Går det bra med deg, Luke Faas?

Thomas Leikvoll
Thomas Leikvoll
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Norske Luke Faas (24) står bak de melankolske låttitlene «Apathy», «Why Bother» og «All Downhill». I frykt for å virke likegyldig tok Subjekt det på sin kappe å høre hvordan det står til med artisten bak.

LUKE FAAS ER tidligere Ukas Urørt på NRK P3, og har siden nyåret vært blant kritikernes favoritter. Nå er Stabekk-gutten Øya-aktuell.

— Du slapp din første EP «Apathy» i sommer. Går det bra med deg?

— Ja, det gjør det absolutt! Denne våren har vært det morsomste og travleste halvåret jeg har hatt, og jeg håper og tror at det kommer til å bli enda bedre.

— Apati betyr jo mangel på følelser, motivasjon eller entusiasme. Hvordan var arbeidsprosessen med Ep-en?

Annonse

— Kan love deg at arbeidsprosessen var full av motivasjon og entusiasme, men det er ikke alltid følelsene sitter like langt utenpå kroppen som de gjør når jeg holder på med musikk. Verden er full av ting som jeg føler burde provosert meg mer, eller beveget meg i en eller annen retning. Men så er vi vel bygget på en måte som gjør oss flinke til å være ignorante.

Se video: Luke Faas var i juli med på populære «Colors», hvor han fremførte Apathy.

— Hvem er egentlig Luke Faas? Beskriv deg selv med tre ord.

— Fleksibel, kreativ og utadvendt.

—Kan du gi et eksempel på noe verden er full av som du føler burde provosert deg mer?

  Det at det finnes enorme mengder mennesker som er ensomme der ute. Særlig eldre, som har blitt tilsidesatt og avskrevet. Sosial stimuli er jo gratis og givende for alle som er en del av det.

— Men det er jo mange mennesker som demonstrerer når noe i verden opprører dem. For noen uker tilbake både for og mot høyreekstrem nasjonalisme, for eksempel. Velger man å være ignorant?

Ja, det er jo masser av engasjement der ute også, heldigvis. Men man velger kanskje sine kamper.

— Hvorfor tror du at så mye av den norske musikken er melankolsk? Er det noe med nordmenn? Med musikere? Med tiden vi er inne i?

— Jeg tror ikke jeg skal begi meg ut på noen samfunnsdiagnose her, men det er ikke umulig at vestlige artister tiltrekkes melankolien fordi vi har så få bekymringer ellers. Jeg har for eksempel inntrykk av musikken i utviklingsland som mer happy enn den vestlige, som jo er et paradoks.

— Trenger vi mer alvorlig musikk?

— Jeg liker godt musikk som har et alvor i seg. Likevel er ikke den nødvendigvis viktigere enn annen musikk. Det åpenbare, men naturlige svaret er vel at vi trenger all slags musikk. Glad, trist, alvorlig, dansbar musikk osv.

— Er det for lite feelgood-artister i Norden?

— Nei, jeg synes det er mye bra feelgood-artister jeg. Pasha, Lemaitre og Kid Astray for eksempel.

— Hva gjør deg sint og trist nå på sommeren?

—Det går inn på meg å høre fra gode venner at noen nær dem har blitt syke, og det har vært litt for mange av dem i det siste.

— Hva får deg til å trekke på smilebåndet da?

— Jeg har blitt kjent med mange nye kule folk i Oslo i sommer, som gjør det utrolig bra å ha byferie. Ellers så driver jeg og skriver ny musikk for tiden som jeg gleder meg VELDIG til å vise frem.

— Hvordan ser du ut når du er gira?

— Da er jeg ett eneste stort glis.

— Hva blir høydepunktene for 2017?

— Det kan godt hende at det blir Øya og/eller Oslo-giggen i September. Utover det så gleder jeg meg skikkelig til å ferdigstille mer musikk.

— Kult! Vil du klare å holde musikken melankolsk med så mye iver da, eller vil melankolien bli konvertet til glede på det nye materialet?

— Jeg vet ikke om det er noe mål for meg å holde meg melankolsk, men det hadde i så fall ikke vært noe problem. De nye låtene er kanskje litt mer R&B-influert enn tidligere, uten at det gjør dem noe mer happy.

Få med deg Luke Faas på Øyafestivalen fredag 11. august kl 21.05 i Biblioteket.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar