NSFW: Historien om homopornostjernen Brent Corrigan er filmatisert som mykporno fra Hollywood

Skjermdump.
Skjermdump.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Vi har sett «King Cobra», produsert av James Franco, som også spiller homofil pimp.

«King Cobra» baserer seg på en sann historie om pornostjerne Sean Lockhart, bedre kjent som Brent Corrigan. Filmen er produsert av James Franco som også spiller homofil pimp, men selv om historien er spennende og skuespillerne attraktive, forblir «King Cobra» en litt plump film om myk pornografi, sjalusi, opphavsrettigheter og et mord.

For 10 år siden var Sean Lockheart mega-twink, med en type uskyldig «boy next door»-look. Han var veldig populær, blant annet gjorde han en «legendarisk» scene med «fellow super twink» Brent Everett, og historien «King Cobra» bidro til å skape ytterligere myter og fantasier rundt Corrigan.

Skjermbilde: «King Cobra» (2016). Regissert av Justin Kelly

Filmen begynner med Lockhart som reiser fra kjedelige San Diego for å prøve lykken hos pornostudioet Cobra Videos og regissøren Stephen. Åpningssekvensen kryssklipper mellom Lockharts reise og bilder fra en velkjent pornosjanger: «The casting couch». Denne sjangeren introduserer en ny modell som forteller litt om seg selv og kler av seg mens regissøren hvisker grisete spørsmål og kåte oppfordringer.

Scenene fra pornovideoene er morsomme og autentiske, bildene har en kornete, hjemmelaget kvalitet, og skuespillerprestasjonene overbeviser om skikkelig dårlig skuespill som det ofte er i pornofilmer. Resten av filmen har varme, crispe farger, og flere scener preges av en lilla og ymtende lyssetting og et lydspor med myke synth-beats.

Annonse

Filmen ser bra ut, og det samme gjør de mange modellene som gjester Cobra Videos. Men akkurat i det Corrigan sklir av seg trusa klippes filmen videre og vi må bare stole på Stephen når han sier at Corrigan har en stor penis. Bildebevis finnes ikke, og til tross for det litt utradisjonelle temaet er filmen en ganske snill og tam Hollywoodproduksjon.

Etter Lockharts ankomst utvikler det seg raskt til en konflikt mellom ham og regissøren. Corrigan er uimotståelig for både publikum og Stephen, men følelsene er ikke gjensidige, og relasjonen deres forgiftes av sjalusi og et maktspill der det er uklart hvem som utnytter hvem. Disse tidlige scenene har et lavere tempo og er bra portrettert.

Lockhart blir dårlig betalt, men får til gjengjeld en kraftig karriereboost, blir påspandert og bor gratis. Han innleder et forhold til én av de andre modellene, og de puler så høylydt at stakkars Stephen blir dødelig misunnelig og ikke får sove.

Når Lockhart finner en kontoutskrift, oppdager han imidlertid at det er han som blir utnyttet mest, så han pakker sakene og drar hjem igjen til San Diego. Men identiteten «Brent Corrigan» har han signert bort til Cobra Videos, og uten navnet er han ikke verdt noen ting.

Som hevn avslører Lockhart at han var under lovlig alder i de første innspillingene, i tillegg treffer han kjæresteparet Joe (James Franco) og Harlow; to tvilsomme typer som planlegger å kvitte seg med Stephen for å karre til seg Corrigan og tjene masse penger. Herfra skrus tempo opp og filmen blir veldig fort veldig teit.

Skjermbilde fra Twitter, @BrentCorrigan.

Jeg synes Corrigan alltid har vært litt av en dramaqueen. På en blogg snakker han om utnyttelse og personlige kriser mens han stripper og gir fansen det de vil ha.

Han har irriterende dårlig smak og det virker som om han forsøker å tviholde på utseendet som sikret ham karriere for 10 år siden.

På Twitter skriver Lockhart at han takket nei til å delta i «King Cobra»: de griske filmskaperne forsøkte å melke en stakkars gutt og en ømfintlig historie. På en annen side tok han i mot betaling for bruk av navnet, og benyttet sjansen til å reklamere for en bok han skriver om den hele og fulle sannheten.

Han virker ofte selvhøytidelig og inntar villig en offerrolle. Denne litt barnslige siden av Sean Lockhart har filmen klart å fange ganske bra, men samtidig blir han fremstilt som vel uskyldsren, eller som en svigermors drøm som tilfeldigvis havnet i pornobransjen, og jeg savner bredere karakterportretter og å vite mer om hva det er med pornobransjen som virket så fascinerende og tiltalende.

«King Cobra» gjør noen forsøk på å behandle litt mer tankefulle temaer og karakterer. For mens Lockhart har en avstand mellom sin egen person og scenenavnet Corrigan, spiller Harlow ingen roller, han er kun seg selv, til hverdags, i møte med en onanerende tjukk mann som suger tærne hans, og foran kamera.

Harlow har en trist historie, han ble voldtatt av stefaren og senere utstøtt fra familien, og det virker ikke som om han har kommet videre fra traumene, men at han liksom mangler Lockharts evne til å opprettholde en distanse mellom sexarbeidet og det vanlige livet.

Disse betraktningene stikker allikevel ikke så dypt. Historien til Joe er enda vagere, han har brutt med sin svært kristne og konservative familie, og sliter med raseriutbrudd og sjalusi.

Harlow og Joe er mer sjablongaktige karakterer som har rotet seg inn i luksusfellen og desperate pengeproblemer. Sexlivet deres fremstilles som mer tvilsomt og de har ingen stabile familierelasjoner, i motsetning til Lockhart som tar kontroll over livet med hjelp fra sin kjærlige mor som til slutt støtter opp om pornokarrieren hans.

Filmen blir vel moralsk mot slutten og virker å fordømme Joe og Harlows mer utsvevende livsstil, til fordel for den glatte, attraktive og overfladiske Lockhart. Og slik er «King Cobra» også: Istedenfor å grave i mer komplekse forbindelser mellom begjær, sjalusi, frustrasjon og behovet for å bli ettertraktet av en armada runkende menn, slår filmen seg til ro med å være banal, men pen å se på.

Skjermbilde: «King Cobra» (2016). Regissert av Justin Kelly

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU