnen.

Som hvite og vestlige er vi aldri det andre

At Jensens kostymevalg kan virke uproblematisk for deg, for oss, er fordi vi som hvite majoritetsnordmenn ikke har en eneste erfaring av å bli diskriminert mot på bakgrunn av hudfargen eller kulturen vår. Det spiller ingen rolle om Siv Jensen fra Oslo vest,  Kaia fra Sandefjord eller Kristian fra Bergen tenker at de ikke mener noe vondt med å ta på seg en indianerdrakt (bare tenk i et lite sekund på hvorfor vi kaller det indianer) eller en samekofte på utkledningsfest: Vi har ikke rett til å bestemme hvordan en annen kulturell folkegruppe oppfatter at vi låner og vrenger på deres symboler.

Å være hvit og vestlig betyr at vi har en haug med privilegier som andre ikke har, det betyr at vi har en makt som mange urfolk ikke har – makt i kraft av etnisiteten vår – en makt vi ikke har gjort noe annet for å fortjene enn å konsekvent hoppe bukk over det historiske ansvaret vi bærer rundt problemene med kolonisering på andre kontinenter og fornorskingprosessen i vårt eget land.

Kort sagt: Som hvite og vestlige er vi aldri det andre. Vi er alltid det første, alltid normen. Det er derfor det er moro og eksotisk å kle seg ut med lendeklede og fjær, mens det ikke vekker oppsikt når folk fra andre kulturer tar på seg tradisjonelle vestlige plagg; da kler de seg jo bare etter normen, ikke sant? Å dra paralleller til når ikke-vestlige og urfolk kler seg i vestlige klær, som en del oppegående folk jeg ser i sosiale medier gjør, er å relativisere bort det dette faktisk handler om — nemlig hvitt privilegium, eksotifisering og utvanning av andre kulturarver enn den normativt vestlige. Det er en grunn til at du ikke ser samer, innfødte amerikanere, nigerianere eller indere kle seg ut som «vestlige»; det finnes ingen eksotifisering eller stereotypisering av vestlig kultur.

Forfedrene våre gjorde jobben med å etablere oss som standarden, og normen er det jo ikke noe særlig eksotisk å drive å kle seg ut som — det ser ikke ut som et kostyme, det ser bare helt, ja, «vanlig» ut.

Å tøysepynte seg med en vestlig klisjé av andres kultur er en dårlig look

Siv Jensens billige kostyme er en dårlig look. Men vet dere hva som er en enda dårligere look? Hvite politisk korrekte nordmenn som tøyser med #krenka, som ikke ser forskjellen på et vanlig kostyme og å kle på seg andres etnisitet uten å samtidig kle på seg alle de utfordringene som kommer med den. Det er få ting som er så lite flatterende som troen på at det å få kle seg ut som hva man vil er et viktigere ytringsfrihetsspørsmål enn hva slags signaler det sender ut og hvilken tradisjon av stereotypier og undertrykkelse man er med på å videreføre.

Det er innmari lite kledelig å tenke at det ikke angår deg, ettersom du jo er en så inkluderende og tolerant nordmann ellers.

Lekebutikkene er fulle av ørti ulike kostymer. Du kan velge hva som helst. Velg Wonder Woman, velg Shrek, velg prinsesse, velg katt, velg romer, velg toga, velg vikingkostyme, velg å være et tre — vær hva pokker du vil. Livet ditt innskrenkes ikke på noe som helst plan av å la være å være Lille Hiawatha på fest.

Det er egentlig ikke så vanskelig å kle seg ut uten å bli anklaget for å krenke noen. Det er vel også heller ingen i denne debatten som faktisk har brukt ordet «krenket» – de første jeg så gjøre det var hvite nordmenn som påsto at andre hvite nordmenn var krenka. Kle deg som folk, som bestemora mi ville sagt. Det finnes tusen forskjellige ting du kan være uten å se litt ut som et menneske som ikke har fulgt med i en eneste historietime. Er det ikke mye morsommere å kle seg ut med ett hundre prosent god samvittighet? Det ser dessuten ganske mye bedre ut.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper