I dag braker det løs for Oslo Jazzfestival med atter et fantastisk program over åtte dager. Dette er konsertene du ikke vil gå glipp av, og replikkene du (ikke?) burde bruke under konsertene.
For en fantastisk musikkhovedstad vi bor i nå på sensommeren, med sømløs overgang fra kvalitetsfestivalen Øya, til kanskje enda mer kvalitetsorienterte Oslo Jazzfestival – slags jazzbyen Oslos årlige peak.
Og ja, Oslo er en verdensby for jazz, sett i lys av både trend og tradisjon. Denne byen har oppfostret internasjonale jazzstjerner som Jan Garbarek, funnet opp konseptet «Djangofestival» (som nå arrangeres i 50 byer internasjonalt), og stadig dukker det opp nye navn, som Charlotte Dos Santos, Fieh, Bendik Giske, Rohey, Gurls, Mutual Intentions og så mange flere, som setter norsk jazz og ny jazzinspirert musikk på verdenskartet.
Da er det jo litt kleint å gå glipp av selve høydepunktet for norsk jazz i Oslo i løpet av året, nemlig Oslo Jazzfestival, som går av stabelen fra og med i morgen. For selv om det koker byens jazzliv nesten hele året, med både nasjonal jazzscene, utmerkede jazzklubber som Cosmopolite og ukentlig jamming på Khartoum, så er det et desidert høydepunkt når alle de nevnte står sammen, som bare tre av mange flere venues som vier lokalene sine til Oslo jazzfestival denne uka.
Genialt, tenker du nå. Du tar med deg Tinder-daten din på en Oslojazz-konsert. Veldig kultivert! Men hva sier du når daten din spør deg hva du synes om konserten? Subjekt til unnsetning. Igjen!
Åpningskonsert og hyllest til Joni Mitchell
Søndag 12. august kl. 21.00 i Den Norske Opera & Ballett.
Replikken: – Jeg digger Roberta Joan Anderson. Joni Mitchell, altså, jeg bare pleier å bruke navnet hun ble født med.
I 2018 fyller Joni Mitchell 75 år, og det er også 50 år siden debutalbumet hennes kom ut. Selv om hennes karriere startet i den akustiske folk-scenen, så hadde hun en musikalsk åpenhet og nysgjerrighet som førte henne godt ut i jazzterritoriet.
Nå hylles hun med et Oslojazz-initiert samarbeid mellom musikerne Rohey Taalah, Susanna, Frida Ånnevik, Jenny Hval, Sondre Lerche og musikalsk leder Anja Lauvdal.
Som tidligere år er åpningskonsertene populære, og den første av de to konsertene samme kveld er allerede utsolgt. Konserten som begynner kl. 21.00 har forøvrig noen få ledige plasser.
Sons of Kemet
Søndag 12. august kl. 21.00 på Victoria Nasjonal Jazzscene.
Replikken: – Digger sånn her moderne jazz!
De siste årene har den unge britiske jazzscenen kokt. En av de mest fremtredende skikkelsene har vært den allestedsværende saksofonisten Shabaka Hutchings, med prosjekter som Shabaka & The Ancestors, Øya-aktuelle the Comet is Coming og ikke minst Sons of Kemet.
Sons of Kemet er en jazzkvartett, men ikke av den klassiske sorten. Med en besetning som teller to trommeslagere (Tom Skinner og Eddie Hick), en tubaist (Theon Cross) og saksofonist svinger musikken tungt. Bandet henter inspirasjon fra afro-futurisme, bandets karibiske røtter og den gryta de lever i: London. Sons of Kemet ble nylig signert av den ikoniske jazzlabelen Impulse Records.
Bill Evans, Ulf Wakenius, Keith Carlock og Per Mathisen
Mandag 13. august kl. 20.00 på Herr Nilsen.
Replikken: – Hvor var du de cirka [… kunstpause] 31 gangene Bill Evans ble nominert til Grammy?
Det stemmer nok at man kan utrette mer som festival enn som enkeltkonsert-arrangør, og denne gangen presenterer Oslojazz noe virkelig stort på en intim og liten scene. Bill Evans, Ulf Wakenius, Per Mathisen og Keith Carlock er ganske så ellevilt å få til på Herr Nilsen. Hver for seg har de samarbeidet med andre superstjerner som Miles Davis, Pat Metheny, Mike Stern, Toto, John Mayer og Steely Dan.
De kommer til å by på samspill av virtuose musikere, og et samspill i verdensklasse. Musikken er hovedsaklig komponert av Evans og Wakenius og hentes fra deres lange internasjonale karrierer, en herlig blanding av jazz, jazzrock, funk, fusion, rock og mye, mye mer.
Utsolgt! Mer info her.
Cory Henry & The Funk Apostles
Mandag 13. august kl. 21.30 på Rockefeller.
Replikken: – Håper han ikke spiller «NaaNaaNaa», alle skal liksom nynne til den hele tida *Nynne og lage grimaser*
Sist vi så dem i Oslo var det viktigste vi lærte at vi måtte se dem en gang til. Cory Henry var tidligere naturlig å referere til som keyboardisten i det svært populære musikerkollektivetSnarky Puppy, men etter noen år med iherdig turnévirksomhet kan vi trygt si at Cory Henry står stødig på egne ben nå.
Han har vært innom de fleste jazzfestivaler i Norge, og solgte ut et kokende Cosmopolite i 2017. I august flyr han med sine Funk Apostles rett over dammen for å spille hos Oslo Jazzfestival og et knippe andre norske jazzfestivaler. Vi nordmenn klarer tydeligvis ikke å få nok av den jazza orgel-funken Cory Henry byr på.
Kenny Barron Trio
Mandag 13. august kl. 22.00 på Victoria Nasjonal Jazzscene.
Replikken: – Ah, Barron. Han må være One of the Top Jazz Pianists in the World og kanskje også The Most Lyrical Piano Player of Our Time. Hva synes du?
Kenny Barron har siden midten av 1960-årene vært en av jazzens fremste pianister. Han har spilt med Dizzy Gillespie, Freddie Hubbard, Yusef Lateef, Buster Williams, Roy Haynes og Stan Getz. Barron har også undervist på Rutgers University og på Juilliard.
Få pianister har evnen til å trollbinde publikum slik som Kenny Barron gjør med sitt elegante pianospill, delikate melodier og fengende rytmikk. The Los Angeles Times omtalte ham som «one of the top jazz pianists in the world» og Jazz Weekly mener at han er «the most lyrical piano player of our time».
Kenny Barron har ikke spilt i Oslo siden 2001. «Mye mer enn det man blei servert i Oslo Konserthus er det ikke mulig å ønske seg for jazzpiano-elskere», skrev Tor Hammerø for Puls den gang. Vi er ganske sikre på at det blir like bra denne gang og kanskje enda mer stas på en flott og intim venue som Nasjonal Jazzscene Victoria. Her får du oppleve han i trioformat med Kiyoshi Kitagawa på bass og Jonathan Blake på trommer.
Knut Værnes Group
Tirsdag 14. august kl. 18.00 på Victoria Nasjonal Jazzscene.
Replikken: – Fusion, ass. Det er så rocka!
Siden 1981 har Knut Værnes spilt, turnert og utgitt plater med blant annet Cutting Edge, Bugge Wesseltoft, Nils Petter Molvær og Jan Garbarek, i tillegg til å gi ut 10 soloalbum og drive plateselskapet Curling Legs. Denne høsten er han igjen aktuell med et nytt album med Knut Værnes Group der han har fått med seg selveste Omar Hakim, og det er dette prosjektet han skal presentere på Nasjonal Jazzscene Victoria under Oslo Jazzfestival.
Med seg på laget har han Kasper Værnes, Jørn Øien, Frode Berg og nevnte Omar Hakim. Kasper Værnes(jada, han er sønn av Knut) har til tross for sin unge alder (28) rukket å gjøre seg sterkt bemerket som jazzmusiker med festivaljobber i inn- og utland i tillegg til samarbeid med bl.a. Espen Rud, Paal Nilsen Love, Dr. Kay og Vidar Busk. Jørn Øienhar gjennom 25 år vært en av jazz-Norges mest aktive pianister/keyboardister og Frode Bergsom jobber nå som fast bassist i Oslo Filharmoniske Orkester, og har spilt med bl.a. Helge Lien Trio, Petter Wettre, Donna Summer og flere.
Musikken er en videreføring av forrige album: løssluppen, melodisk, elektrisk jazzrock, influert av band som Weather Report, Mahavishnu Orchestra og ikke minst Knut Værnes’ mangfoldige karriere gjennom mer enn 35 år.
Arturo O’Farrill Quintet
Tirsdag 14. august kl. 22.00 på Victoria Nasjonal Jazzscene
Replikken: – Latin jazz, ass … Skikkelig world music. Ikke at world music er et begrep jeg pleier å bruke.
Pianisten Arturo O’Farrill, sønn av den kjente musikeren, komponisten og dirigenten Chico O’Farrill, ble født i 1960. Etter å ha startet egen karriere og vært involvert i ulike musikalske samarbeid med bl.a Dizzy Gillespie, Carla Bley og Harry Belafonte ble han medlem i farens orkester Afro-Cuban Jazz Orchestra, som han også tok over da faren døde. I 2001 fikk han tilbud av Wynton Marsalis om å danne Afro Latin Jazz Orchestra som opptrådte regelmessig på Lincoln Center i New York. Arturo O’Farrill har dessuten vunnet Grammy hele fire ganger, senest i 2017 med beste jazzkomposisjon, og vært nominert sju!
Ved siden av musikken underviser også Arturo O’Farrill i jazz på ulike universiteter i USA. O’Farrills engasjement for den cubanske og latinske musikken er sterk, og han har gjort en stor jobb med å både fremme, løfte og bevare denne tradisjonen. Han har også engasjert seg i opprettelsen av den veldedige organisasjonen Afro Latin Jazz Alliancesom tilbyr instrumenter og musikkleksjoner til barn i den offentlige skolen i New York. Dette arbeidet i kombinasjon med sin fantastiske musikalske teft har gitt ham stjernestatus innad i det cubanske musikkmiljøet.
Sammen med sine to sønner Zachary og Adam O’Farrill samt Boris Koslov og Chad Lefkowitz Brown ble Arturo O’Farrill Quintet dannet, og det er disse vi får høre under årets Oslo Jazzfestival.
Charlotte Dos Santos
Onsdag 15. august kl. 21.30 på Røverstaden.
Replikken: – Dette høres så unorsk ut … Men så er hun norsk!
Charlotte Dos Santos er fortsatt et relativt ferskt navn i den norske musikkfloraen, men hun har allerede rukket å pryde Jazznytts forside, blitt omtalt som «Norges beste soul-artist» av Natt&Dag og nominert til Spellemann i kategorien Årets nykommer. I 2017 slapp hun det kritikerroste debutalbumet «Cleo». Samme år spilte hun på Øya, hvor hun ble belønnet med gode terningkast.
Dos Santos er født i Oslo, men har base i både New York og Berlin. Det kan nesten høres: En sjelfull miks av jazz, soul, R&B med bossa nova-rytmer som vil appellere like mye til jazz- som soul-fans.
Dos Santos er et stjerneskudd av de sjeldne som vil prege musikkmiljøet i lang tid fremover. Nylig hadde hun en miniturné her i Norge som hun avsluttet med å spille for et utsolgt Nasjonal Jazzscene Victoria i januar. Men et sjeldent godt debutalbum og en nominasjon som «Årets Nykommer & Gramostipend» fra Spellemann i bagasjen, kan vi trygt si at denne artisten er verdt å sjekke ut på årets Oslo Jazzfestival!
Zap Mama
Torsdag 16. august kl. 20.00 på Cosmopolite.
Replikken: – Husker du da hun spilte på Oslo World i 2004, eller? Eklektisk af!
Bak navnet Zap Mama finner du den belgisk-bongolesiske sangerinnen Marie Daulne, som i løpet av 25 år lang karriere har bydd på sin særegne og eklektiske blanding av afropop, jazz hiphop og soul. Hennes sterke scenetekke og glimrende vokalteknikk har imponert musikerkolleger og publikummere på tvers av sjangergrenser, og hun har samarbeidet med artister som Erykah Badu, Common, The Roots og Sergio Mendez.
Sist Zap Mama spilte i Oslo var på Cosmopolite under Oslo World Music Festival i 2004. Konserten endte med ellevill jubel og en anmeldelse i Dagsavisen der Mode Steinkjer skrev at «Skulle man gjort noe så uhørt som å kåre en vinner under Oslo World Music Festival ville Zap Mama være en sterk kandidat». Om Zap Mama ender opp med å vinne årets Oslojazz vet vi ikke, men vi er i alle fall helt sikre på at blir nok en uforglemmelig kveld på Cosmopolite under Oslo Jazzfestival.
Bendik Giske & Amund Ulvestad
Fredag 17. august kl. 19.00 på Sentralen (Hvelvet).
Replikken: – Han er så kunstnerisk, liksom. Veldig … samtidig musikk.
Saksofonisten og komponisten Bendik Giske har skrevet og produsert musikk for scene-, performance-, og billedkunst og hans siste arbeid ble nylig innkjøpt av galleriet og stiftelsen Lafaytte Anticipations. Giske har opptrådt på festivaler, klubber og areaner for samtidskunst, bl.a. Berghain, Art Basel, MoMA PS1, New Museum i New York, ICA og Frieze i London, Berlin Biennale, Øyafestivalen og hovedscenen på Operaen i Oslo. Og det er flott å endelig kunne ha ham tilbake på Oslo Jazzfestival etter hans fullstappede konsert hos oss med gruppa Listen! sammen med Espen Berg og Daniel Herskedal helt tilbake i 2007.
I sitt nye prosjekt arbeider han med å utfordre kroppens og instrumentets fysiske begrensninger i tillegg til å utforske instrumentalistens performative rolle. I samarbeid med lydkunstenere Amund Ulvestad arbeider han med utvidede teknikker som fusjoneres med idealer fra elektronisk musikk og overskrider skillet mellom akustiske og elektroniske sjangere.
Alt ligger til rette for en stor og intens opplevelse i Hvelvet på Sentralen under Oslo Jazzfestival.
Laura Misch
Lørdag 18. august kl. 19.00 på Sentralen (Hvelvet)
Replikken: [Med sint blikk, men helt uoppfordret]: – Laura Misch er mye mer enn bare søstera til Tom Misch.
De siste årene har London blitt en av verdens mest spennende byer for ny og ung jazz som har evnen til å nå ut forbi jazzmenighetens vegger. Den unge saksofonisten, produsenten og vokalisten Laura Misch er en av disse unge musikerne som har blitt frontet av ulike aktører som Red Bull, Jazz FM og Gilles Peterson.
Laura Misch startet sin scenekarriere med å akkompangere sin bror, electronicaartisten Tom Misch. Senere begynte hun å spille med eget ensemble og delte scene med andre London-artister som Binker & Moses, Soweto Kinch og Andrew Ashong, men i det siste har fokuset vært rettet mot å opptre alene på scenen slik hun vil gjøre på Oslo Jazzfestival.
I Hvelvet på Sentralen vil du oppleve Laura Misch alene med saksofon, synth, loopmaskin og laptop der hun vil presentere et spennende og stemningsfullt lydbilde og topp låtmateriale.
Jazz in Khartoum pres. Agbalagda Daada
Lørdag 18. august kl. 19.00 på Sentralen (Gymsalen).
Replikken: – Agbalada Daada høres så … nigeriansk ut, eller noe? Men så er det Per Jørgensen og Terje Isungset som står bak, haha!
I løpet av de siste årene har det dukket opp flere og flere jazzarrangementer i Oslo. Å si at det koker i byens jazzliv for tiden er ikke å overdrive. En av nykommerne som har markert seg i løpet av det siste året er konseptet Jazz in Khartoum. Dette er en fast tirsdagsjam på utestedet Khartoum der improvisasjon og spontanitet står i fokus.
I år har vi invitert Jazz in Khartoum til å ta turen til Gymsalen på Sentralen under Oslo Jazzfestival og utfordret dem til ta denne jammen med selveste Agbalagba Daada.
«Agbalagba Daada» er et uttrykk hentet fra yorubaene i Nigeria og som betyr gammel, vis person. Bak dette navnet finner vi duoen Terje Isungset og Per Jørgensen. Denne duoens selvtitulerte album feirer tilfeldigvis 10 år i år, noe som gjør dette til en ypperlig anledning til å få oppleve dette materialet på nytt.
I og med at dette er Jazz in Khartoum vil dette ikke bli en vanlig konsertkveld. Først går Agbalagba Daada alene på scenen og spiller en konsert. Etter dette starter Jazz in Khartoum-jammen der en rekke flotte jazzmusikere vil delta i jammen med Isungset og Jørgensen.
Det er med andre ord duket for en jazza helaften i Gymsalen på Sentralen!
9 Grader Nord
Lørdag 18. august kl. 22.00 på Victoria Nasjonal Jazzscene.
Replikken: – Dette er så etnisk, men samtidig så moderne … Digger det, ass.
9 grader nord for ekvator finner vi byen Jaffna, på øya Sri Lanka, hvor søstrene Mira og Dipha Thiruchelvam stammer fra. Det hele startet med at søstrene, som var en fløyteduo, ville ha forsterkninger. Dette fikk de i perkusjonist Jakob Sisselson Hamre og bassist Jakob Sønnesyn, som de opptrådte med for første gang med i 2015 og dannet bandet med i 2016.
Den sjangeroverskridende kvartetten byr på en blanding av baila, flamenco, karnatisk, bollywood og jazz, med tekster på tamil. Selv sier de at de ikke helt vet hvilken sjanger de tilhører, men at de liker å kalle musikken sin for etnisk progressiv.
2017 var et godt år for 9 Grader Nord som startet året som support for Razika, for så å opptre på by:Larm, Bergenfest og Vinjerock for å nevne noen få. I år er spilleplanen enda tettere belagt og musikk-Norge begynner virkelig å få øynene opp for denne energiske og spennende kvartetten.
I fjor høst slapp de sin første låt: «Victoria», noe som gjør det svært passende at de skal opptre på nettopp Nasjonal Jazzscene Victoria under årets Oslo Jazzfestival. Selv om deres langsiktige mål er å turnere på Sri Lanka, gleder det oss at de først vil komme til Oslo!
Tre kjappe med festivalsjefen
– Hvordan ble norsk jazz internasjonalt anerkjent?
– Det har vært et miljø for å ta vare på vårt eget uttrykk og utvikle oss uavhengig av jazztradisjonen i USA. Og så har plateselskapet ECM også bidratt mye med å bane vei.
– Hvorfor trenger vi Oslojazz når Oslo har blitt en jazzby resten av året også?
– Vi må ha en stor jazzfest i året her i byen der vi slår på stortromma og markerer oss med både nasjonale og internasjonale artister. Vi trenger slike møtesteder der mange kommer sammen samtidig.
– I tillegg så er det slik at vi som festival har kapasitet til å gjøre ting som klubbene ikke har kapasitet til. Vi kan for eksempel sette i gang store prosjekter, slik som årets åpningskonsert i Operaen, arrangere konserter for eldre på eldresentre og for innsatte i Oslo Fengsel.
– Vi har også prosjektet Nordisk Showcase der unge jazzmusikere fra Norden kan søke om å delta og dermed få mesterklasser med fantastiske musikere som f.eks Omar Hakim og Fred Hersch, i tillegg til at de spiller to showcase-konserter i løpet av festivalen.
– Hvilken konsert gleder du deg selv mest til?
– Dette er det vanskeligste spørsmålet. Men i år velger jeg Kenny Barron Trio på Victoria, mandag. Jeg aldri hørt ham live før, så her er forventnigene store!
