I kveld braker det løs for Vibbefestival: En utvidelse av Bergens-plateselskapet Vibbefanger, som igjen er en utvidelse av rapgruppa Hester V75. Eirik Aas er et av hodene bak «familiebedriften», og kan fortelle om et sunt hip hop-miljø på vestlandet – helt fritt for drama og beefs. Nesten.
– Hvor mange er vi da? Seks?
Eirik Aas prøver å holde oversikt over hvor mange medlemmer de er i Hester V75, hvis de også inkluderer han som pleier å være med, men som ikke offisielt er en del av «Hester».
– Det forandrer seg for hver gang noen spør.
Men på nåværende tidspunkt er de tre rappere; Ingebrigt og Rafael, i tillegg til ham selv; to produsenter, David Grytten og Mathias Vetti Olaussen. Dessuten er det en ved navn Bendik som pleier å være med og spille live. Og en Martin, men som ikke er med i Hester, og som spiller gitar for dem når de opptrer. Noen spiller med, andre for.
Aas er klar over virrvarret.
– Vi er egentlig bare en stor vennegjeng som lager musikk sammen. Det er liksom ingen tydelig gruppe, sånn sett.
– «Alle skal med»? «Fordi fellesskap fungerer 2.0»?
– Ja. Sånn er det også med Vibbefanger, sier han.
For det var Hester V75 som forårsaket Vibbefangers tilblivelse:
– Det begynte egentlig med at vi lagde litt musikk, og la det ut på SoundCloud. Men det var ikke nok til at vi ble booket noen steder. Da kom vi på at vi kjenner så mange som lager musikk, og da fant vi ut at vi bare kunne leie et sted for å lage våre egne konserter.
Slik ble den første Vibbefesten til. Hester V75 bestemte seg for rett og slett å ri på janteloven ved å selvsagt sette seg selv som headliner på plakaten. Under dem inviterte de noen av musikerne og DJ-ene de kjente – og som etter hvert skulle bli en del av Vibbefanger.
«Familiebedriften»
– Nå har vi blitt mange flere. Vi ser jo at når vi jobber med Vibbefanger, så har vi ikke tid til å lage musikk. Vi prøver å omstrukturere litt.
Plateselskapet Vibbefanger har nå blitt rene bedriften, med administrasjon og slikt. Men i starten var Vibbefanger sidestilt med bandet Hester V75. Det var noen av de samme folka som jobbet begge steder – inntil folk begynte å studere og bli seriøse.
– Det finnes jo mange kreative kollektiv. Men jeg tror vi har noe unikt i norsk sammenheng. Det er mange labels som er strukturert som oss, men i den målgruppen vi når ut til, og sjangrene vi representerer, så føler jeg vi er de eneste som er akkurat der.
– Det er litt indie-preg over det hele. Det er ikke rendyrka sjangre. Verken på rap- eller band-siden.
Vibbefest har vært arrangert i Oslo to ganger før, og seks ganger i Bergen. Nå er det første gang at prosjektet har materialisert seg i en heldags- og helhusfestival i Oslo, på Rockefeller, John Dee og Leiligheten.
Foruten Hester V75 og Eirik Aas selv, står blant annet Niilas og Kjartan Lauritzen på plakaten. I tillegg arrangeres Vibbefestival på Stundersamfundet i Trondheim 6. oktober, og på USF Verftet i Bergen 12. oktober.
Hør Eirik Aas’ solo-EP «Tåken» med Verdensrommet-produsent Vetle Junker her:
– Godt musikkmiljø i Bergen
Aas tror den kollektive følelsen er av stor betydning for utviklingen av uttrykkene til artistene de representerer.
– Selvfølgelig har vi jo hatt rom for at artister, som eksempelvis Kjartan Lauritzen, som har blitt en ganske stor artist i sitt eget tempo, har fått rom til det, for seg selv. Samtidig som vi har lagt til rette for at mange jobber på tvers av ulike prosjekter i studio. For eksempel er Vetle Junker i Verdensrommet, blitt hovedprodusenten min i mitt soloprosjekt. Og Niilas har produsert låter for ulike artister.
– «Nye hip hop-hoder»-bokaktuelle Øyvind Holen poengterte en gang at bergenske DJs og produsenter alltid spiller bergensk hip hop før bergenske artister kommer på scena, i motsetning til de Oslobaserte, som veldig ofte heller setter på Tupac eller Nas, for å få i gang publikum, framfor Oslo-lokale rappere. Har du noen forklaring på hvorfor Bergen ifølge flere antakelig er bedre enn Oslo på å bygge opp hverandre i musikkmiljøet?
– Generelt synes jeg det er veldig bra musikkmiljø i Bergen. Nå har jeg nettopp flyttet til Oslo, men jeg føler likevel at når en by er litt mindre, og det er færre utesteder, så gjør det noe med miljøene som er i byen. I Oslo, henger techno-miljøet på de og de stedene. Og hip hop-klubbene er der. Man kan ikke trosse de grensene så mye, tror han.
– Mens hvis du går på Legal, eller Ujevnt, eller Muskedunder i Bergen, er det bare musikere med ulik bakgrunn på de stedene der. Man knytter veldig lett vennskap til andre folk i bransjen. I Oslo er det mye større avstander. Jeg tror også at folk har vært flinke til å bygge hverandre opp. Det smitter. Det er inntrykket jeg har fått fra Bergens musikkmiljø, fra generasjonen før meg, og oss i Vibbefanger.
Ingen drama
Han tror det også handler om en kultur som bygges mentalt, og en dannelse man skaper innad i miljøene.
– Vi kan jo se på Dårlig Vane som eksempel. De dukket opp samtidig som oss, er signert til NMG/G-huset og oppfattes av mange som våre konkurrenter. Det er ikke sånn. Vi støtter dem, og synes bare det er gøy hvis vi varmer opp til hverandres låter i andre byer som Trondheim. Jeg tror bare det er en bergensk greie. At man er veldig patriotiske, og at det heller handler om å representere Bergen. Publikum møter mannsterke.
– Men skal det ikke være rivalisering, dissing og drama? Er ikke det en del av hip hop? Er det utdatert i Norge?
– Jo, og det er som en del av promoteringen av nye prosjekter, føler jeg heller. Men vi driver ikke med sånt. Vi har aldri hatt en beef, og kommer antakelig heller aldri til å ha det heller.
– Er det norsk rap-kulturen 2.0? Å være konfliksky?
– Jeg tror i hvert fall det er mye mer sånn nå enn det var før. Jeg mener å huske Kamelen hadde én beef.
– Bare én?
– Sikkert flere. Men det er liksom det eneste som jeg husker fra de siste årene som har vært en greie. Det kunne sikkert vært noen vi kunne hatt en beef med, men ser ikke poenget.
Hør Hester V75s siste singel, «Sånn eg holder på» her:
Utypisk norsk hip hop
Men så er ikke Hester V75 helt typisk for norsk hip hop, heller. Aas beskriver soundet som veldig organisk. Man forbinder kanskje ikke Frode Grytten, først og fremst med hip hop, men som far til den produsenten i ensemblet, David Grytten, har han i god Hester-stil, bidratt på en låt. Det er også David Grytten som satte mye av soundet til Hester i starten.
– I tekstene vi lagde mer av før, skryter vi jo litt, og preiker om noen ting som vi selvfølgelig ikke lever opp til, men vi har utviklet oss til å lage musikk som er mer personlig, og representerer litt mer hvem vi er, rent privat. Og vi er ikke akkurat de hardeste folkene. Vi fant ut at det var mer interessant å snakke om følelser og sånne ting. Det er derfor vi heller ikke lager den typen rap. Det er ikke det vi er.
Han tror det også handler om at da de begynte, var det ingen av gutta som tenkte at de skulle lage rap. Det var mens de gikk på videregående, og det var først og fremst for gøy.
Da var de påvirket av undergrunns-rap fra London, men ikke grime. Mer av typen irske Rejjie Snow, eller også Ratking fra New York.
– Vi hørte ikke så mye på liste-rap. Det kule var undergrunn. Det var først etter hvert at vi begynte å høre mer på større og mer moderne rap-artister.
Pirkete med seg selv
I disse dager driver Eirik Aas på med sitt eget soloprosjekt. Han mener det skiller seg mer fra Hester ved at det føles litt mer intimt og personlig, og har en mer synth-basert sound, preget av Vetle Junker sine produksjoner.
– I tekstene kan jeg gå litt dypere i detaljene enn jeg gjør hos Hester. Her kan jeg sitte i timesvis og endre på en liten del av verset, mens i studio med Hester blir det bare ødeleggende hvis man skal være så pirkete på egne vers. Da må man gå mer med flyten og noen ganger bare la ting være som de er.
Han liker godt å balansere mellom å jobbe med Hester, og eget prosjekt.
– Tekstuniverset handler mer om meg, men jeg skriver mye om de samme tingene som Hester gjør, som hverdagslige historier og kjærlighet, venner og festing, men kanskje her på en mer seriøs måte.
Tilbake til Bergen
For Hesters store inspirasjonskilde er jo egentlig fra det lokale musikkmiljøet: Lars Vaular.
– Han tar opp mer hverdagslige ting, og er mer opptatt av byen, og folkene. Jeg tror det er der mye av tekstuniverset vårt kommer fra, hva gjelder det hverdagslige, og hvorfor vi beveger oss der, i stedet for å preike om at man skal skyte noen.
Hester V75 prøver altså å bevare bakkekontakten, og ikke lyve for mye – selv om navnets tilblivelse riktignok er basert på en løgn.
– Det var en av oss som tullet, og sa han hadde vært og spilt på Hove et år, til noen folk han skulle tøffe seg for. Da fant han bare på noe i farten, at det het Hester. V75 kom senere. Det var vel bare fordi det skulle bli enkelte å google, men det ble kanskje ikke så mye enklere likevel.
Eirik Aas opptrer både med sitt eget soloprosjekt, og Hester V75 på sin egen festival, Vibbefestival fredag 5.oktober i Oslo, 6.oktober i Trondheim, og 12.oktober i Bergen.
