Som alle andre bransjer, har utelivsbransjen utfordringer. Det som dog skiller seg ut i min bransje, er at en uforuroligende stor andel av utfordringene våre blir forårsaket av gjestene, skriver Lise Alebambia.
Kjære gjest. Som alle bransjer, har utelivsbransjen utfordringer. Det som skiller seg ut i utelivsbransjen, er at en foruroligende stor andel av utfordringene våre blir forårsaket av gjestene. Etter over 18 år innen servicebransjen, og rundt åtte år bak baren, har jeg sett meg mer enn lei.
I fjor foretok Fafo en undersøkelse vedrørende seksuell trakassering i arbeidslivet, blant helsefagarbeidere og restaurant- og hotellansatte. Der kom det frem, ikke overraskende, at særlig kvinner er utsatte: 21 prosent av de som jobbet i restaurant- og hotellbransjen oppga at de har opplevd seksuell trakassering på jobb, og 16 prosent har opplevd psykiske plager som følge av dette.
Du vil aldri lykkes i å få napp hos en bartender
Mine erfaringer fra utelivsbransjen stemmer godt overens med dette, og hva Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad kom frem til i Fafo-rapporten, og som de skriver om i resultatene fra lignende studier: Uønsket seksuell oppmerksomhet er noe man bør regne med, og er rett og slett «en del av jobben».
Tygg litt på det. I tillegg til dette er det lav andel av fagorganisering i denne bransjen, som kan føre til at den organisatoriske strukturen hos alle utesteder nødvendigvis ikke er fullkommen, og kan gjøre det enda mer utfordrende for de ansatte å få meldt fra.
Videre er varsling overhodet ingen garanti for at det skjer endringer.
Vi er på jobb. Det å være hyggelig og imøtekommende gjør ikke bare min dag bedre, men det er også en del av instruksen. Vi blir satt i en unødvendig – og helt ærlig – en ufattelig irriterende posisjon, når du som gjest finner det for godt å skulle legge inn aksjer hos meg.
Jeg kan nesten garantere at du aldri vil lykkes i å få napp hos en bartender. Vi er på jobb, og vi er edru. Du er på fest, og mest sannsynlig litt brisen. Vær så snill. Slutt.
Bartender, ikke spritdispenser
Seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet er ikke den eneste formen for uønsket oppførsel vi blir utsatt for i løpet av en arbeidsuke. Vanlige eksempler er knipsing, roping, plystring, sniking, selfieøkter midt i baren og annen uhøflighet.
Du skal ikke ha noen ting, men du vil sikkert gjerne ha noe. Det er også lov å si «hei».
Slutt å krangle om hvem sin tur det er – det er det bartenderen som bestemmer. Musikkønsker er heller ei velkomment, for det er det heldigvis DJ-en som bestemmer. At alkoholsalget er stengt er også neppe noe du kan gjøre noe med, det er det loven som bestemmer.
Alkohol påvirker impulskontroll og dømmekraft, men jeg har vanskeligheter med å akseptere at voksne, utdannede og veloppdragene mennesker blir så lett påvirket av alkohol at slik oppførsel anses som innafor.
Det er ikke rent sjeldent jeg har måttet se meg nødt til å påpeke til gjester at det faktisk er et menneske de snakker til, og ikke en øl- og spritdispenser.
Vår plikt
Slik lovverket blir overholdt, har jeg inntrykk av at man som gjest nærmest blir umyndiggjort i sekundet man trer inn på et sted med alkoholservering. Det er vaktene og bartenderens ansvar at ingen av gjestene inne på utestedet er «åpenbart påvirket».
Før du leser videre, synes jeg at du skal ta et øyeblikks stillhet for ironien i at man kan servere alkohol, men dersom noen blir «åpenbart påvirket» av denne alkoholen, så medfører det en rekke lovmessige krav: De skal ikke drikke alkohol og heller ikke være på stedet. I tillegg kan vi ikke servere noen på deres bord heller.
I praksis betyr dette at serveringen fra baren må stoppe, til den personen er ute av lokalet.
Dersom representanter fra myndighetene (Politi, Næringsetaten, Salutt) skulle avdekke slike forhold, kan det få umiddelbare og ugunstige konsekvenser for videre drift.
Hvorfor er det slik?
Det er slik fordi høyt alkoholkonsum øker risiko for en rekke «samfunnsmessige og individuelle skader». Som videre gjenspeiles av at Alkoholloven har som formål å «begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer». Det er Alkohollovens §1-1.
Dessverre er det slik at dette er høyst nødvendig. Hvorfor er det slik at enkelte ikke evner å ta inn over seg at de verken har verdensherredømme, eller en posisjon som skulle tilsi at jeg kan bryte loven for å gagne dem?
Vi trenger en kulturendring
Hvorfor er det slik at voksne mennesker ikke selv klarer å vurdere at de har fått nok? Jeg tror det er et resultat av mange faktorer, som har fått blomstre over mange tiår.
Jeg stilte dette spørsmålet sist jeg var på Salutt-kurs, og fikk til svar fra enhetens leder at «det er bare slik nordmenns drikkekultur er».
Men kultur er ikke statisk. Jeg har heller inntrykk av at kultur er noe som endres kontinuerlig hele tiden, og som vi i aller høyeste grad har muligheter til å påvirke og endre.
I stedet for å snakke om hva som skjedde sist jobbfest, da sjefen stod naken og ba sekretæren suge pikken hans, sier vi heller «takk for sist». Dette er nok med på å maskere, og i enkelte tilfeller fortrenge egen oppførsel i fylla, noe som igjen kan være en medvirkede faktor til normalisering av ekstrem oppførsel. Hvis slik oppførsel ikke medfører negative sanksjoner, betyr jo det i overført betydning at det er greit.
Strafferettslig tilregnelig selv om du er full
Når det gjelder normalisering av uakseptabel/uønsket adferd, har jeg en oppfordring. Dersom du ser eller blir utsatt for noe som du ikke synes er greit: Vær så snill å gi beskjed til en av oss som er på jobb. Vi får ikke gjort noe, hvis vi ikke får beskjed. Dette er også en av årsakene til at det er så viktig at de som er på jobb tar kampen mot gjester som ikke klarer å oppføre seg innenfor høflighetens rammer.
Dersom noen er ufin mot bartenderen, er sjansen stor for at den samme gjesten er ufin mot andre gjester. Vi nordmenn er vel ikke akkurat kjent for å være de flinkeste til å si ifra, vi er vel heller kjent for å skape samhold gjennom å sutre over tingenes tilstand.
Dette har ført til en kultur hvor særdeles mange har inntrykk av at de kan si og gjøre hva de vil, til oss som er på jobb.
Jeg er fullstendig enig i at det er viktig at de som får tillatelse til å servere alkohol har et særdeles ansvar, og at man for all del bør unngå overskjenking.
Men, hva med gjestene selv? Har ikke de et ansvar for seg selv og egne handlinger? Rent rettslig er man straffemessig tilregnelig, uansett hvor full eller rusa man måtte være.
