Miloud Guiderk (75) har ingen planer om å pensjonere seg

Chick Corea. Dizzy Gillespie. Stan Getz. Chet Baker. Gregory Porter. Ali Farka Touré.

Felles for dem alle er ikke bare at de er flere av historiens største jazz-, bossa nova- og ørkenblues-legender, men at de har hatt med Miloud Guiderk å gjøre.

Uten ham er det vanskelig å si om de noen gang ville ha spilt i Norge.

Vi er invitert hjem til Guiderk på Enerhaugen, mellom Tøyen og Grønland i Oslo.

Annonse

Familiebedriften

– Det er ikke helt ferdig her enda, men velkommen.

Det er bare noen uker siden Guiderk flyttet inn i femte etasje i sin toplans-leilighet på Enerhaugen sammen med sin samboer, Ania Sienkiewicz. Hun er også hans nærmeste kollega på jobb, som produksjonsansvarlig ved Cosmopolite. Miloud Guiderks sønn, Omar Guiderk, har ansvaret for økonomien.

– Rene familiebedriften. Blir det mye krangling?

– Aldri.

– Særlig.

– Vi har selvfølgelig en diskusjon nå og da, men Ania og jeg har det veldig fint med å bo og jobbe sammen, sier han.

Det har de gjort i snart 20 år.

Resultatet er Cosmopolite. Oslos viktigste scene for den såkalte verdensmusikksjangeren siden 1992. Kulturelitens favoritt-geotag på Facebook i 2016. «Årets jazzklubb» i 2017.

Scenen åpnet først i Industrigata i 1992, flyttet til Møllergata i 1999 og endte i Vogts gate – utenfor Ring 2 – i 2007. Norsk jazzforum skriver i sin begrunnelse for kåringen av Cosmopolite som årets jazzklubb at «[d]e har våget å satse, og presenterer musikk av høy kvalitet for et lojalt og lydhørt publikum».

Årets jazzklubb

«I løpet av sine 25 år har klubben måttet flytte flere ganger, uten at det har forringet klubbens vitalitet», skriver Oslo jazzforum, og fortsetter:

«Til tross for at dagens beliggenhet på Torshov er et stykke unna Oslo sentrum, og den naturlige ruten for mange musikkinteresserte, har klubben imponerende besøkstall. Cosmopolite er en raus og inkluderende konsertscene som vi vet er høyt verdsatt også av musikerne som spiller der.»

– Det er en ære. Jeg er veldig takknemlig, samtidig som at jeg er ganske stolt over det jazzprogrammet vi har hatt i det siste. Gregory Porter spilte jo i høst, en av de fremste nålevende jazzvokalistene. Stappfullt, nevner Guiderk stolt.

Gjennom de 25 årene som den viktigste scenen for såkalt verdensmusikk i Norge, har artister som Astor Piazolla, Astrud Gilberto, Diana Krall og Cheikha Rimitti spilt hos Cosmopolite.

For mainstreamen: Ukjente navn. For Cosmopolites publikum: Musikkens tradisjonsbærere – fra hele verden – og som overdøves av pop-industrien, inkludert kommersiell radio.

Derfor gikk 500 nordmenn i demonstrasjon mot landet da Cosmopolite holdt på å miste skjenkebevilgningen i 2007, som følger av en forsinket betaling av merverdiavgiften.

– Den gang jobbet jeg stort sett alene, og det skal aldri skje igjen, sier Guiderk.

– Cosmopolite betyr åpenbart mye for folk …

– Det er jeg selvfølgelig utrolig glad for, men det er likevel altfor sjeldent utsolgt!

Ridder 1. klasse

Miloud Guiderk har blitt utnevnt av Kongen til Ridder 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden for sitt viktigte arbeid. Eckbos legat for sin innsats. Oslo jazzfestivals pris i 2001. Og bare for noen uker siden ble Cosmopolite titulert «Årets jazzklubb» for 2017.

Styreleder i Norsk jazzforum, Ingrid Brattset, sier til Jazz i Norge at «Cosmopolite har brakt fantastiske konsertopplevelser til publikum gjennom 25 år. Det er en svært vital og inkluderende konsertscene med spennende programmering. En velfortjent pris.»

Den offisielle begrunnelsen nevner blant annet at Cosmopolites program er preget av mangfold — fra string-swing og internasjonale world music-artister, til storband og europeiske jazzstjerner.

«Og når publikum i tillegg møter mann- og kvinnesterke uansett hvilken av stilartene som er representert på scenen, vitner det om god kontakt med sitt publikum», heter det videre i Jazzforumets begrunnelse.

Kosmopolittisk talsperson

Miloud Guiderk er vokst opp i Casablanca i Marokko, til duften av arabisk, kristen, spansk, fransk, berbisk og jødisk gatemat om hverandre. Musikk med hver sin lange tradisjonsarv ble spilt i de forskjellige gatehjørnene.

– Det er det som er rikdom. Jeg ble oppdratt kosmopolittisk, sier han.

– Hva legger du i «kosmopolittisk»?

– Harmonisk. Mangfoldig.

Slik oppleves også Miloud med det første. Holdningen er avslappet, og talen henter ord fra minst tre forskjellige språk.

Guiderk snakker fransk, arabisk, norsk og noe engelsk, og sammen med samboeren, Ania Scienkevicz, som snakker polsk, russisk, spansk, fransk og norsk, snakker Cosmopolites ledelse på to personer syv språk.

En kosmopolitt er en som ser forbi landegrensene og anser seg selv som en verdensborger, i følge Store Norske Leksikon.

Og egentlig er det verken så veldig fjernt, åndelig, sukkersøtt eller ideologisk — Michael Jackson og godhetstyrannene har kanskje helt rett:

En kosmopolittisk utbredelse eller kosmopolittisk distribusjon er et uttrykk innen biologien for en art eller en biologisk gruppe som er utbredt over hele verden.

Et eksempel på det er mennesket, i tillegg til en eller annen hval og sommerfugl.

Les også: Kåret til Norges styggeste bygninger. Nå huser Enerhaugen kultureliten

Guiderks møblerte hjem

Vi så for oss marokkanske tepper og fargerike bevis på at Guiderk var en kosmopolitt, før vi ble eksponert for hjemmet. Miloud har jo så kompleks og mangfoldig musikksmak, etter Cosmopolites program å dømme.

Så utrolig teit. For vi vet jo at Miloud Guiderk bare er opptatt av kvalitet — nettopp det som møter oss hjemme hos Guiderk og Sienkiewicz.

Hans Wegner-klassikeren «Y-stolen» i seks eksemplarer rundt et solid hvitoljet trebord fra også danske DK3. Store hyllemontasjer fra minimalisten Montana og en ny og kongeblå designsofa utgjør interiøret i stua.

– Du er åpenbart glad i dansk design, eller er det samboeren?

– Vi har spleiset på dette, så dette er vi felles om.

– Hva er det du ser i designmøbler?

– I Marokko er man utrolig interessert i interiør, og det har alltid vært en del av kulturen. Særlig Casablanca er veldig stil-opptatt. Det ligger vel i meg, sier han.

Guiden

Guiderk slenger på seg ytterjakka og er på vei til jobb. Fargeenkelt, jordnært og avslappet. Vi går kosmopolittens daglige rute på vei til jobb, forbi mange av Tøyenløftets satsninger. Han viser stolt og engasjert frem, som en guide.

– Her åpnet nylig et kulturhus for ungdom. Og se på dette, er det et ubemannet sykkelverksted, sier han og peker.

– Oppdatert. Er dette tilbud du benytter deg av?

– Nei, men det er fint å se at det skjer ting her. Noen bruker dem jo.

Når vi ankommer busstoppet på Tøyen, legger han fra seg baggen på benken og går frem og tilbake. Ventedansen.

– Skal jeg passe på bagen?

– Nei, da, det er trygt.

– Føler du deg trygg på Tøyen allerede?

– Ja. Jeg synes det er veldig fint her. Kosmopolittisk, sier han igjen.

– Kulturarbeidere er usynlige helsearbeidere

Guiderk kom til Norge som 26-åring. På den tiden jobbet han med psykisk utviklingshemmede i Bærum kommune, før han sluttet som protest til en politisk reform som gjorde at beboerne måtte flytte til kommunene de kom fra.

Siden har han startet han Emma-jazz, Musikkflekken i Sandvika, som fortsatt eksisterer, og var drivkraften i en internasjonal jazzkonsertserie på 80-tallet i samarbeid med Bærum kommune. Dette før han etablerte Cosmopolite i 1992.

Mange ganger har Miloud gått i minus.

– Hva er det som egentlig motiverer til å booke artister som ikke gir noen økonomisk gevinst, og kanskje til og med det motsatte?

– Jeg lever for dette. Snu om på det. Når det er fullt hus, men en dårlig konsert på Cosmopolite, er jeg ikke fornøyd. Hva er det som motiverer med økonomisk gevinst?

– Man kan kjøpe designmøbler, vel!

– Gregory Porter spilte for 650 mennesker på Cosmopolite, men dagen før var det 160 som så konserten. Jeg likte begge to, men var faktisk gladere etter den første konserten. En god opplevelse handler ikke om penger, sier han.

– Men om?

– Inspirasjon. En god opplevelse inspirerer hjernen. Slike øyeblikk er viktige for oss i hverdagen, det gir oss mer overskudd. Kulturarbeidere er derfor også slags usynlige helsearbeidere, vi gir inspirasjon til samfunnet, sier han og fortsetter:

– Økonomisk gevinst er bare grunn til konflikt, spør du meg.

Man kjenner det på kroppen

– Ooh. Vil du snakke politikk?

– Nei. Eller, jeg vil nevne at jeg synes vi gjør noe bra i innvandringsdebatten i Norge nå, vi må vurdere innvandring på alvor.

– Ser du på arbeidet ditt som noe som helst politisk?

– Nei, jeg er politisk engasjert, men ikke aktiv.

– Det har jo stor kulturpolitisk effekt, det du driver med. Det er mobilisering, kulturutveksling, og så videre.

– Ja, og jeg ser effekten av det.

– Hvordan da?

– Jeg synes nordmenn har fått mye bedre kommunikative evner siden jeg kom hit, og endret holdning til å være en del av verden. Nordmenn er blitt globale, på en måte.

– I 2008 fikk du Kongens fortjenestemedalje. Hva betyr det for deg?

– Det er mildt sagt motiverende å få slike belønninger når vi står på. For vi er ingen pengemaskin, og det eneste vi ønsker, er å skape gode opplevelser som inspirerer. Det eneste kravet vi har til bookingprofil er å booke kvalitetsmusikk.

– Hva legger du i kvalitet?

– Nå spør du vanskelig. Men man kjenner det på kroppen. Det skal inspirere. Det skal sette deg i en sinnsstemning. Det er vanskelig å snakke om, men lett å forstå. Jeg kjenner det like lett som når man smaker forskjellen på god og dårlig mat.

– Men hvordan kjenner man det?

– Bak et hvert godt produkt eller leveranse ligger slit, arbeid og disiplin, og når det stråler, så kjenner man på kroppen at det er noe bra. Nei, det er vanskelig å snakke om.

Hva vi fikk

– Du flyttet til Norge som 26-åring i 1970. Hvordan var Norge og nordmenn på den tiden?

– Norge hadde sin sjarm. Men det var helt annerledes. Vi er mye finere folk i dag. Vi er en del av verden, og verden en del av oss. Jeg føler nordmenn er mye mer utdannet i dag enn før, og snakker mye mer sammen. Samtidig synes jeg vi har blitt litt mer private også. Ellers har mat- og kulturtilbudet vokst enormt, og toleransen for hverandre blitt større.

– Er du muslim?

– Nja, ikke helt i praksis. Men i hjemlandet, Marokko, har de forbudt salg og produksjon av hijab. Det er lov å bruke det, da.

– Hæ?

Miloud Guiderk er kongen av anekdoter.

– Er det en god ting, synes du?

– Det er gjort av sikkerhetsgrunner. Jeg synes ikke man skal forby det, men jeg forstår grunnen. Samtidig må vi ikke utvikle større islamofobi i Norge. Det er farlig. Vi må dessuten se hva den arabiske verden har gitt oss.

– … som Cosmopolite scene?

– Uten Islam hadde ikke Europa vært like utviklet som i dag. Europa led av analfabetisme helt til en muslimsk sivilisasjon kom fra Baghdad til Spania og til Europa for å sette utdanning, forskning og utvikling i fokus.

– Hvorfor sier du dette?

– Jeg synes det er et viktig aspekt å se litt historisk på Islam, for akkurat nå ser nordmenn bare krig.

– Aldri

– Det er nok derfor man trenger en scene som Cosmopolite, som et vindu til verden. Du er slags verdens ambassadør til Norge, du!

– Tja.

Bussen slipper oss av på Torshov, 150 meter unna Cosmopolite. Vi bes vente utenfor når Miloud skal levere et par bukser til den lokale skredderen. På vei videre opp, vinker han hei til minst to. Det blir også et raskt stopp ved grønnsakshandleren hvor han tar opp en marokkansk appelsin.

– Dette er en marokkansk appelsin. Til ikke å bli forvekslet med en klementin.

På kontoret sitter Miloud Guiderks samboer og Cosmopolites produksjonsansvarlige, Ania Sienkiewicz; sønnen Omar Guiderk og en nyansatt praktikant også. Promoansvarlige Christopher Wiedswang er ute til lunsj.

– Hva slags musikk liker du, spør Miloud.

– Alt mellom tango og techno, svarer jeg.

– Vi har tangokonsert på fredag, du må komme!

– Lørdag, sier Anja.

– Det er helt vanlig det, at Miloud sier noe, så korrigerer jeg det, fortsetter hun.

Hun ler. Sønnen bryter inn:

– Vår jobb er å ta imot alle ballene Miloud, min far, kaster i luften. Han har en del syke idéer som vi andre må sørge for at blir mulige å gjennomføre, sier han.

– Hvor gammel er du, egentlig?

– 75.

– Når skal du pensjoneres?

– Aldri.

Drømmen om en nasjonal scene

– Ikke før Cosmopolite er trygt nok til å stå på egne ben. Jeg jobber for at det skal bli en nasjonal scene for verdensmusikk.

– Hva betyr det?

– Det betyr at vi vil ha tryggere rammer for å drifte stedet. Vi vernes og kan jobbe mer for å produsere egne konserter og gjennomføre egne idéer, ikke bare leie inn eksterne konsertproduksjoner. Det betyr også at vi kan formidle denne musikken videre til andre steder i Norge.

– Hvorfor skal vi støtte dette?

– Det vil bidra til et enda rikere Norge.