Da radikale jihadister overtok nordlige deler av Mali i 2012, ble musikk forbudt med tortur som straff for utøverne. For mange var dette tiden for å legge fra seg instrumentene, men for Songhoy Blues ble det tiden for å forme et band.
Det maliske ørkenbluesbandet Songhoy Blues har nylig sluppet første singel fra det etterlengtede albumet «Résistance». Hør den lengre nede i saken.
GARBA TOURÉ LEVDE et normalt malisk liv som gatemusikant, og med sin gitar var han blitt et vanlig syn i gatene av Diré, nord for Timbuktu i Mali. Men da radikale jihadister tok væpnet kontroll over nordre Mali, visste han at det var på tide å flykte.
Opprørske rebeller konfronterte hverandre i flere måneder, og i mars 2012 ba jihadistene om uavhengighet fra Mali. Konflikten omtales ofte som Malis borgerkrig.
I det nordlige området, også kjent som Azawd, ble straffen for å høre på musikk offentlig pisking eller fengsling. Gitarister risikerte avkuttede fingre, vokalister avkuttede tunger, i visse tilfeller henrettelse.
Som tusenvis av andre flyktninger, tok Garba Tourés reise sørover mot Malis hovedstad, Bamako. Hans far, Oumar Touré, som spilte conga for gitarlegenden Ali Farka Touré, fulgte flukten.
For mange ble dette tiden for å legge fra seg musikken. Men for Garba Touré var tiden inne for å forme Songhoy Blues.
Slik ble Songhoy Blues historien om noen musikere som risikerte sine egne liv for å kunne spille musikk, og som uttalte at de måtte drepes for å ties. Det ble tittelen på den kritikerroste dokumentaren «They Will Have to Kill Us First», som dokumenterer ørkenbluesens udødelighet gjennom musikere som Songhoy Blues og Khaira Arby.
MUSIKALSK RESISTENS
Songhoy Blues ble nesten ufrivillig politisk ladet, og ikke minst et eksempel på udødelig musikk som mobiliserende kraft i en krig som ville skille kulturen og folket med våpen. Ingen kunne ta musikken fra sensur-resistente Songhoy Blues.
Trolig er det nettopp derfor at «Résistance» ble navnet på det etterengtede albumet. Slippdatoen er satt til 16. juni gjennom Transgressive Records, i følge en pressemelding.
Albumet er en oppfølger til det kritikerroste debutalbumet «Music in Exile» som høstet 5/5 av blant annet The Guardian.
EN HYLLEST TIL UTELIVET
I følge pressemeldingen er første singel fra albumet, rykende ferske «Bamako», en hyllest til det yrende nattelivet i Malis hovedstad.
Refrenget lyder «Il Ma Fata» som kan oversettes til «La oss dra ut», i følge pressemeldingen. En slik holdning er fortsatt ikke akseptert i nordre deler av Mali.
– Med «Bamako» ønsker vi å skrive noe gøy og positivt om hvor vi kommer fra. Vi ønsker å endre det negative fokuset til noe som alle kan relatere til, nemlig å dra ut på en lørdagskveld, for å vise at Afrika ikke bare er det man leser om på nyhetene. Det er så mye mer enn det, sier Songhoy Blues i pressemeldingen.
Vi vet jo at det er mye mer enn det: Blant annet strømmende og oppløftende blues fra ørkenen av enestående verdenskvalitet, lett gjenkjennelig i Songhoy Blues’ nye singel:
Songhoy Blues er like kjent for sine liveopptredener som sine innspilte produksjoner og høstet 5/5 hos The Guardian for en av deres konserter i London. De er allerede bekreftet til Glastonbury, Afropunk og en rekke andre festivaler i år, lansert i deres turnéoversikt på egne nettsider. Trolig vil de være et navn å finne på festivalplakater verden rundt, forhåpentligvis også i Norge.
Songhoy Blues spilte på Øyafestivalen i 2015.
SAMARBEID MED IGGY POP
Tracklisten røper et samarbeid med Iggy Pop, om låta «Sahara», som ikke er sluppet enda. Det vi vet er låtnavnene:
1. Voter
2. Bamako
3. Sahara (featuring Iggy Pop)
4. Yersi Yadda
5. Hometown
6. Badji
7. Dabari
8. Ici Bas
9. Ir Ma Sobay
10. Mali Nord (featuring Elf Kid)
11. Alhakou
12. One Colour.
