Ny utstilling på Henie Onstad

Ikke særlig nyskapende, men en god hyllest

Danby Choi
Danby Choi
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Henie Onstad Kunstsenters retrospektive utstilling «Jakob Weidemann» er innbydende og informativ.

Sommerutstillingen på Henie Onstad Kunstsenter tar i år for seg kunstnerskapet til den kjente og folkekjære kunstneren Jakob Weidemann. Det er en retrospektiv utstilling som tar for seg bredden i Weidemanns karriere, med hovedfokus på det nyskapende i kunstnerskapet.

Jakob Weidemann var en nær venn av både Sonja Henie og Niels Onstad, og en sentral figur i forbindelse med oppbyggingen av Henie Onstad Kunstsenter. Ifølge kunstsenteret var det derfor naturlig å vise en Weidemann-utstilling i forbindelse med deres 50-års jubileum i år.

Weidemann regnes som en av frontfigurene for den abstrakte kunsten i Norge, og en fornyer av det norske maleriet. Om Henie Onstad Kunstsenter selv har vært spesielt nyskapende i oppsettingen av denne utstillingen kan diskuteres. Det er likevel en fin presentasjon av et omfattende kunstnerskap.

Jakob Weidemanns «Komposisjon» fra 1949. (Foto: Henie Onstad Kunstsenter.)

Kronologisk karusell

Utstillingen har en tydelig kronologisk oppbygging. Fra begynnelsen av Weidemanns kunstnerskap tidlig på 1940-tallet, og frem til de seneste verkene på slutten av 1990-tallet. Henie Onstad ønsker å presentere publikum med noen av de mindre kjente verkene til den populære kunstneren, men viser også de mer omtalte skogbunn – og blomsterengmaleriene. Det skal altså være «noe for en hver smak» på Henie Onstad i sommer.

Annonse

Utstillingen har en svært tradisjonell oppbygging. Det store visningsrommet deles opp av store, hvite fondvegger som legger sterke føringer for hvordan en skal bevege seg (kronologisk) i utstillingen. Det er et innbydende og delikat oppsett, i det minste.

Jakob Weidemanns selvportrett, som han malte som 19-åring i 1942. (Foto: Danby Choi.)

Fra figur til flate

I det første rommet befinner en seg, naturlig nok, i de tidlige årene av Weidemanns karriere. Blikket blir ledet mot det omfangsrike oljemaleriet «Mørk-mannen» (cirka 1943). Maleriet skal visstnok være en fremstilling av en lokal kjenning fra Weidemanns hjemsted Steinkjer. Verket, som er et av de tidligste i denne utstillingen, presenterer oss med en ganske annerledes Weidemann. Med et mer naturalistisk og figurativt formspråk viser det oss noe annet enn det de fleste kanskje forbinder med kunstneren.

Videre i utstillingen følger vi Weidemanns utvikling fra figurativ maler til en abstraksjonens mester. Jakob Weidemann regnes som en av frontfigurene for innføringen av det abstrakte maleriet i Norge. Hans reise igjennom ulike formalestetiske uttrykk er godt visualisert i utstillingen.

I stor kontrast til de tidligere verkene er det omtrent midtveis i hovedsalen viet en hel vegg til «Komposisjon» (1956). De harde flatene og den mørke fargekomposisjonen gjør at dette verket skiller seg ut. Det er noe enkelt, mekanisk og nesten konfronterende over det. Det rykker litt i en, og fungerer som en god kontrast til mange av de andre, dog non figurative, men mer voldsomme omkringliggende verkene.

Jakob Weidemanns «To løv». (Foto: Øystein Thorvaldsen/Henie Onstad Kunstsenter.)

Tilbake til naturen

Verkene Jakob Weidemann muligens er mest kjent for er de såkalte «skogbunnbildene», som er plassert i siste del av hovedsalen. Det kanskje mest omtalte av skogbunnbildene er«Storfuglen letter» (1959). «Storfuglen», som nærmest er blitt et symbol på Weidemann selv, er et monumentalt verk. Med grove, kraftfulle strøk søkte Weidemann å «abstrahere den norske skogbunn» for å komme nærmere tingenes faktiske karakter.

I kontrast til de mørke og grove flatene i skogbunnbildene er Weidemanns blomsterengmalerier i tempera lysere og byr på en fargesprakende palett. De massive abstrakte maleriene springer mot deg i alle sin fargeprakt, og åpner for utallige ulike assosiasjoner. Verket «Høstløv» (1964) skiller seg spesielt ut i dette rommet. Maleriet, som måler 150×200 cm, står frem med sitt eksplosive uttrykk. Weidemanns fremstilling av blomstene i sin søken etter lyset er vakker og inspirasjonen fra naturen gjennomskinner hvert eneste penselstrøk.

I tillegg til maleriene i utstillingen er det satt opp ulike monter med fotografier, utklipp og lignende fra Weidemanns karriere. Disse kan helt sikkert være både interessante og informative for noen, men oppleves mer som et forstyrrende element i et ellers rent og dynamisk utstillingsdesign.

(Foto: Danby Choi)

Informativ og behagelig

Gjennomgående bærer denne retrospektive utstillingen preg av et demokratisk utvalg av verk, og et ønske om å vektlegge de ulike periodene i kunstnerskapet likeverdig. Utstillingen er fin og informativ, men den byr ikke på noe nytt. Men kanskje er det heller ikke hensikten? Det er helt tydelig at Henie Onstad Kunstsenter ønsker å lære oss noe om Weidemanns omfattende kunstnerskap. Og dette gjør de veldig godt.

Ordet som best oppsummerer årets sommerutstilling på Henie Onstad Kunstsenter er informativt. Fra ende til annen blir en geleidet gjennom Jakob Weidemanns inspirasjon og virke – uten noen store overraskelser.

Men noen ganger kan dette være ganske behagelig. Å bare få nyte – uten at det forventes så alt for mye av en som betrakter.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner