Presentert av Norsk publikumsutvikling

Blir kunsten utilgjengelig av ekspertspråket?

Tre kunsteksperter svarer på spørsmål rundt det vanskelige ordskiftet rundt kunsten. En av dem likte ikke engang spørsmålene. Blir det for enkelt?

Det avanserte ordskiftet rundt kunsten kan for mange oppleves som direkte ekskluderende. Er det på tide å la andre enn fagfeltets teoretikere formidle kunst til et allment publikum?

«Dumt spørsmål», tenker du, kanskje. Men det er nok mange der ute som kjenner på ordskiftet rundt kunsten som vanskelig. Det er i beste fall avansert, men så er det jo ofte slik med fagspråkene.

Samtidig så har det vært et overdordnet kulturpolitisk mål siden krigen å demokratisere kunsten. Får man det til, eller er ekspertspråket som dominerer kunstformidlingen med på å utilgjengeliggjøre kunst for store deler av samfunnet?

På den ene siden vil noen mene at publikumsorientert kunstformidling kan bidra til å redusere kvaliteten på ordskiftet, mens det på den andre siden vil være noen som mener at dette er et rimelig krav å stille til et sterkt offentlig finansiert kunstfelt.

Under NPU-konferansen 2018 vil formidlingsansvarlig fra Bergen kunsthall, Hilde Marie Pedersen, og daglig leder for Oslobiennalen, Ole Giskemo Slyngstadli, møtes for en ikke helt unødvendig prat om emnet. Subjekts egne kunstredaktør, Una Mathiesen Gjerde, vil moderere debatten. Vi stilte dem noen spørsmål i forveien, som ren oppvarming.

Una Mathiesen Gjerde er Subjekts kunstredaktør. (Foto: Jan Khür.)

Una Mathiesen Gjerde

Una Mathiesen Gjerde (25) er kunstredaktør for Subjekt. Hun har en master i kunsthistorie fra Københavns Universitet.

Hun jobber også som formidler ved Henie Onstad Kunstsenter og i Ekebergparken, og har tidligere vært kuratorassistent ved Kunsthistorisk Prosjektsenter. Hun har også studert noe fransk og økonomi.

– Hvordan oppfatter du språket rundt kunsten i dag?

– Variert. Hvordan man snakker og skriver om kunst avhenger i stor grad av mottageren. Det er imidlertid ingen hemmelighet at mange kunstinstitusjoner kunne vært tjent med å vie kunstformidling større oppmerksomhet.

– Ofte er språket som brukes i institusjonenes veggtekster, pressemeldinger og generell kommunikasjon utad preget av fagbegreper som ikke forklares, og ikke minst med referanser til noe som på ingen måte kan regnes som allmennkunnskap, men som omtales som selvfølgeligheter.

– Men gjør det noe, da, at kunstspråket er så vanskelig?

– Kunstspråket burde klare å treffe både bredt og smalt på samme tid. Det er klart at kunstfeltet, som alle andre fagområder, behøver et presist og rikt fagspråk, men dette burde ikke gå på bekostning av de som søker eller besøker kunstmuseer og andre visningsrom, på jakt etter kunstopplevelser og med ønske om å forstå og lære om kunsten.

– Vi er nødt til å kunne skille mellom hvordan vi snakker om kunst internt i kunstverden og hvordan vi kommuniserer ut til folket. Dette er viktig dersom kunsten skal kunne ivareta, og forhåpentligvis også styrke, sin aktualitet i storsamfunnet.

Ole Giskemo Slyngstadli er daglig leder ved Oslobiennalen. (Foto: Privat.)

Ole Giskemo Slyngstadli

Ole Giskemo Slyngstadli har i løpet av sin karriere jobbet med ledelse, utforming og etablering av flere ulike institusjoner og prosjekter i samtidskunstfeltet. Han vært prosjektleder for utviklingsprosjekter som bestillingen av det nye Munchmuseet, og har ellers lang fartstid i kunstfeltet som spesialrådgiver for Oslo kommune, brukerkoordinator for Nytt Munchmuseum, festivalsjef for Momentum — nordisk biennale for samtidskunst, kommunikasjonsansvarlig for Office for Contemporary Art Norway – OCA og informasjonssjef ved Henie Onstad Kunstsenter.

Slyngstadli har også vært redaktør for flere tidsskrifter. Han har en mastergrad i økonomi og ledelse, og er nå daglig leder for nye Oslobiennalen.

– Hvorfor er kunstspråket så vanskelig, og bør det «oversettes»?

– Jeg liker ikke spørsmålene. For det første så finnes ikke ett kunstspråk, det finnes bare godt og dårlig språk. Godt språk formidler innhold klart og tydelig.

– Imidlertid er det slik at det på alle fagområder finnes et fagspråk. Kunstfeltet er ikke noe unntak. Det visuelle feltet er i tillegg nettopp visuelt, og ikke verbalt, selv om det av og til kan være tekstbasert.

– Fagspråket oppfattes som vanskelig fordi fagfolk primært skriver og snakker til andre fagfolk. Spørsmålet mitt er; hva skal til for å snakke til stort publikum uten at det fremstår som belærende eller nedlatende — og om fagfolk over hodet fullt ut kan gjøre det. Skal vi få andre til å formidle for oss?

– Oslobiennalen skal ikke demokratisere kunsten, vi skal gjøre kunst i offentlige rom, den kunsten vi alle eier, mer tilgjengelig. Til dette arbeidet trenger vi formidlere og bindeledd.

Hilde Marie Pedersen er formidlingsansvarlig ved Bergen kunsthall. (Foto: Bergen kunsthall.)

Hilde Marie Pedersen

Hilde Marie Pedersen er kunsthistoriker med hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Hun har også lærerutdannelse fra Volda og Stord/Haugesund i bunn. Hun har lang erfaring som formidler, foredragsholder, lærer og skribent, og underviste i flere år i kunstteori på Kunstskolen i Bergen, og i kunsthistorie på Universitet i Bergen.

Siden 2007 har hun arbeidet som formidlingsleder i Bergen Kunsthall, hvor hun blant annet har startet prosjektene Unge kunstkjennere (2017) og Kunsthistorier (2014) — begge for å generere større interesse og forståelse for samtidskunst. Hun har også en rekke utgivelser om kunst bak seg.

– Hvorfor er kunstspråket så vanskelig?

– Kunsthistorie og -teori er et eget fagfelt, dypt fundert i egen teori, egne begreper og historie, slik de fleste fagfelt er. Da er det gjerne ikke så rart at det språket vi bruker om kunst tar utgangspunkt i den utdannelsen og det fagfeltet som vi er en del av.

– Språket er der for å lettere definere, drøfte og tilnærme oss det vi forsker på. Selv jobber jeg i Bergen Kunsthall, som er en institusjon som jobber med samtidskunst. Vi produserer de fleste utstillingene selv, og jobber tett med kunstnere i prosessen frem mot ferdig utstilling. Vi produserer flere kataloger i året knyttet til utstillinger, med det formål at vi er en del av en større debatt om kunst, noe vi også tenker våre utstillinger skal være. Tekstene vi gir ut til publikum gjennom vårt programblad er også preget av faget vårt.

– Ofte skrives disse i en tid hvor utstillingen ennå er under utvikling, og vi er midt i en prosess som handler om å ferdigstille kunstverk til utstillingen og å planlegge hvordan den skal se ut. Da kan et kunstspråk som i stor grad er tuftet på tanken om at kunst ikke lenger kan presiseres eller defineres innenfor det rent formale, underbygge det litt flytende og upresise i hvordan vi jobber med samtidskunst.

– Er det kanskje heller greit at kunstspråket er avansert?

– Det avhenger av konteksten. Og dette svaret var kanskje litt for lettvint. Men med mye sannhet. Hvem snakker vi til? Og hva vil vi med det som vi skriver? Som formidlingsleder arbeider jeg med formidling av samtidskunst til folk innenfor feltet og utenfor, til voksne og til barn, og tilpasser språket etter de ulike gruppene. Men fordi vi arbeider innenfor et eget felt med et eget språk er det jo viktig at dette språket læres vekk, at vi kan for eksempel gi barn og unge et verktøy for å kunne snakke om kunst. Og kunst må jo samtales om. Gjennom dialogen om kunst vokser forståelsen om kunst. For meg er samtidskunst et uttrykk for og av den verden vi lever i, og noe som kan åpne opp for diskusjoner og sider ved samfunnet man ikke har vært oppmerksom på, og kan derfor være et verktøy til å utvide vår horisont og se verden på nye måter.

– Det avanserte språket kan ofte være meningsfullt å bruke i en tilnærming til kunst, fordi det kan berøre ting som ikke er like lett å få frem i et mer direkte språk. Men det er klart, det kan også skape avstand i den forstand at det kan sees som utilgjengelig. Fordi man ikke skjønner teksten. Og vi vil jo ikke være utilgjengelig.

Artikkelen presenteres som et ledd av et betalt partnerskap i samarbeid med Norsk publikumsutvikling og NPU-konferansen 2018. Subjekt er mediepartner og co-produsent av årets konferanse. Ut oktober kan du få tak i rabatterte billetter via Ticketmaster, og også egne rabatter for studenter. Les mer om årets konferanse og se de foreløpige programmet her

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.