«Pelsvarslerne» får massiv støtte. Slik vurderer de etikken bak varsling

Aktivister fra Nettverk for Dyrs Frihet er dømt til å betale over en halv million kroner i erstatning for å ha tatt seg ulovlig inn i en av Norges største pelsfarmer. Nå er hele summen snart folkefinansiert.

Siden dommen falt 19. oktober 2017, er det donert nærmere 500.000 kroner fra 1.600 støttegivere gjennom folkefinansieringsplattformer og direkte donasjoner.

Les også: Den nye kollekten — Dette er crowdfunding

– Vi har også en nettauksjon til helgen med mange donerte gjenstander fra kunstnere og flere, hvor alle inntektene går til samme formål. Med det regner vi med å komme i mål med totalbeløpet på 553.000 kroner, sier Rune Ellefsen fra Nettverk for Dyrs Frihet.

Annonse

– Hva tenker dere om det?

– Det er overveldende og veldig positivt i en utfordrende situasjon. Pelsdyrnæringens forsøk på å stoppe oss gjennom søksmål, slår tilbake på dem selv, sier Ellefsen.

– Hvordan da?

– Ved at vi opplever økt støtte, og at engasjementet mot pels øker. Samtidig vil donasjoner som går over målet gjøre oss bedre rustet til å fortsette arbeidet med å avsløre dyremishandling, sier han.

Dyr avsløring

Rune Ellefsen er en av fire aktivister fra Nettverk for Dyrs Frihet som nå er dømt for å ha tatt seg ulovlig inn i Lodve Haalands minkgård i Rogaland sommeren 2013.

Formålet med innbruddet var å inspisere pelsfarmen for å dokumentere dyrenes forhold der, og eventuelt varsle og anmelde brudd på dyrevelferd til Mattilsynet og Politiet.

Sterke inntrykk: Se bildene som Pelsvarslerne tok fra Haalands minkgård

Pelsvarslerne avdekket syke, døde og skadde dyr, men tapte likevel rettssaken mot Lodve Haalands minkgård, en av Norges største pelsfarmer, med cirka 7.500 mink fordelt på to store minkhaller.

Vant, anket, tapte

Det var lederen for Norges Pelsdyralslag i Rogaland og Hordaland som saksøkte aktivistene i 2015. Summen på 553.000 kroner var erstatningskravet for å vaksinere mink mot potensiell smittefare av plasmacytose, da «Pelsvarslerne» hadde tatt seg inn på en annen minkfarm tidligere, bekymringsvis uten det nødvendige beskyttelsesutstyret, i følge dommen, selv om Pelsvarslerne hevder det motsatte.

I Lagmannsretten ble det også lagt frem en videosnutt, laget av aktivistene selv, som viste at de ikke brukte beskyttelseshansker — i hvert fall under deler av inspeksjonen — i strid med hva de tidligere hadde forklart. Lagmannsretten konkluderte derfor med at det forelå en smittefare.

– Men det var ingen smitte, sier Rune Ellefsen.

I 2016 fikk Norges Pelsdyralslag avslag på sitt erstatningssøksmål mot pelsvarslerne i tingretten, men anket saken. Saken ble derfor vurdert i Gulating Lagmannsrett, som nylig har dømt Pelsvarslerne skyldige av hele erstatningskravet.

Les hele dommen her.

– Vi er sterkt kritiske til dommen fordi den er ekstremt ensidig, og baserer seg fullstendig på næringens argumenter. Dommen er uakseptabel og først og fremst et nederlag for dyrene.

– Skal dere anke saken til Høyesterett?

– Vi har nå bestemt oss for ikke å anke. Det vil koste mye penger som vi kan bruke mer fornuftig på dyrevernarbeid. Vi vil heller fokusere kapasiteten og de økonomiske midlene vi har på å iverksette nye dyrevernprosjekter. Det er altså både praktiske og prinsipielle vurderinger som ligger bak beslutningen, men det betyr på ingen måte at vi aksepterer dommen.

– Næringen ønsker å kvele varslingsarbeidet

Nettverk for Dyrs Frihet har tidligere uttalt at søksmålet handler om mer enn bare erstatningskravet.

– Den større pelsdyrnæringen har siden 2013 vært dypt involvert i saken og forsøkt å få rettssak og dom mot oss. Den faste advokaten til Norges Pelsdyralslag ble også engasjert og bisto økonomisk for å få gjennom saken.

– Hva mener du er grunnen til det?

– Det er ingen tvil om at pelsdyrnæringen ønsker å stoppe varslingsarbeidet vårt. I Danmark førte en serie av søksmål mot pelsdyrvarslere til at industrien greide å stoppe arbeidet med å avsløre dyremishandling i pelsfarmer. Nå har den norske industrien brukt samme strategi mot oss.

– Det er vel ganske naturlig at pelsnæringen vil stoppe pelsvarslingen. Hvilke lover kan egentlig beskytte dere?

– Jeg er usikker på hvilke lover som kan beskytte vår mulighet til å varsle, dersom nødretten ikke gjør det. Vi må uansett utvikle arbeidsmetodene våre slik at vi kan fortsette å varsle uten at de som vil stoppe oss klarer det gjennom søksmål.

– Hvor mye ulovlig er dere villige til å gjøre, mot at dyrene får sin rett? Vil dere sitte i bur, så lenge dyrene ikke gjør det?

– Varsling om dyremishandling bør anerkjennes som noe lovlig og nødvendig, på samme måte som man har lov til å knuse ruten for å redde ut en hund fra en overopphetet bil på en varm sommerdag.

– Noe alvorlig galt med systemet

– Saken dere tapte handlet vel strengt talt ikke om dyrevelferd og om deres avsløringer rundt døde, skadde og syke dyr, men om innbrudd og smittefare. Forventet dere å vinne saken?

– Vi har inspisert rundt 200 pelsfarmer, men aldri tidligere har vi blitt møtt med et slikt søksmål fra pelsdyrnæringen. Når minkfarmeren som er ansvarlig for lovbruddene ikke får noen reaksjon, mens vi dømmes til å betale erstatning til vedkommende, er det noe alvorlig galt med systemet.

– Men det var vel faktisk et innbrudd og en fare for smitte ved deres inspeksjon?

– Vi brøt ikke opp låsen, men løsnet skruer som ble levert tilbake etterpå. Det er et ufravikelig prinsipp for oss at vi aldri ødelegger noe når vi inspiserer pelsfarmer. Dessuten vet vi godt at minkfarmene sliter med smittsomme sykdommer, og det er derfor vi bruker verneutstyr og tar andre forhåndsregler.

– Men dere gjorde jo ikke det.

– Jo, vi bruker verneutstyr. Det rettens dom viser til, er at vi tok av hanskene under inspeksjonen for å bytte batteri på kameraet. Det utgjør ikke en smitterisiko fordi vi etter hver inspeksjon også bruker desinfeksjonsmiddel på hender og utstyr, slik at vi er helt sikre på å ikke bidra til smitte.

– Har dere meldt deres avsløringer til Mattilsynet og Politiet, eventuelt retten?

– Ja. Politiet henla saken, og Mattilsynet ga ingen sanksjoner til oppdretteren. Vi har vært på inspeksjoner i rundt 200 norske pelsfarmer, og vi ser dessverre at det skal ekstremt mye til før det kommer noen reaksjon fra Politiet i slike saker. Vi melder alltid alvorlige lovbrudd videre til de ansvarlige myndighetene, men dyrevelferdskriminalitet prioriteres svært sjeldent av Politiet.

– Hvilke metoder brukte dere for å komme dere inn i minkfarmen?

– Minkgården består av to bygninger. Den første var åpen, mens i den andre måtte vi løsne skruer på et låsbeslag for å komme inn. Vi tok oss inn ulovlig fordi at vi oppdaget flere alvorlige skader på dyr, døde dyr med levende dyr og andre lovbrudd i den første bygningen i minkgården.

– Var det nødvendig å ta seg inn i det andre når dere fikk dokumentert lovbrudd ved det første?
– Vi bestemte oss å få dokumentert den andre bygningen for å ha så grundig dokumentasjon som mulig før vi varslet det videre. Dette er fordi vi vet at vi må legge frem solid dokumentasjon for at myndighetene skal reagere.

– Hva tenker dere om det nå?

– Vi måtte gjøre det vi gjorde i nødrett for å hjelpe dyrene som var alvorlig skadet. De ble ikke tatt hånd om i tråd med dyrevelferdsloven.

Etikken bak varsling

– Har dere noen etiske retningslinjer for varsling?

– Varsling av dyremishandling er helt avgjørende for at allmennheten skal få innblikk i hva dyrene utsettes for. Et viktig formål med arbeidet er å innhente og formidle dokumentasjon som ofte holdes skjult og som er vanskelig tilgjengelig. Når vi inspiserer farmer og tar oss inn, kan det kanskje sees som en form for sivil ulydighet, men vi mener arbeidet med å varsle er helt nødvendig selv om vi kan risikere å bli saksøkt.

– Hvordan gjør dere det vanligvis?

– Arbeidet innebærer i stor grad å reise på uanmeldte inspeksjoner i pelsfarmer rundt i landet. Vi har med oss foto- og videokamera, i tillegg til sjekklister for å kunne dokumentere lovbrudd.

– Hvilke bekymringer ligger til grunn før dere tar dere uanmeldt og ulovlig inn i en pelsfarm?

– Så lenge vi har pelsdyrfarmer vil vi se de dyrevelferdsproblemene som vi avdekker. Vår oppgave er å dokumentere det og så varsle lovbrudd videre til Politiet, Mattilsynet og til allmennheten.

– Hvordan vet dere at det skjer brudd på dyrevelferd før dere tar dere inn i pelsfarmene?

– Mattilsynet avdekker stadige lovbrudd og problemer i denne næringen, men det er viktig at folk flest får et usminket innblikk i hva dyrene utsettes for. Det er bare på den måten folk kan få et reelt grunnlag for å ta stilling til om de synes dette dyreholdet er akseptabelt eller ikke. Med denne kunnskapen har vi derfor også flere politiske partier som nå har programfestet at de ønsker avvikling av pelsdyroppdrett.

– Hvilke andre etiske problemstillinger vurderer dere når dere varsler?

– Vi er ikke opptatt av hver enkelte oppdretter, men retter kritikk mot pelsdyroppdrett generelt. Problemene vi dokumenterer — for eksempel at dyr biter hverandre til blods — er i hovedsak symptomer som kommer av at dyrene mistrives i små nettingbur. Problemet er derfor at denne typen dyrehold fortsatt er tillatt, og det er hva vi må konsentrere oss om å forandre.

– Finnes det etisk pelsnæring?

– Nei, derfor mener vi at politikerne må ta større ansvar og innføre et forbud mot pelsfarmer så snart som mulig. Det er flere andre europeiske land som har klart det, eller styrket kravene til dyrevelferd slik at pelsfarmer ikke lengre er mulig å drive med profitt. Nå er det på høy tid at Norge kommer etter.

– Hvilke europeiske land?

– Dyrevernsorganisasjonen NOAH har publisert en liste over land som har en pelsdyrpolitikk som Norge kan se opp til. Vi har fagkunnskapen om at dyrevelferden er dårlig i pelsfarmer, vi har en sterk opinion som ønsker et forbud og en rekke politiske partier som har nedfelt i sine programmer at de vil avvikle pelsfarmene.

– Men?

– Vi mangler handling. Pelsdyrenes skjebne ligger nå i politikernes hender.

– Avvikling er sannsynlig

– Det er 202 pelsfarmer i Norge. Hva tenker dere pelsdyrbøndene skal jobbe med, dersom næringen deres avvikles?

– Fire av fem pelsfarmer har blitt avviklet i løpet av de siste 20 årene. Tallet går forhåpentligvis ytterligere ned de neste årene, og da er pelsdyroppdrett en veldig marginal næring. Pelsfarmene er heldigvis få etter hvert, men hensynet til pelsdyroppdrett som næring kan likevel aldri rettferdiggjøre hva dyrene utsettes for.

– Så dere mener at folk må bli arbeidsledige for dyrenes beste?

– Det er ikke et mål, og heller ikke realistisk eller mulig å stenge pelsfarmene over natten. Det som diskuteres politisk er en styrt avvikling hvor enkeltbøndene får midler til å omlegge driften på gården til annen næring. Det kan også bli en overgangsperiode med gradvis utfasing av farmene. Når vi kommer dit at en avvikling er politisk bestemt, må vi jobbe for at avviklingsprosessen skjer så raskt som overhodet mulig. Av hensyn til dyrene som lider, kan man ikke trekke dette ut.

– Skal dere fortsette å varsle?

– Et så stort krav som vi ble idømt har effekt på oss som en dyrevernorganisasjon. Vi har få økonomiske midler og vi gjør alt på frivillig basis. Men som nevnt har økte donasjoner gjort oss bedre rustet til å fortsette arbeidet med å avsløre dyremishandling.

– Så ja?

– Vi jobber hele tiden for å utvikle arbeidsmetodene våre, men vi vil ikke gå ut med noe mer konkret ennå om hva som er planene for tiden framover.