– Jeg foretrekker å ta bilder som en sekundær aktivitet, nesten så jeg ikke merker det selv

Audar Kantun
Audar Kantun
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Bli bedre kjent med billedkunstner Eline Mugaas.

Eline Mugaas (47) er utdannet kunstner fra The Cooper Union i New York. Sammen med Elise Storsveen har hun gitt ut kunst-fanzinen ALBUM i tolv utgaver siden 2008.

Bilde fra Eline Mugaas sitt atelier under Oslo Open 2016 (Foto: Audar Kantun)

Mugaas jobber primært med fotografi, og interesserer seg for menneskers syn og blikk. Søndag 23. april, under kunstfestivalen Oslo Open, åpner hun atelieret sitt for alle.

– I utgangspunktet lærte jeg meg å fotografere for å dokumentere skulpturer. Jeg var kunstner før jeg var ble interessert i fotografiet, og finner meg derfor ikke helt i begrepet fotokunstner, sier hun.

– Etter hvert mistet jeg verkstedene som skolen ga meg, og dessuten bodde jeg trangt, slik at fotografiet ble en praktisk og økonomisk måte å jobbe som kunstner på. Men ellers har jeg alltid forholdt meg til kameraet som et verktøy til å ta notater med.

Annonse

Da hun studerte i New York på begynnelsen av 90-tallet, var det i følge Mugaas en stor interesse blant unge kunstnere for moteindustrien.

– Vi var opptatt av muligheten til å definere oss utenfor de tradisjonelle institusjonene, og å formidle ideer mer direkte. I en slags Warhols ånd, sier hun.

Ved siden av studiene jobbet hun som frilansfotograf.

– Men jeg kjente meg alltid som en bedrager, fordi jeg var opptatt av å vende blikket mot helt andre ting enn det jeg var betalt for å ta bilde av. For eksempel var jeg mer interessert i å fotografere hotellrommene enn pop-artisten.

– Hva er det med fotografiet som gjør det evig spennende?

– Kunstfotografi er så til forveksling likt bilder som ikke er kunst, og det synes jeg er interessant. Det er en motstand til det å drive som kunstfotograf, som jeg må forsvare hele tiden. Det er spennende å hele tiden prøve å snakke om hvor kunsten ligger, hva som er kunst og når noe defineres som kunst.

– Hvor ligger kunsten? Hva er kunst? Når defineres noe som kunst?

– Det enkle svaret at det er kunst når kunstneren bestemmer at det er det. Men det jeg er opptatt av når man opplever et fotografi, er forskjellen mellom det å se med øynene, og det å oppleve med hjernen. Både øyne og hjerne er selvfølgelig helt nødvendig for å se i det hele tatt, men hjernen generaliserer informasjonen den får fra sanseorganene, derfor er det en treningssak å være til stede i øynene, ørene eller kroppen.

Bilde fra Eline Mugaas sitt atelier under Oslo Open 2016 (Foto: Audar Kantun)

– Og hva gir du det trente øyet?

– Når man da ønsker å gjøre betrakteren klar over sitt eget blikk og syn, er et kamera et veldig hendig verktøy. Fordi et fotografi kan vise til veldig små og flyktige hendelser, som hvis de ble tegnet ville vært noe helt annet.

Når vi ber Mugaas om å definere de viktigste hendelsene i hennes karriere, sier hun at det var å flytte ut og tilbake til Norge. Nærmere bestemt til studier i New York i 1988, og tilbake til Oslo i 2000.

– Jeg fikk åpnet øynene mine for en mye større verden av folk. Jeg sluttet straks å anta noe om menneskene jeg snakket med, gjennom det å møte andre unge mennesker med vidt forskjellig bakgrunn og drømmer.

– Hva lærte du?

– Blant annet at det å snakke og tenke om kunst ikke stopper ved kunstobjektet. At det handler like mye om hvordan objektet står i relasjon til rommet det er plassert i, om rommets plassering i institusjonen, og institusjonens rolle i samfunnet rundt.

Bilde fra Eline Mugaas sitt atelier under Oslo Open 2016 (Foto: Audar Kantun)

– Og å lese materialer, bilder, klær, byen og landskapet. Men også hvordan alt dette forholder seg til hverandre.

– Hvordan da?

– Selv om du isolerer et objekt fra omverdenen, bringer materialene objektet er laget av med seg sine egne fortellinger om økonomi, politikk og geografi inn i kunstopplevelsen.

– Hva synes du om kunstnernes situasjon i Norge i dag?

