Fra Best til Beckham til Balanciaga

– Akkurat nå sammenfaller fotballdrakter rimelig perfekt med dagens motebilde

Vi kontaktet Norges fremste motehistoriker AKA Estetikeren, Ragnhild Brochmann, for å spørre om fotball og mote.

Ikke overraskende har det vært mange fotballtrøyer å se på Oslos gater de siste ukene. Dette skyldes kanskje først og fremst generell VM-stemning, men utvilsomt er fotballdrakten også blitt trendy.

Allerede i fjor lanserte den russiske moteskaperen Gosha Rubchinskiy en serie med retro fotballdrakter i samarbeid med Adidas. Balenciaga, Burberry og Versace har det siste året også vist fotballinspirerte looks på catwalken.

I forkant av VM ble Nigerias drakter rangert som mesterskapets hippeste og er nå utsolgt verden over.

På 60-tallet var ikke George Best bare en av verdens beste fotballspillere, han var også et moteikon. (Foto: The Guardian).

Fotballstjerner som moteikon

Selv om fotballdrakten først og fremst drar assosiasjoner til supporterklubber, er ikke koblingen mellom mote og fotball i seg selv revolusjonerende.

– Fotballspillere har ingen unik evne til å bli stilikon, men de få som har stilgenet – interessen – har en eksponeringsmulighet på linje med enhver global popartist. De sitter dessuten på en ekstra interessant innflytelsesmulighet siden de snakker til et sterkt maskulint kodet miljø, forklarer Ragnhild Brochmann.

Det finnes flere eksempler på fotballspillere med stilgenet. David Beckham er et godt eksempel fra nyere tid, men også tilbake på 50-tallet finner man spillere som Péle som markerte seg utenfor banen som et stilikon.

Mot slutten av 60-tallet var nordirske George Best ikke bare en av verdens beste fotballspillere, men også et av sin tids største trendskapere. I 2007 kåret GQ Best som en av de femti stiligste mennene gjennom de siste femti årene.

– Når tøffe fotballgutter (les Beckham og Ronaldo) viser at det er greit – eller riktigere – herlig! – å bruke tid og penger på omfattende frisyrer og diamant i øret, er det klart at det har evnen til å flytte unge menns grenser for hvor mye, og hvor utvetydig, det er lov til å bry seg om eget utseende som mann, sier Brochmann.

Ragnhild Brochmann er motehistoriker og skriver spalten «Estetikeren» i Morgenbladet. (Foto: Ragnhild Brochmann).

– Fotball er ikke den viktigste idretten her, men en av mange

Brochmann påpeker at det ikke først og fremst er fotball – men snarere, sportsklær generelt og mote som er en stor greie:

–  Mens moten ble mer og mer demokratisert, avslappet og unisex utover 1900-tallet, ble sportsgarderoben en enorm innflytelse – fra høyhalseren som undertrøye til selvstendig plagg, jersey brukt som som stoff i yttermateriale (tenk Coco Chanel) til tennisens piquet-trøye som et plagg både for sossegutter og Fred Perry-oppkomlinger fra lavinntektsfamilier i Swansea.

De siste årene har nettopp sportsklær preget motebildet. Atleisure-trenden fikk folk til å sprade rundt i joggebukse og treningstights med hodet høyt hevet.

– Akkurat nå sammenfaller fotballdrakter rimelig perfekt med tidens sans for den streete, androgyne stygg-pene-estetikken. Den interessen kommer til å snu om ikke lenge, tror jeg, men enn så lenge har uttrykket en trygg plassering midt i hjertet av mainstreamen, forklarer Brochmann.

David Beckham skapte rekordmange hårtrender i løpet av sin fotballkarriere. (Foto: Daily Mail).

Hår og bling

Kanskje viktigere enn draktene er fotballspillernes valg av hårsveis. Beckham og Ronaldo har i hver sin tur påvirket hårtrender blant menn. Førstnevnte med alt fra halvlangt til skinna sveis, i ulike nyanser av blond.

Brochmann mener de varierende, og til tider iøynefallende, sveisene skyldes et behov for å skille seg ut:

– Hvor kan du vise din unike personlighet når du stort sett alltid ses i uniform? Jo, i måten du feirer på etter at du har skåra mål og gjennom sveis, smykker og tatoveringer.

Årets VM er intet unntak. En påfallende fellesnevner for årets mest distinkte sveiser er helt kort på begge sidene mot en massiv manke på midten, observert hos Brasils stjernespiller Neymar Jr., Portugals Ronaldo og Sør-Koreas keeper Cho Hyun-Woo for å nevne noen.

Brochmann mener det kan være problematisk å bruke fotballtrøyer av rent estetiske årsaker. (Foto: Highsnobiety)

Umoralsk å bruke fotballtrøyer av rent estetiske årsaker

For ihuga fotballfans ligger det noe nesten sakralt eller sermonielt over å ikle seg drakten til favorittlaget.

– Det er en slags subversiv handling – alternativt ubevisst banalisering – som ligger i bare ta på seg en trøye fordi stilen er nå. En komplett umoralsk handling om du er genuin fotballfan, hvor drakt kun kan bæres dersom du er dedikert til laget, sier Brochmann.

Fotballdrakttrenden er i så måte kanskje ikke helt uproblematisk. Spørsmålet er om det vil la seg gjøre å skille moteløvene fra fotballsupporterne så lenge VM pågår.

 

 

 

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.