Seksuell trakassering kan forklares biologisk, men det betyr ikke at vi må oppføre oss som sjimpanser
Både menn og kvinner må ta ansvar for å gå bort fra mildt sagt primitive kjønnsroller, skriver Subjekts psykologispesialist, Maha Kamran.
SEKSUELL TRAKASSERING går ut på å adoptere en aggressiv tilnærming for å oppnå seksuell tilfredsstillelse. Dette vil formelt sett anses som negativ oppførsel i dagens samfunn. Likevel er mennesket vesentlig del av de patetiske primatene som aktivt bruker trakassering for å dekke underliggende behov.
En studie av Muller, Khalenberg, Thomson & Wrangham (2007) hadde som formål å se på mannlig aggresjon mot kvinner. Bare at … hos sjimpansene (som til felles med oss mennesker kategoriseres i menneskeape-familien.) Til tross for menneskets tilsynelatende suverene utvikling, er det visse egenskaper vi deler, deriblant seksuell aggressiv atferd.
FUNNENE I STUDIEN indikerte at ønske om sex var hovedmotivasjonen for den utviste aggresjonen, og at dette fortsatte under selve samleiet.
Det å få seg et ligg var derfor tett knyttet opp mot tilfredsstillelsen av å vise kvinnen hvem som var dominant underveis.
De er kanskje våre fjerne slektninger, men i disse dager forstår vi at vi ikke er like distansert fra sjimpansene som vi kanskje skulle ønsket. Vi lever i en tid med parallellsamfunn som fasiliterer mannlig dominans, og som skaper arenaer der saker som voldtektene i Tysfjord kan gå uhindret frem. Respekten for den primitive mannen ser ut til å triumfere tanken om at kvinner eksisterer som likeverdige.
I NORGE kommer urettferdighetene til syne gjennom avsløringene i #MeToo, TV 2-trakasseringene, grove kvinnefiendtlige russelåter, saken om Nora Mørk og flere andre som motvillig får private bilder spredt utover hele internett. Spørsmålet rettet mot Aftenpostens sexologiske rådgiver, der en 21 år gammel kvinne stiller spørsmål ved den sosiale oppfatningen av antallet sexpartnere en jente kan ha, illustrerer hvor aggressivt kvinnenes seksuelle frihet har blitt motarbeidet av vår underdanige biologiske disposisjon.
Alt i alt er muligheten for å riste av seg trakasseringsatferden vanskelig. For på mange måter så ligner den moderne homo sapiens’ seksuelle atferd sjimpansene i større grad. Flere velger å gå lengre vekk fra monogame forhold, og seksuell eksperimentering er mindre tabubelagt enn tidligere. Dette kan utløse den seksuelt aggressive og jantelov-aktige responsen som vil holde den dominerende trakasseringen i live.
For selv om vi tror at moderne kvinner lever utenfor sosial kontroll, ser vi at vold i nære relasjoner rettet mot kvinner har økt jevnt og trutt siden 2006. Dette tyder ikke på noe suveren liktestillingsevolusjon.
STUDIER STØTTER i tillegg teorien om at større tilgang til pornografisk innhold som demonstrerer «røff sex» involverende kvelning og slag, kan utarte seg i den praktiske implementeringen av dette. Menn som konsumerer denne type pornografi fremviser også en mangel på følelsemessing tilknytning til slikt materiale.
De kvinnelige sjimpansene viste noen fysiologiske og fysiske tegn på stress som følge av den utviste aggresjonen. For det kvinnelige mennesket kan man si at nettopp dette resultatet, sjimpansenes respons, fører til at vi reagerer såpass negativt på dominansatferd. Selv om vi ikke nødvendigvis alltid liker å sammenligne oss.
Oppegående som vi er, ser vi at fremtidig utvikling ikke har plass til kjønnsbasert harselering. Ideologien bak likestillingen tilsier at samfunnet skal ledes av mennesker, og ikke bare menn.
ILLUSJONEN om at kvinner er svake offer-typer drives derfor ikke frem på grunn av manglende likestillingstiltak og kvoteringsløsninger. Problemet er en kombinasjon av sosial konstruksjon og biologisk tilfredsstillelse, som rettferdiggjør kvinnen som underdanig for den mannlige sjimpansen.
Men vi både kan og må bort ifra denne farlige kombinasjonen.
BÅDE MENN OG KVINNER er ansvarlige for å bagatellisere trakassering, og å ivareta utdaterte kjønnsroller. Vår aksept vil til syvende og sist forme vår selvforståelse. Å tillate aggressiv behandling fordi vi synes slike roller er seksuelt tilfredsstillende, er som å skrive under på både undertrykkende diskurs og atferd.
Noe av rettferdiggjøringen kan i dybden omhandle biologisk disposisjon, men mye av trakasseringen kan unngås dersom vi er bevisste på hvordan vi lærer både kvinner og menn å opptre i slike dominerende og underkastende roller.
Menn må slutte å bestille lettkledde damer til julebordet, og kvinner må samtidig forstå at det velbehaget forbundet med underkastelse, ikke skal gå på bekostning av vår faktiske seksuelle frihet.