Fotballens kunsthistorie

Fotball er faktisk kunst

(Foto: Robert Guerrero.)
(Foto: Robert Guerrero.)
Sånn serr.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Fotball er kunst, skriver Una Mathiesen Gjerde.

Det er ikke uvanlig blant sportskommentatorer å beskrive fotball som kunst. Fra et kunsthistorisk perspektiv lar dette seg vanskelig forsvare, men – jo – fotball er faktisk i noen tilfeller kunst. Ganske god kunst også.

I dag starter verdensmesterskapet i fotball, og Subjekt varmer opp med et dypdykk i fotballens kunsthistorie.

En eldgammel historie

Fotballmotiver i kunsten kan spores nesten 1 000 år tilbake i tid. Et av de eldste kunstverkene i sjangeren er kinesiske Su Hanchens maleri «Et hundre barn i den lange våren» fra midten av 1100-tallet.

Bildet viser en gruppe barn som spiller cuju, en gammel kinesisk ballsport, som av FIFA anerkjennes som den eldste, beviste formen for fotball.

Annonse
Maleri fra midten av 1100-tallet viser den eldste, beviste formen for fotball, cuju. (Foto: Wikipedia).

Britene i særklasse

Ikke overraskende, er det særlig britiske kunstnere som har sørget for fotballens representasjon i kunsthistorien.

På 1800-tallet malte Thomas Webster «The Football Game», hvor man kan se en gjeng gutter som beveger seg i stor fart mot en nervøs og spinkel keeper.

I motsetning til Websters kaotiske fremstilling av fotball som et hverdagslig spill mellom anonyme spillere, finner vi hans samtidige Thomas M. M. Hemys maleri «Sunderland vs. Aston Villa».

Hemy var en lokal og ikke veldig kjent kunstner. Maleriet var bestilt av Sunderland – og kampen endte 4-4.

Etter Webster og Hemy finner vi flere eksempler på britisk fotballkunst utover 1900-tallet. Her finner vi også mer abstrakte fremstillinger av den folkekjære sporten som i Clifford Fishwicks litografi (steintrykk) «Football» fra 1953.

Clifford Fishwicks «Football» fra 1953. (Foto: The Ingram Collection of Modern British and Contemporary Art)

Utstilling i Miami

Fotballens tilstedeværelse i kunsten har ikke minket med årene, senest i april i år åpnet Pérez Art Museum (PAMM) i Miami utstillingen «The World’s Game: Fútbol and Contemporary Art». Her finner man verk fra mer enn 30 kunstnere – deriblant Andy Warhols silketrykk av den ikoniske fotballspilleren og -legenden Pelé fra 1977.

Utstillingen forteller historien om fotballmotiver i samtidskunst helt frem til idag – blant de nyere verkene finner vi Roberto Guerreros videoverk «Rite of Passage: Fast and Smooth Transfer to the Other Side», fra 2015. Her brukes fotballspillere i plastikk til å etterligne ulike fotballtaktikker, samtidig som Guerrero utforsker og utfordrer ulike maskulinitetsaspekter og macho-kultur.

På Pérez Art Museum i Miami har de dedikert en hel utstilling til fotballkunst. (Foto: Oriol Tarridas).

Selv om flertallet av kunstnerne i utstillingen på PAMM er menn, finner vi også kvinner. Heriblant den eksperimentelle, østerrikske kunstneren Maria Lassing. Maleriet «Im Netz» fra 2001, viser en spinkel skikkelse med en ball i mellom hendene, som ser ut til å bli taklet bakfra fra en skjelettlignende figur som befinner seg inni målet.

Fotballkunst i Norge

Ingen klarer vel å glemme året 1998 da Norge slo Brasil 2-1 under VM i Frankrike. Det samme året er fotballen også synlig i det norske kunstverket.

«Gudenes felt» vises på LNM i disse dager. (Foto: LNM).

Kunstkritikk-redaktør Jonas Ekeberg gjør kunstprosjektet «Subjective Football», hvor han installerer et kamera inni en ball som ble brukt til å spille fotball med, og Julie Arntzen lager det som av Dagbladet ble beskrevet som et «tempel for fotball».

Bildeserien «Messe for massene» ble vist i midt på Champs Élysées i Paris under fotball-VM. Blant maleriene, skal det ha vært et kjempemotiv av Erik Thorstvedt som redder ballen fra mål.

I 2018 gjør fotballen seg stadig synlig på den norske kunstscenen. I utstillingen «Troløse bilder» inkluderte Nasjonalmuseet Harun Farockis installasjon «Deep play», som består av tolv skjermer som viser ulike sider av finalen i fotball-VM fra 2006 mellom Frankrike og Italia.

«Troløse bilder» er nå tatt ned, men hos LNM kan man i skrivende stund se svenske Hanna Sjöstrands serie «Gudenes felt», hvor kunstneren utforsker fotballens fotballens strategier, regler og begrensinger gjennom abstraherte malerier av fotballbaner.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar