Gucci Mane avlyste, men Sushi x Kobe leverte. Igjen.
DET SOM ER så kult med å være på festival på et fjell, er at man må bestige det for å komme seg ned igjen — og vice versa.
Som da festivalens største nedtur, Gucci Manes avlysning, ble erstattet av festivalens største opptur: Et friskt og spontant NMG/G-Huset.
Bergens-labelet erstattet headlineren med et antall gjester som vi ikke helt har oversikt over, men som utvilsomt leverte en av Slottsfjells aller beste konserter.
Blant rapperne var ikke bare rappere under NMG-paraplyen, men også paraplystangens venner, og vennenes venner igjen.
Offisiell line-up var Jonas V, Girson, King Skurk One, Dårlig Vane og Kamelen fra NMG, og Linda Vidala, Snow Boyz, Emil Stabil og Sushi x Kobe.
Sushi x Kobe må ikke flytte til Japan
Til alles glede fikk Sushi & Kobe en ny runde på Slottsfjell gjennom overraskelses-showet, og denne gangen på hovedscenen, med deres gode danske venn Emil Stabil. Sammen beviste de hvorfor de fra første stund burde ha blitt plassert på festivalens hovedscene, og ikke Baglerscenen, hvor de var booket til å spille dagen i forveien.
Med all flaks hadde bergenserne ikke dratt enda, for så jæla dyktige de har blitt, for å si det på bergensk.
Sushi & Kobes tilstedeværelse og fremføring på scenen ligger på et nivå over de aller fleste norske rappere om dagen. På Slottsfjell lærte vi at de er enda bedre live enn innspilt. Prestasjonen på scenen er tilnærmet feilfri, selv om tekstene kan diskuteres.
Vi så Gucci Mane på Roskilde, der beviste Atlanta-rapperen heller det motsatte, at han fungerer best innspilt, fremfor live. På den måten vil vi påstå at det hovedsakelig var Sushi & Kobe som reddet festivalen fra det som er en festivals største mareritt: Headliner-avlysninger. Gucci Mane kunne aldri overgått dette showet, etter hva vi vet fra før av.
Selv den danske hit-maskinen Emil Stabil kommer i skyggen av de unge bergensernes fremførelse på Slottsfjell, selvsagt på bortebane denne gangen. Sushi x Kobe fremfører med overdreven selvtillit, som for oss nesten er et sjangerkrav til den samtidige hip hop-en de spiller. Med glans.
Showets kombinasjon av både kvinnefiendtlige tekster, som Sushi & Kobe fortsatt unektelig får et stort stykke ansvar for (ja, vi anmeldere prøver faktisk å gjøre norsk rap litt mer sosialvennlig) og relative tilnærming til fraværelse av kvinner (Linda Vidala dukket opp på én låt) er verdt å diskutere, men det gjorde ikke showet noe dårligere, i hvert fall i følge det elleville publikummet. Effekten av nedlatende tekster mot kvinner i rap, for storsamfunnet, kan diskuteres videre og for alltid, selv om hip hop-Norge helt sikkert er lei. Til deres forsvar kan det være greit å nevne at dette tross alt var et spontant show, som på de aller fleste måter var overraskende godt levert.
Kamelens velproduserte stage-dive
Kamelen går på mot slutten av showet og gjør hele sin appearance til en forberedelse til en stage-dive. Det skal få mye plass i denne anmeldelsen fordi at det tok ganske mye plass under konserten også. Det var ganske pinlig: Kamelen får cirka tre låter og bruker cirka to av dem til å rappe distrahert, fordi han bruker mesteparten av energien sin på å produsere et hopp ut i havet av publikum.
Til forskjell fra Kobes stage-dive på Baglerscenen kvelden før, var dette hoppet litt av et logistisk prosjekt. Kristoffer «Kobe» Uthaugs scenestup overrasket synlig og tydelig selv hans beste kompis og rapkollega Emir «Onge Sushimane» Hindic, mens Kamelens blir litt mindre overraskende. For det første hoppet også Kamelen fra scenen de spilte på to dager i forkant, på Kastellnatt, Slottsfjells klubbprogram.
Men på hovedscenen starter det med at han rydder plass på scenen, ved å flytte en av monitorene. Den første feilen som gjøres er å flytte den monitoren som står rett ved en sølepytt av prosecco som artistene før ham har sølt.
Deretter følger et mislykket forsøk på å tørke det opp med skoene sine. Det må være lenge siden han har fylt puklene med vann, fordi han finner ut at gummi ikke absorberer noe særlig, før han tørker opp en dråpe med genseren sin. Men han angrer raskt: «Den Stone Island-genseren kostet en formue», sier kroppsspråket, mens han rapper noe annet, litt distrahert. Det er ikke dårlig, bare litt distrahert.
Til Kamelens glede har en av Slottsfjells fotografer, som alle andre flere tusen på konserten, observert at han skal gjøre klart for en stage-dive. Fotografen kaster inn et hvitt håndkle. Den metaforske handlingen lukter en oppfordring til å gi opp, men Kamelen bruker håndkledet til å tørke scenen.
Han tørker opp, tråkker litt i det igjen, drar skoene på den tørre delen av scenen.
Det er snart klart for en stage-dive. Men først peker han på området han skal hoppe ut i, reiser hendene for å be publikummet gjøre klart for å ta ham i mot.
«Bro». De har vært klare i fire-fem minutter snart. Gå for det, kamel.
Dagen i forveien hadde Kamelen gjort en stage-dive under NMGs show på Kastellnatt, også et forrykende show, for så vidt. Den gangen hoppet Kamelen opp fra bakkeplan, foto-pitten foran publikumsmassen, hvor han bruke ryggen til en knelende side-kick som trampoline for det vellykkede hoppet. Det skal nok ha gitt mersmak.
Kamelen peker på sidekicken også denne gangen på hovedscenen, og ber ham gå i bukk-, eller skal vi si pukkel-posisjon, for denne gangen også. Kroppspråket nekter, og Kamelen får takke med å bruke scenekanten som stupebrett. Kommer det til å gå? Forberedelsene er i hvert fall gjennomført.
«Greit, la oss gå for dette scene-stupet» rapper Kamelens kroppsspråk, selv om det er hans største hit «Si Ingenting» som spiller i bakgrunnen.
Han hopper.
Og det ble en helt grei stage-dive. Bra jobba, Kamelen!
Gikk i bakken
Å avslutte et show av denne størrelsen fører med en stor fallhøyde. Men Dårlig Vane gikk i bakken på beste tenkelige måte, med hitten «Gikk i Bakken». Den fremføres i beste versjon vi noen gang har hørt den, med noe opp mot 30 sidekicks, kids, 612 og venner som entrer scenen. Selfier blir knipset, og: LED-skjermer blir nedtagget.
Ting man får med seg som backstage-akkreditert er dramaet som kan foregå etter en konsert. En av skjermene på scenen blir tagget på, og Slottsfjells administrasjon blir rasende. Noen vet hvem som har tagget, andre antar, mens ingen innrømmer. Festivalen ender med å true alle rapperne med å frata dem honoraret de ble lovet. De rapperne som vi snakker med er faktisk ganske bekymra.
Men det kan vel neppe skje. Å frata alle rapperne sitt honorar for å tagge på en LED-skjerm under en konsert, hadde vært neste like barnslig som å tagge på en LED-skjerm under en konsert. En LED-skjerm kan ikke være temaet når festivalen akkurat har blitt reddet av et erstattende show som Gucci Mane aldri kunne overgått. Festivalen bør være takknemlig, for det var utvilsomt publikummet.
