– Man kan ikke bla opp en gammel utstilling og oppleve den med dagens øyne. Det kan man med en kunstbok

Privat
Privat
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Billedkunstner og forlegger Christian Tunge er aktuell med slipp av fem kunstbøker på eget forlag.

Da Christian Tunge (27) studerte ved Kunstakademiet i Göteborg i 2014, følte han at mange av de fotografiske arbeidene han jobbet med passet bedre i bokform enn på veggene. Da flere av hans medstudenter følte det samme, tettet han hullet ved å bli redaktør og forlegger for Heavy Books. Siden den gang har han utgitt 14 kunstbøker, fem av dem nå nylig på Los Angeles Art Book Fair, en av verdens største kunstbokmesser. Fredag lanseres bøkene i Oslo, nærmere bestemt på Melk galleri, et kunstnerdrevet visningsrom der han selv er et av hodene bak.

– Hvordan var LA?

– Det var over 40 000 besøkende på fire dager. De nye publikasjonene ble tatt godt i mot, og jeg fikk startet dialoger om nye Heavy-prosjekter i tiden framover.

Omslagsfoto av kunstboka «Manoeuvres» av kunstner Flemming Ove Bech, utgitt på Heavy Books. (Foto: Christian Tunge.)

– Høres litt ut som en rapport til en sponsor. Fortell om noe som gikk dårlig?

Annonse

– Det gikk jo helt perfekt!

– Noe morsomt?

– Jeg badet i badekaret til Val Kilmer.

For ordens skyld. Kunstneren og undertegnede er gode venner. I gjengjeld lover vi i det minste tilsynelatende undersøkende spørsmål.

– Hva er en kunstbokforlagsredaktørs vanskeligste oppgaver?

– Mange, også flere av kunstnerne jeg gir ut, ser på boka som et slags punktum — et lengre kunstnerisk prosjekt skal ferdigstilles og bli til en publikasjon. Jeg er altså redaktør på et arbeid som har stor affeksjonsverdi og gjerne har tatt flere år å produsere. De vanskeligste valgene tas derfor når man som redaktør må ta grep som på en eller annen måte går på kompromiss med kunstnernes prosjekter, av praktiske, økonomiske eller faglige grunner.

– Gi oss en faglig begrunnet kompromissinngåelse mot en kunstner.

– Det kan for eksempel dreie seg om å kutte ut bilder som ikke fungerer i bokformatet, eller å bruke andre teknikker for å gjengi bildene. Det sier seg selv at en mørkeromsprint laget av kunstneren selv vil se mye bedre ut enn det et boktrykkeri kommer til å få til.

Foto av kunstboka «Manoeuvres» av kunstner Flemming Ove Bech, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)

– Så hva er egentlig forskjellen på en kunstbok, bokkunst og «coffee table book»?

– Jeg eier ikke en eneste «coffee table book», og det blir kanskje å blande epler og pærer i denne sammenhengen. En coffee table book har jo veldig strenge rammer for hvordan den skal se ut og oppføre seg. Rammer som skal forsvare høy produksjonsverdi og stort opplag, fordi at den skal selge. Med Heavy Books prøver jeg å gi ut ting der det kunstneriske prosjektet definerer rammene til hvordan boka skal se ut, ikke omvendt. Selv om man putter en bok på en pidestal får den ikke skulpturell verdi.

Av de 14 utgitte kunstbøkene på Heavy Books, er tre av dem Christian Tunges egne. Han har dessuten vist arbeider på Göteborgsbiennalen, Röda Sten Konsthall, Fotogalleriet og Entrée, i tillegg til at han nå er aktuell med gruppeutstilling på Blomqvist senere denne måneden.

– Når får du tid til å pleie din egen karriere som billedkunstner?

Omslagsfoto av kunstboka «Fade to Black» av kunstneren Kristian Skylstad, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)

– Det er litt derfor vi lanserer fem på en gang. Jeg har jobbet intenst over en kortere periode, og får dermed tid til andre prosjekter. Og bedre vilkår hos trykkeriene, samt større lanseringsfest.

– Hvor er kunstbokformatet på vei?

– Jeg tror at kunst og teknologi følger hverandre tett. Kunstnere åpner dører for ny teknologi, og ny teknologi gjør det mulig for kunstnere å fordype seg i nye teknikker. Innenfor både fotografiet og kunstboka, som er det jeg jobber mest med, er den teknologiske utviklingen enorm. Særlig når det gjelder det rent trykktekniske og hva som er mulig å gjøre med papiret. Eksempelvis i kombinasjon med 3D-printing. Jeg har ingen tro på noen kunstdigibok-revolusjon, og mener at den trykte boka står sterkt.

– Særlig.

– Mitt inntrykk er at boka får en stadig større anerkjennelse som selvstendig kunstnerisk objekt. Samtidig er det mye større ønske fra både kunstnere som tradisjonelt sett ikke lager bøker, gallerier og institusjoner å produsere bøker som utfordrer det trykte mediet. Kulturrådet er også på ballen og har opprettet et eget fond for kunstfaglige publikasjoner.

Foto av spread fra kunstboka «Fade to Black» av kunstneren Kristian Skylstad, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)
Foto av Christian Tunges kunstbok «Two Tides» utgitt på Tunges egne forlag, Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)
Omslagsfoto av «Lyra» av Kamilla Langeland. Boka er håndlaget og printet av kunstneren selv, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)

De aktuelle kunstnerne som nå slippes gjennom Heavy Books er Kristian Skylstad, Kamilla Langeland, Petter Berg, Flemming Ove Bech og Christian Tunge selv. Kurateringen, det grafiske designet og alt annet knyttet til produksjonen av bøkene, står Christian Tunge alene for.

– Hvilke kunstnere velger du ut, og hvorfor akkurat disse?

– Jeg velger enkeltprosjekter foran enkeltkunstnere og prøver å velge prosjekter jeg mener kan oversettes til bokformatet. I tillegg bør kunsten ha potensiale til å utvikles og få mer «verdi» i trykt form.

Omslagsfoto av «Globality» av Petter Berg, utgitt på Heavy Books (2017). (Foto: Christian Tunge.)

– Og hvilke verdier ligger egentlig i kunstboka som kunst?

– For enkelhetens skyld, tror jeg det kan være lurt å skille mellom «artist book» og «art book», der førstnevnte i større grad er et selvstendig kunstnerisk prosjekt, mens en «art book» er en hvilken som helst bok om eller med kunst. En «artist book» har jeg ingen problemer med å se på som et fullverdig kunstnerisk objekt. Den største verdien den har, er muligens at den alltid har aspektet om tiden på sin side: Man kan ikke åpne opp en utstilling fra 2005 i dag og oppleve den med øynene fra 2017. Det kan man med en bok. På den måten får prosjektet en alltid relevant levetid.

– Kamilla Langelands bok koster 1 500 kroner. For ei bok med knytt rygg er det ganske dyrt. Hvorfor skal man som kjøper velge fotokunstboka fremfor et fototrykk til samme pris?

Billedkunstner Christian Tunge har tatt bildene av kunstbøkene som av flere og flere i seg selv anses som kunst. I bøkene: kunstfoto. Alle titlene lanseres på Melk galleri fredag 11. mars. (Foto: Christian Tunge.)

– Jeg synes 1 500 kroner for den boka er veldig billig. Mitt forslag til kunstneren var 5 000. I realiteten består den av over 16 unike, håndprintede, analoge mørkeromskopier. Om man skulle kjøpt disse enkeltvis, ville de kostet mye mer en 1 500 kroner. Likevel tror jeg ikke man skal sette kunst og pris opp mot hverandre på den måten. Man bør kjøpe Langelands bok fordi man har lyst på et unikt skulpturelt kunstverk, som ikke er et fototrykk.

– Ser den, selvfølgelig. Blir det gøy på lansering?

– På fredag vises bøkene for første gang i Norge på Melk på St. Hanshaugen. Vi kjører hyggelige priser på både bøker og øl. I tillegg vises fem nye spesialutgaver montert på aluminium i galleriet, én fra hver kunstner.

Arrangementet er åpent for alle, fredag 11. mars fra klokken sju til ni på kvelden.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran