«OCD Love» er en forestilling med samtidsdans til technomusikk inspirert av slampoesi om tvangslidelser.
Stykket er koreografert av Sharon Eyal og Gai Behar fra Tel Aviv, som siden 2006 sammen har vært en sterk stemme (kropp?) i den internasjonale dansescenen. Technoprodusenten Ori Lichtik, fra samme by, står for musikken.
Sharon Eyal er tidligere danser, kunstnerisk nestleder og huskoreograf for Batsheva Dance Company — og jobber for tiden med det israelske dansekompaniet L-E-V, som kommer til Bærum Kulturhus i mars med forestillingen «OCD Love». Gai Behar er partyfikser på si.
– Eyal er en av verdens mest etterspurte koreograf for tiden. «Alle» de store kompaniene ønsker et verk av henne, forteller Siri Leonardsen ved Bærum Kulturhus.
– Hvem da?
– Nederlandske NDT I og II, Göteborgs Operaens Danskompani, Hubbard Street Dance og flere, sier Leonardsen, som også er leder ved regionalt kompetansesenter for dans.
I «OCD Love» utforsker Eyal og Behar kjærligheten med tvangslidelser, i et danset verk inspirert av Neil Hilborns dikt «OCD». Slampoesi-diktet gikk viralt på Facebook i vinter. I skrivende stund har videoen nesten 50 millioner visninger.
– Jeg ba henne ut seks ganger i løpet av 30 sekunder. Hun sa ja etter den tredje, men ingen av dem føltes rett, så jeg måtte fortsette, sa Neil Heilborn blant annet i diktet som tok sosiale medier med storm.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Sharon Eyal og hennes dansere bruker Hilborn som inspirasjon. De danser om kjærlighet i utakt, og en følelse som springer ut fra en besatt del av oss vi alle kan kjenne igjen.
– Nesten 50 millioner mennesker har sett videoen som inspirerte til denne forestillingen. 152 000 personer liker videoen, 99 000 personer har delt videoen, men kun én, du, som har laget internasjonalt turnerende danseforestilling ut av videoen. Hva er det med dette diktet som traff deg så hardt?
– Dette er en opplest tekst som inspirerte meg sterkt på grunn av sin konstruerte struktur. Jeg føler at det er et perfekt koreografisk verk. Ellers gikk også temaet og tekstens poetiske innhold og presentasjon rett inn i hjertet mitt. Den traff meg, og jeg ville bygge videre på den, sier Behar.
L-E-V ble etablert som et eget dansekompani i 2013. De beskriver seg selv som et kompani som føler seg hjemme både i et operahus og på en technoklubb. L-E-V er en sammenblanding av bevegelse, musikk, lysdesign, mote, kunst og teknologi, og «OCD Love» er rost for å kombinere design, lyd, teknologi og dans:
EveningStandard sier forestillingen ikke ligner noe annet. The Guardian kaller det «a striking fusion». «Relentless, brutal, an emotional rollercoaster», skriver San Diego Story.
– Du har sagt at «OCD Love» kommer fra et sted hvor du må ut av deg selv, «som en mørk stein i mitt bryst». Det er en veldig dans ting å si. Kan du si det med skrift?
– Når jeg skaper noe, er ikke intensjonen å skape en spesifikk eller eksplisitt ting, men et ensemble av sensasjoner og følelser, og på toppen av det, en stemning.
– Å, ja.
– Ja, nei, derfor fungerer ikke ord.
– Det er vel derfor du danser. Hvorfor valgte du å bruke Ori Lichtiks musikk, og technomusikk, til denne forestillingen?
– For meg er Ori Lichtiks produksjoner en guddommelig opplevelse med timing og presisjon som treffer meg rett i sjela. Han er så talentfull.
– Vil gjerne høre med deg om hva dansing betyr for samfunnet. Hvorfor bør folk se mer dans?
– Dans er bra for sjelen. Det er befriende. Det åpner hjertet og skaper kjærlighet. Jeg synes det bare er slik, som med mange andre kulturuttrykk som musikk og film, eller bare barn, landskap og gode dufter.
Se trailer (eksternt innhold):
«OCD Love» fremføres i Bærum Kulturhus fredag 24. og lørdag 25. mars kl. 19.30.
