Edvard Munchs kanskje aller mest kjente verk har fått ny ramme. Nå står resten av Munchmuseets samling for tur.
Maleriet «Skrik» regnes som et av vestlig kunsthistories mest ikoniske verk. Edvard Munch-mesterverket fra 1910 har vært gjennom mange rammebytter opp gjennom årene.
I forbindelse med flyttingen fra det gamle museet på Tøyen til nybygget i Bjørvika, skal Munchmuseet bytte ut samtlige rammer på egne Munch-verk:
– Deler av samlingen har ikke rammer fra før av. I den sammenheng ville vil også bytte ut de eksisterende rammene til rammer som harmonerer bedre med verkene, og som også er bedre egnet utstillings- og konserveringsmessig, sier konservator ved Munch Museet Lars Toft-Eriksen til Subjekt.
![](https://subjekt.no/content/uploads/2018/07/FullSizeRender.jpg)
En av Tysklands beste rammemakere
– Vi har inngått en rammeavtale, som det heter, med Werner Murrer, så han skal utføre samtlige rammer, sier Toft-Eriksen.
Werner Murrer er ansett som en av de beste rammemakerne i Tyskland, og er kjent for sitt nitide forskningsarbeid hvor han går historisk til verks for å skape rammer som passer kunstverkene han jobber med.
Murrer har tidligere laget ramme til blant annet renessansekunstneren Raphaels «Sixtinske Madonna», og har nå inngått en avtale med Munchmuseet om å ramme inn museets samling av Munch-arbeider.
I sitt arbeid tar Murrer utgangspunkt i hvilke rammer Munch selv ville valgt til bildene, men han har ikke ferdigstilt samtlige rammer enda.
– Vi er fortsatt i en prosess, og alle detaljene er ikke på plass enda, men det ser veldig lovende ut, sier Toft-Eriksen.
![](https://subjekt.no/content/uploads/2018/07/LW24713-690x1034.jpg)
– Murrer har truffet spikeren på hodet
En av Norges fremste rammemakere, Jonas Leborg, er enig med Toft-Eriksen når han skal beskrive den nye ramma til «Skrik»:
– Jeg synes rammespesialisten som har laget den nye ramme til «Skrik» virkelig har truffet spikeren på hodet.
I 2010 ble han, med kollegaen Helge Hoff, kåret til Norges beste i sitt fag.
Leborg setter pris på at Murrer verken har latt seg påvirke av samtidens trender, eller andres forventninger i arbeidet med den nye rammen:
– Han har verken latt seg føre av puristenes og bransjens ellers gammeldagse «regler» og snobbete besserwissere, men heller laget en ramme i helt riktige farger og sober utforming. Her får verket virkelig lov til å bare være seg selv, sier Leborg og fortsetter:
— Dette får meg som estetiker og rammemaker til å gi toppscore!
![](https://subjekt.no/content/uploads/2018/07/QbRGTtFzSto9nuKlNEtYWAWYpyIZ7XHrSp9LoMz9c3iA.jpeg)
Mange rammebytter
Gjennom årene har «Skrik» byttet ramme ved flere anledninger. Den første rammen var en tynn trelist som maleriet fikk i 1958.
Denne ble byttet ut på 1990-tallet med en tynn gullramme med glass, som holdt til «Skrik» ble ranet fra Munchmuseet i 2004.
Da bildet ble gjenfunnet var det igjen uten ramme, og Munchmuseet valgte å ramme maleriet inn i en tilsvarende gullramme.
I 2015 ble rammen på ny byttet ut. Denne gangen til en litt bredere treramme, da maleriet skulle lånes ut til det da nyåpnede Louis Vuitton-museet i Paris.
«Skrik» legger snart ut på en ny reise. Denne gangen til Japan, hvor det skal stilles ut sammen med andre av Munchs mest kjente verk i en stor retrospektiv ved Tokyo Metropolitan Art Museum. Utstillingen står til januar 2019, og det er usikkert om maleriet vil vises igjen på Tøyen, eller om det først blir å se etter åpningen av det nye museet i Bjørvika.