Albumaktuelle Skrap skifter navn

I dybden av visdom

Simen Øvergaard
Simen Øvergaard
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Anja Lauvdal og Heida Johannesdottir, bedre kjent som Skrap, har mye på hjertet. Nå begår de både navneskifte og albumslipp.

– Det hadde kanskje vært morsommere om vi hadde møttes via en kontaktannonse i Adressa: «Ønsker eksperimentell samarbeidspartner», forteller Anja Lauvdal og ler.

Men som med mange andre kreative sjeler, var det på folkehøyskole. Der ble hun og makker Heida Johannesdottir kjent. I gehørsgruppa.

Her, foran oss, sitter de rundt et bord i oppholdsrommet i «Studio Paradiso» på Rosenhoff i Oslo. Lauvdal og Heida Johannesdottir, eller Skrap, som de også er kjent som. Begge er godt etablerte musikere og anerkjente for sitt arbeid innen eksperimentell jazz og improvisasjon. Og nå er de Skrap. Men det vil de ikke hete lenger. Tilbake til det om litt.

(Foto: Simen Øvergaard)

Forvitrer som alver

– Vi prata sammen om alt mulig, og startet ganske raskt å komponere sammen. Ikke minst lærte vi masse av hverandre, sier Johannesdottir.

Annonse

Senere førte dette til dannelsen av bandet Broen, sammen med Lars Ove Fossheim, Marianna Røe og Hans Hulbækmo. 12-personsorkesteret Skadedyr kom til på samme tid. Det har blitt samarbeid med mange forskjellige mennesker. Blant andre med Jenny Hval og Tuva Syvertsen, sistnevnte kjent fra Valkyrien Allstars. At de stadig vekk forbindes med andre artister, er også noe av at grunnen til navnebyttet.

– Ofte ble det misforståelser, skal vi tro Lauvdal.

Mange leter etter én artist, én genuin kunstner. Når hun og Johannesdotter nå velger å bruke sine  egne navn, blir det mer konkret. Men det betyr ikke at de to ikke vil fortsette å lage musikk sammen av den grunn.

– Skrap forvitrer, vi forsvinner som alvene forsvinner fra Midgard i «Ringenes Herre», fortsetter Johannesdottir. Hun smiler og imiterer alven Galadriel fra fantasy-klassikeren: 

– «We will diminish … and go into the West».   

(Foto: Kari Elise Mobeck)

Forgreninger mellom miljøer

Som Skrap har det blitt tre album. Det har også blitt bestillingsverk til Trondheim Jazzorkester og Only Connect Festival Of Sound, festivalen som beskriver at den byr på «preparering, spektralklanger, elektronikk, ensembler, installasjoner, performance, solister og maskiner i skjønn kontrast og forening».

– Er det også sånn i jazz- og de tilhørende miljøene, som i annen kunst og kultur her til lands? At det er store «kollektiv» eller «familier» og at samarbeid skjer på tvers av kunstneriske og musikalske uttrykk?

– Ja, men det spørs om det er riktig å kalle oss for jazz, selv om vi absolutt har vært innom sjangeren. Spesielt på den første skiva, forteller Lauvdal.

– Men i jazzmiljøet er det nok som i andre sjangre og miljøer. Ting er mer fragmentert enn før. Vi ser på jazz mer som en innstilling, en holdning. Og det er forgreninger mellom band og prosjekter. Broen var hovedprosjektet vårt og så bygde det seg videre ettersom man blir kjent med nye mennesker og miljøer. 

Johannesdottir legger til at hun har blitt kjent med mange også i billedkunstmiljøet.

– At ting blander seg i kunsten er positivt. Man ser mer rundt seg og får inspirasjon fra andre uttrykk enn bare i musikken.       

Hør albumet i sin helhet her:

I dybden av visdom

Det nye albumet har fått navnet «Atlantis». Det er stort sett spilt inn hjemme. I «jentestua», som de kaller det. Skrap har denne gangen fungert som komponister og produsenter og nok en gang har mange gjester stilt opp for å bidra:  

– Det er faktisk rørende …, sier Johannesdottir, og fortsetter:

– Alle som stiller opp. 

Når temaet kommer inn på musikken på det nye albumet øker iveren rundt bordet.

– Atlantis forsvant jo i havet. Er tittelen symbolsk på noen måte, eller bruker dere det bare som en fin tittel?

– Vi har gått i dybden på gammel visdom som har blitt oversvømt, forklarer Lauvdal.

– Det finnes mange eksempler på kunnskap, kanskje spesielt fra andre deler av verden, ikke-vestlige impulser som ikke har nådd gjennom i vår kultur. Det å skape lydlandskap som utfordrer lytteren har vært en idé. Mye av musikk og underholdning i dag bare leverer, og er lite utfordrende å høre på.

– Kan idéen om å utfordre lytteren sammenlignes med litteratur, da kanskje? At du som mottaker må skape egne bilder?

– Ja, akkurat, utbryter de i kor.

– Det er en god sammenligning.

Skraps siste album «Atlantis» kom ut 26. oktober. De står på scenen under navnet for aller siste gang på Victoria Jazzscene den 9. november, sammen med jazz-sekstetten Finity.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar