Musikkvideopremiere

Noe helt annet enn han forventet: Bendik HK med ny musikkvideo

Se Anton Österlund og Ole Sebastian Kåss’ filmatisering av «Silver 912».

– Det jeg synes er gøy, er at jeg har laget den låta med helt andre bilder i hodet mitt, sier Bendik Hovik Kjeldsberg.

Hele Norges pop-trommis, men siden 2017 har han vært elektronikaprodusent under artistnavnet Bendik HK. Han sitter på den joviale og akkurat passe brune baren Cacadou i Oslo med skaperne av sin ferske musikkvideo, Anton Österlund og Ole Kåss.

– Låta er knyttet til mange bilder som er vanskelig å forklare, for min del. Men det som er interessant og gøy med det, er at når den er uten tekst, kan den gi så mange ulike assosiasjoner, og tolkes så bredt. Det er fett å se at den funker med den estetikken som brukes i videoen, sier Hovik Kjeldsberg.

Anton Östlund, Bendik Hovik Kjeldsberg og Ole Kåss snakker musikkvideo på Cacadou. (Foto: Ida Madsen Hestman.)

Lyden av tøff bil

Låta «Silver 912» beskriver noe så selvsagt for Bendik HK som en bil. Det er narrativet til en sølvfarget Porsche 912 som kjører veldig fort.

– Jeg føler mye av min musikk handler om det å komme seg fremover, på lik linje med techno generelt. Det handler om driv, som skal gå videre. Men begge låtene mine, og de kommende låtene mine, handler mye om fart og bilder som ser dritbra ut. Det er så banalt som det. Jeg er veldig glad i å kjøre bil og det er en tradisjon i familien å være glad i bil, unnskylder han seg.

Hans forrige låt, solodebutsingelen «Indigo Interceptor», som også hadde premiere på Subjekt, handlet om en tilstand i bil, mer presist om det limboet man kan være i når man faller inn og ut av søvn i bil.

Vi fant ingen flott sølvfarga bil, det ble en garasjedør i Calmeyersgate (Foto: Ida Madsen Hestman).

Nice og gritty for konfirmasjonspenger

Musikkvideoen er kommet til i god dogme-inspirert ånd:

– Vi ville skape en så ekte og virkelighetsnær følelse i filmen som mulig. Vi skrev manus og jobbet med skuespillerne på forhånd.  Til innspillingen inviterte vi venner på fest og spilte ut scenene uten at de merket noen ting. Etter hvert dro vi på byen for å filme klubbscenene. Egentlig skulle vi på The Villa, men Anton kom ikke inn, sier Kåss.

De filmet på andre utesteder i Oslo, med et gammelt DV-kamera som Österlund hadde kjøpt for sine konfirmasjonspenger, og brukte en gammel sykkellampe for å lage strobeeffekter.

– Derfor er estetikken så nice, og litt gritty. Med et gammelt kamera, kommer visse defekte effekter av seg selv. Det er jo det røffe uttrykket vi ville ha, sier Österlund.

DV-bildene kombineres med smartphone-opptak i videoen.

– Det sklir ganske godt sammen. Det er faktisk ganske vanskelig å se hva som er hva, sier Kåss.

Se videoen:

Male gaze og destruktiv sex

Videoen kan oppfattes som objektiverende av kvinnekroppen i visse erotiske scener. Men Kåss og Österlund forteller at de tenkte mye på dette, og at de ville unngå den grove seksualiseringen av kropp:

– Det var ikke en idé å romantisere eller seksualisere noe. Vi ønsket å vise det råe ved sex. Det er veldig usminket, med en lampe stilt direkte mot det som skjer, og det man ser på, sier Kåss.

– Haha, jeg føler at jeg male-gazet mannen like mye som med kvinnene. Og til Bendiks musikk blir det nesten til en dans, vil jeg heller si. Det blir en balanse mellom det rytmiske og den destruktive sexen, mener Österlund.

For ideen var å fremstille det erotiske motsatt:

– Vi ville jo nesten at det skulle være et voyeristisk blikk. Det skaper det ubehaget for publikummeren, for vi føler at vi står og kikker på dem. Vi er ikke i karakterenes perspektiv og opplever scenen sammen med dem. Vi står virkelig på utsiden og dokumenterer med lampa på, sier Kåss.

– Vi ville gjøre fotografen, betrakterens perspektiv, tilstedeværende. At karakteren i filmen kikker på deg som tilskuer, så du får opplevelsen av å kikke tilbake. Vi vil jo at det skal være ubehagelig for tilskueren. Det skaper også samtidig et nivå av ekthet.

– Men så bruker vi zoom-effekter, nærmest en påståelse av at man filmer. I stedet for å bli oppslukt av filmens univers, blir man hele tiden påminnet om at dette er en film. Selv om man blir mer …

Vårt nye bekjentskap, Audun, tar en sniklytt og -titt på Bendik HKs nye musikkvideo. (Foto: Ida Madsen Hestman.)

Brått kommer et nytt bekjentskap og vil være med i samtalen. Han viser seg å hete Audun. Vi spør om Audun vil se på musikkvideoen og anmelde den. Det vil han. Etter å ha sett på videoen konkluderer Audun følgende:

– Jeg likte den helt ok, men det var som om jeg hele tiden venta på noe. Jeg føler jeg er på vei et sted, men jeg kommer ikke helt frem. Musikken var jo litt plinkety-plonk, også for meg som har hørt en del på techno før. Men jeg gir musikkvideoen terningkast fire. Se hvordan jeg gir en firer, tar du den?

Audun kaster terning og viser dette tegnet. To ganger to er lik fire. (Foto: Ida Madsen Hestman.)

Bendik HK selv er ikke uenig med Auduns observasjon. For som han har forsøkt å fremkalle i sitt lydbilde:

– «Silver 912» handler jo om det å forflytte seg fra ett sted til et annet, om det så er i en bil, eller på en fest. Det er Audun som egentlig er Bendik HK. Jeg er bare en nerd.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.