Musikkvideopremiere

Å remikse Hanne Hukkelberg i 7/8-takt tok nesten piffen av produsenten

Trine Hisdal
Trine Hisdal
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Det er langt fra første gang Hanne Hukkelberg remikses. Sist ut er Therese Lunde, som helt uoppfordret lagde remiks og musikkvideo i beste DIY-stil.

– Det første jeg oppdaget da jeg begynte å plukke elementene fra hverandre, var at låta går i 7/8-takt! Jeez, det tok nesten piffen fra meg.

Helt uoppfordret, satte Therese Lunde i gang med en Hanne Hukkelberg-remiks – vel vitende om at det potensielt kunne ende i papirkurven. Mange, mange timer senere er hun ute med både remiks og hjemmelaget musikkvideo.

– Det er enormt stor forskjell på å telle til fire og å telle til tre når du ikke er vant til det. Det var en ekstra utfordring fra start. Den eneste rammen jeg jobbet etter, var at resultatet skulle være både i Hanne Hukkelbergs ånd og min egen.

Lunde har ikke ligget på latsiden: Bare i det siste så har hun gjort samarbeider med blant annet Joddski, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Man Without Country (Röyksopp), Jaa9 & Onklp, Grandmaster Melle, Mell & The Sugar Hill Gang, Sternklang og Mari Kvien Brunvoll.

Annonse

Men hun er kanskje mest kjent som artist i bandene x.lover og Hello Goodbye.

Nå er hun aktuell med offisiell remiks av «IRL», og resultatet er en dansefremkallende drøm, som samtidig løfter Hukkelbergs særegne sound. Se musikkvideopremiere:

Dansevennlig hommage

– Først og fremst synes jeg det er veldig gøy å høre låta mi i en ny drakt. Jeg digger at det lages versjoner man kan danse til. Selv om jeg ikke danser så mye på scenen, så elsker jeg å danse på klubb, sier Hukkelberg selv om resultatet.

– Therese har laget den dansevennlig i tillegg til å legge til noen nydelige lydkulisser.

Hva er «greia» med å lage remixer? Kan man ikke bare lage noe fra scratch? Produsenten selv mener selvsagt ikke det ene utelukker det andre.

– Å gjøre en remiks av Hanne Hukkelberg Hukkelberg, var en heldig tilfeldighet. Låta hennes bare traff meg umiddelbart. Stemmen, drivet og lydbildet – det rørte noe ved meg, og jeg hadde rett og slett bare lyst, sier Lunde, som vanligvis jobber med eget materiale.

– Noen remikser har en klar funksjon, en viss oppbygning og skal kunne mikses ut og inn på dansegulvet. Remiksen av «IRL» er mer en hommage til Hukkelbergs låt, fordi den fortjener ulike versjoner. Ikke minst kan det være en gøy ting for andre som liker musikken hennes. Jeg har alltid være glad rare, alternative remikser. Hvis du elsker «Et Dukkehjem», har du antagelig glede av å se den i ulike oppsetninger.

Therese Lunde. (Foto: Mona Moe Machava)

Roting i andres verk

– Hvilke fordeler og ulemper kommer med det å «tukle med» andres originalverk?

– Det er heftig å bevege seg inn i andres univers. Du går inn med litt andakt og respekt. Som musiker og produsent er jeg ekstremt var på alle endringer i lydbildet, og det klikker for meg hvis noen endrer på en fader eller en effekt.

Lunde mener det skal stemme i kroppen, ved at hun hele tiden jobber med en balanse som kjennes riktig ut.

– Det sier seg selv at det er et minefelt å komme inn i en annen musikers låt og bare skifte ut alt; ny bassgang, flytte rundt på vokaler, og å bygge opp en helt ny instrumental. Jeg sier ikke at artister er stressa for å bli remikset, men man lytter nok ubevisst med kritiske ører, tenker hun.

– Langt bak i bevisstheten sitter en følelse av å rote rundt i noen andres reir, men en liten porsjon respekt holder lenge.

– Tenkte at ingen andre kommer til å gjøre det

I utganspunktet var det Lundes makker, Ralph Myerz, i elektronikaprosjektet Crucial Things, som skulle gjøre en remiks for Hanne Hukkelberg. Men Lunde overtok stafettpinnen på eget initiativ.

Ettersom dette ikke var en bestilling, tok hun seg helt frie tøyler til å «dissekere» og skru sammen låta. Etter det var det bare å vente på respons, vel vitende om at miksen ville gått rett i søpla hvis hun ikke likte den.

Lunde tror ikke to musikere med sterke meninger ville blitt fornøyd med å gå med på kompromisser. Men heldigvis lød svaret: «Fett! Når skal vi gi det ut?».

Prosessen beskriver hun selv som «sjukt tilfredsstillende», og Lunde gjorde også musikkvideoen til låta. Ikke akkurat på den enkleste måteen:

– Jeg tenkte at ingen andre kom til å gjøre det. Jeg skrudde opp en finérplate på 120 ganger 160 centimeter i stua mi og jobbet på den. Tegnet, malte og tok 1 500 bilder underveis, som jeg lagde 04:30 min lang animasjon av i iMovie.

Hun lagde også coveret ved å manipulere det originale coveret til «IRL».

Coveret for «IRL» av Hanne Hukkelberg. Designet av Therese Lunde.

Et lappeteppe

– Det er jo et lappeteppe, sirlig satt sammen av elementer jeg selv liker. Jeg jobber som regel i et elektronisk landskap og vever sammen fine, melodiøse linjer og repeterende, subtile støymønstre.

Det må ha partier som er fengende og gir gåsehud, mener Lunde. Ellers er det papirkurven.

– Jeg gjør opptak av gitarer, synther, vokaler, bass etc og manipulerer og bearbeider dem som andre samples. Looping, klang, ekko, reversering, panning, automasjon og så videre. Mye av produksjonen skjer i miksen på en måte.

– Jeg brukte kun vokalsporene fra originalen og fikk noen massive leadvokaler, og perkussive vokalspor av en annen verden. Hanne er sjukt dyktig på vokalproduksjon.

Alt ble klippet opp, spredt på en Push, snudd og vendt på. I originalen synger Hukkelberg fire  sarte linjer helt på slutten. Disse brukte Lunde som vers. Det ble dempet og melankolsk.

– Jeg er opptatt av lyd og bruker mye tid på å eq-e alle elementer og plassere dem riktig i miksen, på den annen side liker jeg når en miks har edge og ikke er for clean. Resultatet blir kalkulert skittent. Refrenget i originalen er helt vilt fengende, og jeg ønsket å beholde den feelingen, forteller Lunde.

– Det ble spritet opp med ganske pågående og dubbete basslinje, arpeggiatorer og full pakke. Mitt gamle band, x.lover, var skamløse i bruk av 80-tallstrommer, og jeg elsker fremdeles et busy og kitchy trommebrekk når det brukes på en gøy måte. Det måtte også inn i smørja, da ble det helt meg.

Lite gunstig jobb for mødre

Lunde tror at det å bli produsent er noe du utvikler deg til selv, på egenhånd, da de færreste produsenter har en lang utdannelse innen faget.

– I dag finnes det en drøss med programmer å jobbe i, og ingen regler. For hvert prosjekt du jobber med, møter du nye utfordringer, fordyper deg og tilegner deg ny kunnskap. Når du er interessert nok og virkelig ønsker å beherske verktøyet ditt, da gir du deg ikke før det låter som du vil.

Kluet er å investere tid, masse tid, tror  hun. Men hun ser at kvinner har en større utfordring enn menn i slike jobber:

– Dessverre har kvinner utrolig lite tid når vi blir mødre, noe jeg selv kan skrive under på. Da må det hard prioritering til. Godt håndverk er ikke fort gjort, særlig ikke hvis man er perfeksjonist. Jeg tenker at veldig mange jenter og kvinner sitter med masse skills på teknikk, produksjon og miks. De har fingeren på pulsen, er kreative og oppdaterte.

– Produsent er et vidt begrep, hvis det begrenses til ringrever som jobber i svære studioer, så er hovedvekten helt klart menn. Det viktige er hva som rører seg i toppen på andre aktører i musikkbransjen og folk flest. Hvis du er skeptisk og betviler en produsents ferdigheter fordi hun er kvinne – da må du kanskje oppdatere deg selv først.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar