House og kirke

Faka henter ikke bare inspirasjon fra sørafrikansk house, men dessuten fra kirka

I kveld skaper de Pride-fest under et norsk kirketak, med en hærskare av andre sørafrikanske artister på Oslo World.

–  Vi vil begge beskrive oss som noen som eksperimenterer med sannheten.

De er Faka. En av hovedingredisene når Oslo World og Jozi Nights tar over Jakobs kirke i kveld, under konseptet «Mzansi Pride».

Faka er mye mer enn bare musikk og «performance duo», snarere en kulturell bevegelse fra Johannesburg.

Mindre kjent som Thato Ramaisa og Buyani Duma, men i internett-alder, her hvor alt handler om selv-representasjon, er de nok for de aller fleste kjent som alter-egoene Fela Gucci og Desire Marea, som sammen definerer Faka, «for faka sake».

Spirituelt, kunstnerisk

De debuterte en klubbnatt på et galleri i 2015, med presentasjonen «#WaitLorraine: A Wemmer Pan-African Introduction to Siyakaka Feminism». Samme år lanserte den etter hvert så populære hyllesten til den amerikanske countrysangeren Brenda Fassie, en kunstvideo med tittelen «From A Distance».

Året etter ble duoen definert av EP-lanseringen «Bottoms Revenge», en samling av gamle Gqom-Gospel-stykker, i tillegg til den mye omtalte live-installasjonen «The Factory», i forbindelse med et sex-show i et galleri.

Deres hybrid av praksis og utfordrende stil har gjort dem attraktive blant flere internasjonale festivaler, blant andre samtidskunstfestivalen i Berlin, Unsound-festivalen i Polen, Wien internasjonale kunstfestival, og den internasjonale appellen ligger trolig i duoens ikke-unnskyldende representasjon av svart queer-kultur i Sør-Afrika, en som omfavner interseksjonell rase, kjønn og seksualitet og spiritualitet.

Fakas hyllest til Brenda Fassie, «From a Distance»:

House og kirke

Tekstene i musikken deres kretser rundt alt mulig. Spirituell kjærlighet, om våre barndomsopplevelser, sex og makt.

– Vi henter inspirasjon fra ulike typer musikk, spesielt sørafrikansk. Kirka har påvirka oss gjennom våre formative år, og det har lagt igjen en sterk sonisk avtrykk i vår musikk,  sier Ramaisa.

Han og Dum er også inspirert av flere undersjangre til house, som Kwaito, en house-variant som oppstod i Johannesburg på 90-tallet, og som bruker afrikanske rytmer og samplinger, og Bacardi, også kalt «township funk», da det ble introdusert av DJ Spoko, og er en stil som fusjonerer hardtslående perkusjon og rytmer med kosmisk gjennomborende synther.

I tillegg til annen eksperimentell elektronika og house, er de også inspirert av nevnte Gqom, som kommer i form av «klikkete» konsonanter fra Zulu og Xhosa-språket som representerer en slående tromme, og oppstod i Durban, der duoen er fra.

Agressivitet som virkemiddel

Som artister, mener de det er viktig å ikke være redde for å uttrykke aggressivitet i LGHBT+-samfunnet.

– Aggressivitet er noe som vanligvis er mer demonisert når det blir uttrykket av mennesker fra en marginalisert gruppe, sier Ramaisa.

– Det er jo ganske merkelig, fordi verden er designet for å være aggressiv mot oss. Mens vi ser det som en bragd i det å overskride denne matrisen av aggresjon, føler vi også at det er viktig å forvente en viss type reaksjon, en som er spiselig, og konstruerer sinne, fra mennesker som er marginaliserte av samfunnet.

(Foto: Nick Widmer.)

Sørafrikansk pride i Oslo

– Faka er jo noe av det aller kuleste vi har booket til årets program, kanskje toppet av Nakhane, sier festivalsjefen selv, Alexandra Archetti Stølen, om hovedattraksjonen under Mzansi Pride, en hyllest til den vitale skeive musikk- og kunstscenen i Sør-Afrika, og blir å oppdage i kveld på Oslo World, i kulturkirken Jakob. Her er det sterke frihetskjempere, mennesker som med kunsten er med på å forandre verdensrom står i fokus.

– Publikum kan forvente at det blir tre helt forskjellige møter med en scene i full blomst, sier Stølen, som aller først ble hodestups forelsket i Faka, for så å oppdage pop-artisten Nakhane. Da var veien til å skape en helkveld dedisert til Sør-Afrikansk pride i Oslo kort:

– Nakhane beskrives av flere som en ung David Bowie, mens Moonchild Sanelly kommer så å si rett fra turne med Die Antwoord, og Faka lager kompromissløs og dansbar klubbmusikk. Ellers legger vi mye ressurser inn i å forvandle Kulturkirken Jakob til et klubblokale du ikke har sett maken til i Oslo, sier Stølen.

Oslo World i år har satt sammen en rekke begivenheter som belyser situasjonen i Sør-Afrika og knytter den opp mot Norge.

– Trass i at det er 14 000 kilometer mellom våre to land, har vi muligens mer til felles enn hva man tror. Mzansi Pride er en feiring av marginaliserte grupper, gjennom kunsten. Det er en påminner om at minoritetsgruppers frihetskamp bidrar med helt nødvendige, nye impulser – langt utover egne subkulturer og landegrenser, sier Stølen.

– Oslo World har dessuten aldri direkte samarbeidet med Oslo Pride og Skeiv verden. Når temaet for årets festival er frihet, var det helt naturlig for oss å få til ett stort prosjekt med disse to organisasjonene, som nettopp kjemper for et friere samfunn.

(Foto: Isende Lendlela.)

– Beundringsverdig skeiv musikkscene

I likhet med de aller fleste andre steder, har Sør-Afrika en lang, smertefull og komplisert historie med LGBTQI+-rettigheter. Homoseksualitet var kriminalisert under apartheid-regimet. Først i 1996 fikk landet en svært progressiv grunnlov som kriminaliserte diskriminering basert på for legning, for eksempel, og det ble innført felles ekteskapslov og  militærtjeneste ble tilgjengelig for alle personer som bryter med normer for kjønnsidentitet og seksualitet.

Likevel finnes det fremdeles stor kulturell motstand til personer av LGBTQI-orientering. Disse er lite synlige og blir ofte stereotypisk fremstilt. Men kultur vokser også under press.

– Artister, designere og aktivister i byer som Johannesburg, Durban og Cape Town har i senere år kommet med nye perspektiver på seksuelle identiteter og deres plass i den videre kulturen, forteller Stølen.

I prosessen ender de også opp med å kaste nytt lys over sør-afrikansk kultur, maskulinitets-idealer, musikalske tradisjoner og mote.

– Den skeive musikkscenen i Sør-Afrika er beundringsverdig og i stor utvikling. Det å sette fokus på Mzansi Pride kan sammenlignes med å sette fokus på andre store tendenser vi fra tid til annen opplever i samfunnet vårt. Mykki Blanco har blant annet laget en dokumentar til Vice om temaet, den anbefaler vi på det sterkeste som oppvarming til denne helkvelden i Kulturkirken Jakob, avslutter Stølen som lover en episk kveld i vente.

– Det er superkult at Jozi Nights skal være vertskap og binder kvelden musikals sammen.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.