– Det norske systemet for kunst har vært helt essensielt for min personlige utvikling. Helt konkret kan jeg takke generasjonen som stod bak Kunstneraksjonen i 1974 for at jeg kan praktisere som kunstner. Blant annet for at vi har en faggruppe og en ordning for å fordele kunstavgiften á fem prosent til stipender. Det er unikt. Tiden i USA har gjort meg mer bevisst på det.

– Hvordan er det å jobbe på atelieret ditt, som snart skal åpnes for publikum?

– Jeg har innsett at drømmen om det tomme rommet er totalt uoppnåelig. Jeg går på jobben hver dag, og der lager jeg et helvetes rot. Jeg er en «space pig» — det er utrolig hvor raskt jeg klarer å fylle et rom med skrot.

– Hva består rotet av?

– Jeg har en masse arkivmateriale som er nødvendig for å hente ideer. Når jeg fotograferer, fortrekker jeg at det skjer som en sekundær aktivitet, så jeg nesten ikke merker det selv.

Bilde fra Eline Mugaas sitt atelier under Oslo Open 2016 (Foto: Audar Kantun)

– Redigeringsprosessen er viktigere, og den foregår på atelieret. Det er mye saks, papir og lim.

– I fjor hadde du en stor utstilling med kunstneren Siri Aurdal, som kan ses på som et av flere tilfeller i det siste hvor eldre kvinnelige kunstnere blir trukket fram og tilbake i samtiden. Er dette viktig for deg?

– Ja, jeg ønsker å stille spørsmål ved om det er sant det vi blir fortalt, og i dette tilfellet var jeg uenig med historien, sier hun.

«Siri Aurdal by Eline Mugaas» ble derfor ei bok som hyllet Siri Aurdals skulpturer. Videre inspirerte dette til å bli en stor utstilling på Kunstnernes Hus, «Aurdal/Mugaas», hvor Aurdals skulpturer var omkringsatt av Eline Mugaas’ fotografier.

Bilde fra Eline Mugaas sitt atelier under Oslo Open 2016 (Foto: Audar Kantun)

Kunstkritikks daværende redaktør, Erlend Hammer, skrev om utstillingen at «Å bringe Aurdals kunstnerskap frem i lyset er noe av det viktigste som er skjedd i norsk kunsthistorie de siste årene, selv om Aurdal likevel hadde fortjent en mer faglig motivert ramme enn den tilsynelatende primært vennskapelige koblingen til Mugaas.»

Mugaas’ vennskapelige kobling ble dog leddet videre for at Aurdals skulpturer ble satt opp i Vigelandsparken i samarbeid med Oslo Pilot, Siri Aurdals deltakelse i en gruppe-utstilling på Murray Guy Gallery i New York i november 2016, og Siri Aurdals deltakelse i Venezia-biennalen i 2017.

– Arbeidet mitt med eldre kvinnelige kunstnere går tilbake til 2012, da Elise Storsveen og jeg gjorde research til det som skulle bli «Hold stenhårdt fast på greia di: Kvinnekamp og kunst i Norge 1968-1989».

Utstillingen var kuratert i samarbeid med Kunsthall Oslo i 2013.

– Den utstillingen fikk stor innflytelse på kunstfeltet de neste fem årene.

– Jaha?

– Det var så mange bra kunstnere det hadde vært stille om altfor lenge, men flere av kunstnerne vi satte søkelyset på i «Hold stenhårdt fast på greia di […]» fikk plutselig mer oppmerksomhet.

Bilde fra Eline Mugaas sitt atelier under Oslo Open 2016 (Foto: Audar Kantun)

– Som hvem da? Og hvordan da?

– Fra utstillingen «Hold stenhårdt […]» ble for eksempel Wencke Mühleisen innkjøpt til Nasjonalmuseet. Det var første gang museet kjøpte noe av henne. Brit Fuglevaag, Elisabeth Haar og Sidsel Paaske ble vist i Unwoven World: Beyond the Pliable Plane, på OCA i høsten 2013, også etter å ha vært med i utstillingen.

Mugaas gir flere eksempler på synergieffekter fra utstillingen som satte fokus på kvinner og kunst.

– Du hadde åpent atelier på Oslo Open i fjor også? Hvordan gikk det?

– I fjor var det mange innom fra lokalmiljøet — Tøyen, Kampen og Ensjø. Jeg tror det er viktig at lokalmiljøet opplever det som positivt at kommunen bruker midler på subsidierte atelierer. Det er viktig for kunstnerne å ha tilgang på rimelige lokaler, og vi trenger mange flere! Men jeg tror også at det er bra for alle innbyggere at det er et så spredt og mangfoldig bruk av byen som mulig.

– Hvem håper du kommer innom ditt atelier i år?

– Alle er velkomne, men særlig nysgjerrige.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker