Utforsker nervøsitet ved å sette seg selv under observasjon og press

Audar Kantun
Audar Kantun
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Gjennom tekst, maleri og performance utforsker kunstner Eirik Slyngstad blant annet usikkerhet i møter med det offentlige.

SLYNGSTAD ER UTDANNET fra Kunstakademiet i Oslo og har lenge jobbet som fotograf. Gjennom et samarbeidsprosjekt med kunstnere, ble han introdusert for en ny verden av referanser og materialer:

 Dette kombinert med at jeg følte meg begrenset av fotografiet som uttrykksform, gjorde at jeg ble nysgjerrig på å studere kunst.

– Hvilke temaer utforsker du i kunsten din?

– Spontanitet, musikalitet og identitet. Jeg er også interessert i språk, feilstavelser, stress og spontane ideer eller tanker kombinert med monumentale fremførelser.

Annonse
Foto fra en av Eirik Slyngstads performancer.

26-åringen fra Sykkylven er også kjent for å utforske nervøsiteten tilknyttet møter med det offentlige.

– Og spenninger som oppstår mellom mennesker, og mellom mennesker og offentlige rom. Å gi stor plass til små ting, og møte seg selv i døra med en rar uvane på slep.

– Er du nervøs som type?

– Nervøsitet er universelt, og koblet sammen med sensitivitet — å være oppmerksom på små impulser og detaljer. Det kan også være en fysisk reaksjon i kroppen, en nesten elektrisk tilstand som kan være fremprovosert av ulike faktorer. For eksempel å fremføre noe. For meg har det vært knyttet nervøsitet til å skulle fremføre sang foran folk.

– Hva slags muligheter gir performance?

– Når mennesker opptrer eller fremfører noe live, innebærer det ofte flere usikre elementer, der det ofte er noe som står på spill. Jeg er igjen interessert i det nervøse som oppstår under observasjon og press.

(Foto: Eirik Slyngstad.)

– Hvorfor det, egentlig?

– Opplevelsene jeg skaper pendler mellom å være introverte og monumentale, der jeg forsøker å lytte til nervøsiteten som oppstår i fremføringsøyeblikket og la den resonnere i en større kontekst sammen med materialet.

Slyngstad varierer i uttrykk, men jobber for det meste med tekst, maleri og performance.

– Jeg krysser også mye mellom dem. Jeg bruker ofte samme tekstmateriale som utgangspunkt i flere verk, performance, maleri, kostyme, lydverk eller lysverk. Materialet og utgangspunktet for mange prosjekter er ofte situasjoner, ord, setninger som fester seg i hjernen og blir som et ekko i hodet. Det kan for eksempel være en overhørt samtale eller en rar e-post.

– Når du bruker tekst som kunstform, kan ordets nøyaktighet noen ganger være i veien for abstraksjonen eller noe annet?

– Jeg jobber både med og mot denne nøyaktigheten hele tiden, for å sjonglere forholdet mellom narrasjon og abstraksjon. Det blir forskjellig hver gang, noen ganger blir det banalt og andre ganger pekende.

(Foto: Eirik Slyngstad.)

– Har du et eksempel på hvordan en overhørt samtale eller en rar e-post gjennom deg blir kunst?

– Ordene og teksten jeg drar ut blir jo tatt ut av en kontekst og satt inn i maleri eller musikk, dermed får de et nytt rom å resonnere, repeteres i, blåses opp i osv.  «Liker du silketruse» er et sånt utdrag som jeg har brukt, som jeg ble spurt om en gang jeg kjøpte silke i metervare.

Elementer av sang, tekst, kostyme og koreografi kombineres med stedets kontekst for å komponere abstrakte audiovisuelle situasjoner. Hans arbeider tar form både som forestillinger og intervensjoner, i offentlige rom, i gallerier og visningsrom.

– Hva er det viktigste du har gjort i karrieren din hittil?

– Det jeg kanskje har lært mest av var mitt avgangsprosjekt fra Kunstakademiet der jeg ville pushe meg selv til å forandre arbeidsform og skalere opp produksjonen. Å arbeide med elleve utøvere i stedet for en til tre gjorde at jeg var tvunget til å arbeide mer strukturert og ekstrovert, kommunisere ideene mine klarere og veksle mellom ulike roller som gav meg mye erfaring.

Bilde fra Eirik Slyngstads atelier. (Foto: Eirik Slyngstad.)

– Hvordan arbeider du på atelieret ditt opp mot en utstilling?

– Jeg har mange prosesser gående samtidig, og arbeider med korte tidsrammer for å konsentrere et spontant innhold. Jeg veksler mellom å jobbe impulsivt og strukturert, mellom helhets- og detaljarbeid. Det er bra å ha samtaler med kollegaer også, det er det fine med å være i et studiofelleskap, å kunne rope over veggen for å finne ut om trådfargen på kostymet burde være hvit eller burgunder.

– Hvem håper du kommer innom ditt atelier under Oslo Open?

– Hyggelige og nysgjerrige folk som stiller spørsmål. Kanskje Åse Kleveland.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker