I slutten av juni kom spørreundersøkelsen Ung i Oslo, som viste at økningen i cannabisbruk har vært sterkest på vestkanten i hovedstaden. På Frogner og Ullern er det dobbelt så mange ungdommer som har brukt hasj som på Stovner og Alna. Likevel blir ungdommer oftere tatt for cannabisbruk på østkanten enn på vestkanten, skriver NRK.
Politiet forklarer seg med at deres arbeid mot salg av narkotika, som ifølge Politiet selv foregår mest i sentrum og øst i hovedstaden, gjør så det blir større risiko for å bli tatt i nettopp disse områdene, for ungdommer som bruker cannabis.
Dette er ukas minst overraskende nyhet. Men det er bare halvsant at narkotikasalg kun finnes i sentrum og øst for Oslo. For ikke bare brukes det mer narkotika i Oslo vest; det selges mye der også.
Det er bare at her skjer det primært primært hjemme, privat eller på nett. Mens gatesalget, og bruk i det offentlige rom, kanskje er mer vanlig i sentrum og øst.
Men på samme måte som skoler i østkanten er mer overvåket og kontrollert enn Oslo vest, så forekommer disse kontrollene oftere i Oslo øst.
Forskjellsbehandler
På NRKs spørsmål om man ikke bør se nærmere på narkotikabruken til ungdom i Oslo vest, forklarer Politiet at de samarbeider med ungdommene her.
Med andre ord går Politiet inn for samarbeid og dialog med ungdommene i Oslo vest, mens de bruker kontroll, overvåkning, raseprofilering og straff for ungdom på østkanten.
Manglende tillit fra østkantsungdommen bør ikke komme som noen overraskelse nå, og vi bør begynne å snakke om et strukturelt problem, som vi kan unngå.
I 2010 så vi et annet eksempel fra utlandet. Michelle Alexander skrev om hvordan så mange studier kom frem til at hvite amerikanere er de fleste brukerne, mens fengslene er stappfulle med afrikansk-amerikanere og latin-amerikanere for forseelser (misdemeanor) og misbruk av narkotika.
Alexander viser gjennomgående, ved hjelp av mange studier, at disse skjevhetene er tydelig eksempel på strukturell diskriminering i det amerikanske samfunnet.
Går etter visse brukere
Spør deg selv hvorfor Gjermund Cappelen kunne holde på så lenge?
Det var nok ikke bare fordi at Eirik Jensen var hans «inside man». Men fordi Cappelen i lang tid ikke passet profilen som Politiet jaktet, selv om han allerede tidlig i 90-tallet ble tatt for narkotikasalg. Det som gjorde at Cappelen-saken fikk så mye blest, var heller Eirik Jensen. At en politimann var involvert i det hele.
Politiet prioriterer bevisst å gå etter visse brukere og selgere enn andre. Da handler det også om klasse og etnisitet, og ikke bare at bruk og salg skjer i det offentlige rom.
Da Dagbladet så på promilledommer og fant ut at menn blir dømt oftere og får lengre straffer enn kvinner, lurte jeg på hva norske narkodommer ville vist.
Jeg skulle ønske at Dagbladet, eller en annen avis, gjorde det samme med narkodommer. Jeg tror at man blir dømt strengere hvis man er en ikke-etnisk nordmann.
Så problemet er ikke bare forskjellsbehandling av Oslo vest og øst, eller raseprofilering i møte med Politiet. Man bør også se nærmere på rettsapparatets videre håndtering av dette.
Rusreformbevegelsen trenger økt klassebevissthet
Jeg har i grunn issues med visse folk i rusreformbevegelsen som bevisst ser bort i fra disse perspektivene og aspektene når de skriver kronikker, inviterer til seminarer og debatter, deltar i regjeringsutvalg, og så videre.
Her trengs det mer opplysning og engasjement.
Klasse- og etnisitet-aspektet er viktig deler av en rusreform. Ikke bare hvordan straff, overvåkning og kontroll rammer forskjellig ut i fra brukere og/eller selgeres bakgrunn. Men også hva slags helsetilbud man har tilgang til som bruker.
I det siste spiller klasse særlig mye til rolle. Og det bør diskuteres mer, særlig sett i sammenheng med helsetilbud generelt.
For som nye studier viser, så får høyt utdannede mennesker både mer og bedre helsetilbud enn de lavt utdannede. Da snakker vi om et strukturelt problem.
