Ikonisk kunstner utstilt i Bergen

Den nyåpnede storsatsingen på Kode er bokstavelig talt ikonisk

(Foto: Kode.)
(Foto: Kode.)
Når en av samtidskunstens pionerer stilles ut på Kode, er det noe som mangler. Men fragmenter av Ed Ruscha (80) sitt kunstnerskap kan gi et godt innblikk i en viktig del av amerikansk kunsthistorie.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Når en av samtidskunstens pionerer stilles ut på Kode, er det noe som mangler. Men fragmenter av Ed Ruscha (80) sitt kunstnerskap kan gi et godt innblikk i en viktig del av amerikansk kunsthistorie.

På selveste Kulturnatten åpnet Kode-utstillingen «Ed Ruscha – Very», som framstår som en av Bergensmuseets storsatsninger i år. Den er vanskelig å plassere og oppleves som en samlingsutstilling, en samtidsutstilling og en retrospektiv utstilling samtidig, grunnet dens kuratoriske form, valgene av verk og deres eiere. Utstillingen er bokstavelig talt ikonisk, fordi at mange av Ed Ruschas bilder er bokstaver i ikoniserte landskap, og fordi at Ed Ruscha selv har blitt et ikon for amerikansk samtidskunst.

80-åringen er mest kjent for sine ikoniske fortolkninger av det amerikanske samfunnet fra 1960-tallet til i dag. Disse utgjør brorparten av utstillingen som nå vises på Kode, som i sin helhet legger Ruschas verk frem for publikum som en innbundet kunstbok fra begynnelse til ende.

Selv om Ruscha har en lang og omfattende karriere bak seg, samt en tydelig plassering i den kanoniserte kunsthistorien, er han ikke en veldig kjent kunstner her i Skandinavia. Hvordan vil et norsk publikum ta i mot kunsten hans?

Ruscha malte også jevnlig det berømte Hollywood-skiltet. Dette er en av de mest kjente og klassiske variantene, men utstillingen presenterer også flere mer eksperimentelle varianter. (Foto: KODE).

Elementer som ellers ville blitt oversett, blir understreket

«Ed Ruscha – Very» vil vise hvem kunstneren er. Lik en bok, er den oppdelt i kapitler som viser vei gjennom å ta for seg ulike tematikker, materialer, teknikker og formspråk. Utstillingen har en sterk kuratorisk rute som visuelt, og delvis tekstlig, forteller om sentrale deler av Ruschas kunstneriske karriere i et overraskende lite utstillingsrom.

Annonse

Vi får innblikk i Ruschas omfattende kunstnergjerning, hvor han tilsynelatende har hatt konstant fremgang, med utforskninger av ulike teknikker, medier og materialer.

Det samme kan sies om hans valg av motiver og kombinering av tekst i forskjellige medier, som blant annet i hans malerier, trykk og fotografier, og for ikke å glemme hans banebrytende kunstnerbøker. Hans mest ikoniske motiver er stiliserte stillbilder av bensinstasjoner og ikke minst det velkjente Hollywood-skiltet.

Det kuratoriske narrativet leder vei gjennom utstillingen og lykkes i å få hvert rom – eller kapittel om du vil – til å referere til det neste, som i et slags visuelt frempek. Elementer som ellers kanskje ville ha blitt oversett blir nå understreket og forsterket.

Spionasje-motiver er en sentral del av hans nyere kunst. KODE stiller ut to av disse verkene. (Foto: KODE).

Finnes det svar i fortiden?

Ord er en sentral del av Ruschas kunstnerskap og delen av hans praksis som best representeres i utstillingen. Ruscha påstår at hans ordvalg kun baserer seg på ordets lyd, utseende og stavemåte. Det vil si at han aldri bevisst lader ordene, setningene og tallene som er sentrale i hans kunst. Men er det engang mulig?

Ved å knytte det verbale og visuelle sammen forsøker han i alle fall å se på ordene som objekter, til tross for at de kan ha åpenbare assosiasjoner eller referanser for andre.

Pussig er det, i så måte, at utstillingen begynner med et verk som har en helt tydelig og åpenbar referanse til verdenslitteraturen. Verket «1984» er et steintrykk med akvarell, med tallene 1984 i hvitt på svart. Det er en utvilsom referanse til fremtidsromanen «1984» av George Orwell fra 1948. Orwell skildrer en dystopisk fremtid med et totalitært system, ikke overraskende ble boken på ny aktuell i kjølvannet av det amerikanske presidentvalget i 2016.

Til tross for Ruscha i ovennevnte verk refererer til Orwells bok, oppleves ikke utstillingen i sin helhet som en dyster fremtidsfortelling. Den henviser snarere til det Ruscha er kjent for å arbeide med, som er ikoniske fortolkninger av det amerikanske samfunnet gjennom de siste fem tiår. 

«1984» innleder utstillingen som avsluttes med, blant annet, et annet tekstbasert verk: «Evil», med svart tekst silketrykket på rød finér. Det at disse to verkene markerer begynnelsen og slutten på utstillingen er et lite kuratorisk bidrag, som forsiktig forsøker å rette søkelyset mot dagsaktuell samfunnskultur, og ikke kun 60- og 70-tallets idyll.

Ved første blikk kan utstillingen gi inntrykk av å vektlegge en romantisering av 60- og 70-tallets «California cool». Men, for den som ser nøyere etter, finnes det også et ekstra lag i utstillingen. Flere av de nyeste verkene i utstillingen, deriblant «Spied Upon Scene – So» og «Spied Upon Scene: Window», viser en mørkere side av Ruschas kunst.

«Every Building on the Sunset Strip» er en av Ruschas velkjente kunstnerbøker, mest kjent for sin omfattende, men foldbare, lengde. Installasjonsbilde. (Foto: Dag Fosse / KODE).

Under radaren

I et monter kan man studere et imponerende utvalg av Ruschas kunstnerbøker, som gir et innblikk i en sentral del av hans karriere. Kunstnerbøkene er noe av det han er mest kjent for, òg kanskje det han foreløpig har øvet størst innflytelse for ettertiden.

Bøkene speiler Ruschas egne interesser. Han finner morsomme løsninger på utformingen av bokformatet. Noen av bøkene i utstillingen, er også tilgjengelige som digitale blaeksemplarer.

«Royal Road Test» fanger vår oppmerksomhet. I denne kunstboka har Ruscha dokumentert stadiene bak hva som skjer når noen kaster en skrivemaskin ut av vinduet på en bil i full fart. Bokas bilder og medfølgende tekster er et ironisk prosjekt som tar formen til en nøysom dokumentasjon av et gjerningssted hvor offeret er en skrivemaskin.

«Royal Road Test» er et eksempel på hvor lett tilgjengelig Ruschas humor kan være, selv om den fortsatt har en seriøs undertone. Men, dette er kun en brøkdel av humoren representert i utstillingen – store deler er subtile hint, hvor mye av den, mest sannsynlig, vil gå under radaren for det norske museumspublikummet.

Ruscha eksperimenterte med å objektivisere ord, tall og setninger. Dette gjorde han ofte med uortodokse materialer som var med å å gjøre verkene mer underlige og forvirrende, men samtidig åpne for fortolkninger. (Foto: KODE).

Fragmenter av et kunstnerskap

I tillegg til noen nyere verk, er utstillingen er en samling på innlån fra UBS Art Collection. Den som fra før av kjenner til Ruschas kunst vil nok savne enkelte eksempler fra deler av hans karriere. Hvor er for eksempel de kjente landskapsmaleriene med diverse forvirrende, men morsomme, sitater?

«Ed Ruscha – Very» møter vi hovedsakelig verker som tar for seg enkeltord, og ikke sitater. Det virker som om utstillingen har begrenset seg til de mest ikoniske verkene.

Helhetlig viser utstillingen fragmenter av et kunstnerskap som har hatt konstant kunstnerisk fremgang og favner et mangfold av teknikker, medier og materialer. Det kan til tider være vanskelig å se på utstillingen som fullbyrdet, da det føles som at noen sider mangler. Likevel er det en imponerende samling, som gir et innblikk i en viktig del av amerikansk kunsthistorie. 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar