Bare en to timers flytur unna Oslo, finner du Europas største by — med sin rike og kompliserte kulturarv, monumental arkitektur uten sidestykke og en spennende samtidskunstscene. Hvis du er over 18, da.
VERDENS MINST VENNLIGE by. En tittel som har prydet Moskva for besøkende i en årrekke. Byens kjipe fasade står nå for fall, og moskovittenes holdninger er under endring. Den russiske metroen har til og med fått skilting på engelsk. Noe som er til ubeskrivelig glede for oss som pleide å være metropassasjerer på måfå, fortapt i et av verdens største undergrunnssystemer.
Mye ser ut til å ha forandret seg siden 2012, da vi sist befant oss i Moskva. Kioskene, med sigaretter til den nette sum av kr. 7,- har blitt borte. Det samme gjelder babushkaene med tomme kopper som tidligere flokket seg rundt metrostasjonene.
Facelift
Moskovittene selv klager på den evinnelige oppussingen og de stengte gatene, mens jeg leter febrilsk etter en kiosk og den kjente sigg á kr. 7,-.
Avstandene oppleves som for store til å ta fatt på til fots, og trafikken er fortsatt like drepende. Men heldigvis finnes metroen, like effektiv som alltid. Ikke minst har Sovjets sterke satsning på kollektivtrafikken etterlatt seg noen utrolig vakre stasjoner.
Kultur er populært og prestisje
Russere er godt vante med å utnytte seg av det offentliges kulturtilbud. Å se kilometerlange køer utenfor monumenter og museer er nesten hverdagskost. Det er en selvfølge å vente fem timer i regnet for å bevitne Kandinskys omreisende verker på Pushkin State Museum of Fine Arts. Gater og metrostasjoner sperres av for å gi plass til køene og for å lette på trykket.
Bolshoi-ballettens forestillinger er i en konstant tilstand av utsolgt, og du finner knapt et menneske som ikke har sett Svanesjøen minst 3 ganger. Dostojevskij? Barneskolelitteratur.
Religiøse relikvier er også stigende i popularitet. Russere fra alle hjørner av det tidligere Sovjet flokker til Moskva for å se levningene etter en helgen flydd inn fra Paris, utstilt i den gjenoppbygde Frelseren Kristus-katedralen, som Stalin rev ned for å bygge offentlig svømmebasseng en gang på 30-tallet. Helt “normal” som russerne selv sier.
Det er åpenbart at det ligger prestisje i Moskvas kulturtilbud. Dette tydeliggjøres i hele byen. Museer, bygninger, monumenter, teatre, offentlige rom og kjøpesentre — ingenting er overlatt til tilfeldighetene — og det ser heller ikke ut til at det spares på noen midler.
18 års aldersgrense på samtidskunst
Forutenom institusjoner som Tretyakov Gallery og Pushkin State Museum of Fine Arts, hvor kunst fra de foregående århundrer besøkes og beundres i det vide og brede, er samtidskunst også ettertraktet — dog med 18 årsgrense (!)
Garage Museum of Contemporary Art har de siste årene blitt en hub for samtidskunst i Russland, med et bredt spekter av utstillinger og andre arrangementer.
Midt i Moskvas største bypark, Gorky park, ligger museet som en enorm blikkboks mellom trærne. Bygget er en tidligere sovjetisk restaurant, ombygd av arkitekten Rem Koolhaas for å huse Roman Abramovich og Dasha Zhukovas filantropiske prestisjeprosjekt: Garage.
I museets andre etasje vises kongolesisk kunst fra de siste 50 årene. Min russiske kontakt, Yulia, legger til at det er Afrika som er hot i de russiske samtidskunstkretsene om dagen. Utstillingen er satt opp i et samarbeid mellom Royal Museum for Central Africa, Tervuren og BOZAR, Brussels.
Raymond Pettibon har også fått mye plass, kuratert inn i samarbeid med The New Museum New York, med over 400 verk utstilt.
Russiske Irina Korina har fått sin egen avdeling — hvor lukt og lengsel står sentralt, for å skape et univers av hva vi enn ikke har tilgang på i øyeblikket. Typisk russisk melankoli.
Yulia fra museet møter oss ved inngangen til Gorky Park og tar oss med mot Garage. Hun viser oss terrassen, som ser mer ut som en hotell-lounge enn noe annet, før hun ordner oss billetter. Jenta i resepsjonen dobbeltsjekker alderen vår, for her må man være myndig for å henge rundt samtidskunst. I tilfelle Pettibons kunst skulle være homofil propaganda eller noe sånt?
Museene du bør sjekke ut
Foruten Garage tilbyr Moskva en rekke større museer og gallerier som må besøkes, hvor både russisk og utenlandsk kunst stilles ut. Pushkin State Museum of Fine Arts er blant annet kjent for sine enestående utstillinger, og det er ikke mange andre steder i verden befolkningen er så kulturinteressert som den russiske. Ungdomsskoleelever henger på Tretyakov Gallery på fritiden, og kommer nok til å stille seg i kø utenfor Pushkin for å få med seg Titian, Tintoretto og Veronese. New Tretyakov er også verdt et besøk, her finner man moderne russisk kunst og verker av kunstnere som Chagall, Kandinsky og Malevich. I Russland er ikke klassikere kjedelige — de er et must. Kjenn din Chagall.
Winzavod Center for samtidskunst er en kunsthub i et tidligere industriområde ved Kurskaya jernbanestasjon i utkanten av sentrum, ett stopp med metroen fra Kreml, eller en time i bil, for det meste stillestående i Moskvas uhelbredelige trafikk. I kjent stil tilbyr Winzavod både på restauranter, et titalls gallerier og en akkurat passe avsidesliggende beliggenhet for å holde på det industrielle temaet. Turen er verdt det for å føle på en nokså hipsteraktig vibe i et ellers ganske polert Moskva. Her stilles det ut både russisk og utenlandsk samtidskunst — alt reservert for oss over 18, selvfølgelig.
I Russlands hovedstad er et par runder opp og ned byens hovedgater en kulturell opplevelse i seg selv. Byens kjerne strekker seg over et imponerende stort område, og man kan bruke dager på å utforske de forskjellige områdene og det de har å tilby av arkitektur, parker, restauranter og historie.
Forhenværende KGBs hovedkvarter ruver over Ljublanka square, mens Kreml og den røde plass huser både Lenins mausoleum, State Historical Museum og The Armoury, som blant annet sitter på tsarens skatter og diamanter. Her ligger også Vasilijkatedralen, bygget av Ivan den Grusomme på 1500-tallet. Ryktene skal ha det til at Tsaren fikk øynene til arkitektene stukket ut etter ferdigstilt arbeid, så de ikke skulle kunne lage noe som kunne måle seg med Vasilijkatedralen.
Alt er kanskje ikke som det ser ut i Moskva, men her finnes det noe for alle og enhver. I en by hvor de slipper ut kjemikalier over himmelen for å sikre godt vær på viktige dager, overrasker ingenting lengre. De fargerike trærne utenfor leiligheten viste seg nemlig å være laget av plast.
