Seksuell trakassering

Seksuell trakassering kan forklares biologisk, men det betyr ikke at vi må oppføre oss som sjimpanser

Både menn og kvinner må ta ansvar for å gå bort fra mildt sagt primitive kjønnsroller, skriver Subjekts psykologispesialist*, Maha Kamran.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Både menn og kvinner må ta ansvar for å gå bort fra mildt sagt primitive kjønnsroller, skriver Subjekts psykologispesialist*, Maha Kamran.

SEKSUELL TRAKASSERING går ut på å adoptere en aggressiv tilnærming for å oppnå seksuell tilfredsstillelse. Dette vil formelt sett anses som negativ oppførsel i dagens samfunn. Likevel er mennesket vesentlig del av de patetiske primatene som aktivt bruker trakassering for å dekke underliggende behov.

En studie av Muller, Khalenberg, Thomson & Wrangham (2007) hadde som formål å se på mannlig aggresjon mot kvinner. Bare at … hos sjimpansene (som til felles med oss mennesker kategoriseres i menneskeape-familien.) Til tross for menneskets tilsynelatende suverene utvikling, er det visse egenskaper vi deler, deriblant seksuell aggressiv atferd.

SUBJEKTS PSYKOLOGISPESIALIST: Maha Kamran (f. 1992) har mastergrad i psykologi fra UiB. Hun har bachelor i psykologi fra University of Leicester og videreutdanning i Rus og psykiatri fra HiN. (Foto: Privat.)

FUNNENE I STUDIEN indikerte at ønske om sex var hovedmotivasjonen for den utviste aggresjonen, og at dette fortsatte under selve samleiet.

Det å få seg et ligg var derfor tett knyttet opp mot tilfredsstillelsen av å vise kvinnen hvem som var dominant underveis.

Annonse

De er kanskje våre fjerne slektninger, men i disse dager forstår vi at vi ikke er like distansert fra sjimpansene som vi kanskje skulle ønsket. Vi lever i en tid med parallellsamfunn som fasiliterer mannlig dominans, og som skaper arenaer der saker som voldtektene i Tysfjord kan gå uhindret frem. Respekten for den primitive mannen ser ut til å triumfere tanken om at kvinner eksisterer som likeverdige.

I NORGE kommer urettferdighetene til syne gjennom avsløringene i #MeToo, TV 2-trakasseringene, grove kvinnefiendtlige russelåter, saken om Nora Mørk og flere andre som motvillig får private bilder spredt utover hele internett. Spørsmålet rettet mot Aftenpostens sexologiske rådgiver, der en 21 år gammel kvinne stiller spørsmål ved den sosiale oppfatningen av antallet sexpartnere en jente kan ha, illustrerer hvor aggressivt kvinnenes seksuelle frihet har blitt motarbeidet av vår underdanige biologiske disposisjon.

Alt i alt er muligheten for å riste av seg trakasseringsatferden vanskelig. For på mange måter så ligner den moderne homo sapiens’ seksuelle atferd sjimpansene i større grad. Flere velger å gå lengre vekk fra monogame forhold, og seksuell eksperimentering er mindre tabubelagt enn tidligere. Dette kan utløse den seksuelt aggressive og jantelov-aktige responsen som vil holde den dominerende trakasseringen i live.

For selv om vi tror at moderne kvinner lever utenfor sosial kontroll, ser vi at vold i nære relasjoner rettet mot kvinner har økt jevnt og trutt siden 2006. Dette tyder ikke på noe suveren liktestillingsevolusjon.

STUDIER STØTTER i tillegg teorien om at større tilgang til pornografisk innhold som demonstrerer «røff sex» involverende kvelning og slag, kan utarte seg i den praktiske implementeringen av dette. Menn som konsumerer denne type pornografi fremviser også en mangel på følelsemessing tilknytning til slikt materiale.

De kvinnelige sjimpansene viste noen fysiologiske og fysiske tegn på stress som følge av den utviste aggresjonen. For det kvinnelige mennesket kan man si at nettopp dette resultatet, sjimpansenes respons, fører til at vi reagerer såpass negativt på dominansatferd. Selv om vi ikke nødvendigvis alltid liker å sammenligne oss.

Oppegående som vi er, ser vi at fremtidig utvikling ikke har plass til kjønnsbasert harselering. Ideologien bak likestillingen tilsier at samfunnet skal ledes av mennesker, og ikke bare menn.

ILLUSJONEN om at kvinner er svake offer-typer drives derfor ikke frem på grunn av manglende likestillingstiltak og kvoteringsløsninger. Problemet er en kombinasjon av sosial konstruksjon og biologisk tilfredsstillelse, som rettferdiggjør kvinnen som underdanig for den mannlige sjimpansen.

Men vi både kan og må bort ifra denne farlige kombinasjonen.

BÅDE MENN OG KVINNER er ansvarlige for å bagatellisere trakassering, og å ivareta utdaterte kjønnsroller. Vår aksept vil til syvende og sist forme vår selvforståelse. Å tillate aggressiv behandling fordi vi synes slike roller er seksuelt tilfredsstillende, er som å skrive under på både undertrykkende diskurs og atferd.

Noe av rettferdiggjøringen kan i dybden omhandle biologisk disposisjon, men mye av trakasseringen kan unngås dersom vi er bevisste på hvordan vi lærer både kvinner og menn å opptre i slike dominerende og underkastende roller.

Menn må slutte å bestille lettkledde damer til julebordet, og kvinner må samtidig forstå at det velbehaget forbundet med underkastelse, ikke skal gå på bekostning av vår faktiske seksuelle frihet.

*Med psykologispesialist menes det en som har mastergrad i psykologifaget, og ikke en klinisk psykolog med profesjonsutdanning.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner